Bikubesong / Frode Grytten. Det Norske Samlaget, 1999. - 326s.

Bikubesong står på 25 norske forfattere-leselisten, og jeg er så utrolig glad for at jeg endelig tok meg tid til å lese den. Boka er en slags 'novelle-roman', siden hvert kapittel kan ses på som en novelle. Det går en rød tråd gjennom alle kapitlene, og selv om kapitelene står fint for alene, så er det likevel en sammenheng mellom historiene.

Handlingen foregår i Murboligen i Odda. Der bort det alskens mennesker med forskjellige skjebner. Vi følger de ulike beboerne i ett år, og i hvert kapittel møter vi en ny beboer. Det er utrolig interessant å se hvordan livene deres snirkler seg inn i hverandre på ulike måter, og at man får forklart deler av et øyeblikk en beboer opplever, når man leser et kapittel fra en annens beboers synsvinkel. Det er en fantastisk bok Frode Grytten har skrevet!

Bikubesong er i grunn litt trist. Mye av det jeg leser for tiden virker litt trist, føler jeg. Mennesket og dets ensomhet er tema som går igjen i bøkene jeg har lest den siste måneden, og Bikubesong er ikke noe annerledes akkurat der. Du kommer utrolig tett på karakterene i boka, og det er nesten slik at du kan kjenne hva de føler selv. Men Bikubesong er ikke bare trist selvsagt. Den er også utrolig underholdende og flott skrevet. Jeg likte spesielt godt kapittelet Prinsessa av Burundi. I tillegg var det flere kapitler som virkelig traff bra.

Tidligere har jeg lest kun Vente på fuglen av Frode Grytten (som forøvrig er ganske bra!), så det var på tide at jeg leste noe mer han har skrevet. Bikubesong var så fengslende at jeg leste den ut på en kveld. Anbefales!