Liker De Brahms ... / Francoise Sagan. Gyldendal, 1960. - 134 s.

En eldre kvinne er i ferd med å forlate elskeren sin til fordel for en yngre mann. Kanskje er det i søken på noe nytt, hvert fall virker det som hun ønsker å endre livet sitt. Den eldre elskeren er ikke spesielt hensynsfull, han tar selv flere yngre elskerinner og virker til tider å ikke bry seg om vår hovedperson. Akkurat i det øyeblikket kommer for å forlate den eldre elskeren og tre inn et nytt forhold med den yngre, snur hun og vender tilbake til han som gang på gang skuffer. En vemodig kjærlighetshistorie, med andre ord.

Andre bøker av Francoise Sagan på bloggen:
Vel møtt, vemod.

En interessant uke

Denne uken har jeg vært på et interessant seminar. Jeg har lært om konservering, kulturminner, samlingsforvaltning og museumsvirksomhet. Det ligger litt utenfor det som egentlig er mitt fagfelt, men innenfor noe jeg gjerne skulle jobbet med. Jeg har lært mye og det har vært fint å få et innblikk i noe jeg synes er veldig spennende og morsomt. 

Vi har vært på Trøndelag folkemuseum, Sverresborg. Besøkt konserveringsverkstedet, hvor jeg fort innså at det å være konservator kan være så mangt. Objekt, papir, tekstil, maleri, møbel, og så videre. Hvert eneste materiale krever sin spesifikke kompetanse og plast er et materiale de stadig trenger kompetanse om, blant annet. Det er da man innser hvor komplekst og utfordrende en slik jobb er. Som de sa; det de ikke kan, det gjør de ikke. Det var også interessant å høre om hvilke tanker de har om bevaring og levetiden til objektene de konserverer. Det er lett å tenke at meningen er at de skal vare evig, men her snakker vi om å få gjenstandene til å holde seg hvert fall til neste generasjon. Det er vel heller urealistisk å tenke at ting skal vare evig, uansett. 

Et bilde jeg tok på utsiden da jeg gikk til museet. Husker dammen så godt fra barndommen. En gang i tiden har jeg til og med spilt konsert på Sverresborg (noe jeg har til felles med blant andre Bruce Springsteen, DumDum Boys, Elton John, haha!). Det begynner å bli noen år siden nå.

Gertrud / Hjalmar Söderberg. Atrium, 2012. - 175 s.

Söderbergs Gertrud kan minne om Ibsens Nora. Begge føler seg fanget av det småborgerlige livet de lever og ønsker seg noe annet. Mens Nora sliter med det å forlate familie og hjem, er både tanken og det å ta valget lettere for Gertrud. Hun ønsker å leve livet sitt på egne premisser, men det er ikke så lett. Hun dras mellom eksen, ektemannen og elskeren – og seg selv. Dette var Hjalmar Söderbergs debut som dramatiker, og han klarer som vanlig å skape en helt spesiell stemning. Söderberg er virkelig en forfatter jeg anbefaler alle å lese noe av.

Andre bøker av Hjalmar:

Den alvorlige leken.
Doktor Glas.
Aprilviolerna.
Blom.

Emma / Jane Austen. Penguin Books, 2012. - 486 s.

Å lese en bok av Jane Austen har blitt en slags tradisjon de siste tre-fire årene. I 2015 leste jeg Sense and Sensibility, i 2016 Stolthet og fordom, og i fjor leste jeg Persuasion. I år var det altså Emma som sto for tur. Emma er en vakker, intelligent og rik dame som liker å blande seg inn i andres kjærlighetsliv. Det går ikke alltid like bra og i løpet av boka lærer Emma en lekse eller to om å stikke nesen sin der den ikke hører hjemme. Hun er ganske godt likt, men om det er på grunn av hennes status i samfunnet eller hennes personlighet, er ikke alltid godt å si. Tror enkelte nesten finner henne litt skremmende. Man kan vel si at hun er litt arrogant også, og trør definitivt feil et par ganger i løpet av boka. Likevel merker jeg at jeg heier på henne og ønsker at det skal gå hennes vei, – og at hun tar lærdom av sine feil, noe hun også til en viss grad virkelig gjør. Jeg liker Jane Austen godt. Det er mye humor, kjærlighet og fin stemning i bøkene hennes.

Andre bøker av Austen omtalt på bloggen:
Stolthet og fordom.
Persuasion.

In Conclusion, Don't Worry About It / Lauren Graham. Ballantine Books, 2018. - 64 s.

Lauren Graham er nok en favoritt hos mange Gilmore Girls-fans, jeg er intet untak. Da jeg kom over denne lille boken fristet det å få lest den. Jeg har ikke lest så mye av Graham tidligere, kun Talking as Fast as I Can, men jeg liker både dama og skrivestilen. Dessuten har In Conclusion, Don't Worry About It et fint budskap. Boka er basert på en tale Graham holdt på sin gamle high school, hvor hun snakker om det å finne seg selv, det å bekymre seg for fortid, nåtid og fremtid, det å huske at selv om du ikke er helt der du vil være i dag, så er det ikke farlig. Ting ordner seg som regel. Dessuten, tenker jeg, at det man har drømt om eller forestilt seg, trenger ikke å være det man egentlig ønsker seg eller vil ha. Men altså: don't worry!

Andre bøker av Graham:
Talking as Fast as I Can.

Ting å gjøre i uke 39

Vi går inn i den siste uka i september. Det er nesten litt utrolig å tenke på. Tida flyr avgårde og jeg aner knapt hvor dagene blir av. Ting og hendelser som har vært langt fremme i tid, noe man har sett frem til lenge, er plutselig ikke fremtid, men nåtid. Dagene mine er ganske tettpakket, det er mye jeg skal rekke og tiden strekker ikke helt til. Det passet dårlig å være syk stort sett hele forrige uke (når passer det egentlig å være syk?) og sykdommen henger fortsatt litt igjen. Heldigvis har jeg det ganske bra for tiden, trives med hverdagen og livet. Føler at jeg mestrer både det å være mamma, student og menneske (men er langt i fra ferdig utlært!). Gleder meg til tiden som kommer, samtidig som jeg klarer å sette pris på det som skjer her og nå. Det er ikke alltid like lett og hver dag er selvfølgelig ikke like bra. Hvordan jeg føler meg varierer jo i løpet av en dag og ingen dager er like, men stort sett kjenner jeg på en stor takknemlighet for det livet jeg lever. Det tunge, og det man må kjempe seg gjennom eller kjempe for, er verdt det til slutt. Det som betyr noe, må man ofte kjempe litt for, tenker jeg. Det var dagens lille statusoppdatering fra meg.

Nå over til det jeg vil gjøre denne uken:

• delta på et seminar
• ha hjemmespa, ta litt ekstra godt vare på meg selv
• legge meg i god tid (jeg blir jo vekt et par ganger i løpet av natta, så å legge seg tidlig er viktig)
• lese ferdig Tyngen og nåden av Simone Weil
• hente reserverte bøker på biblioteket
• skrive og levere en oppgave i et fag
• se en ny episode av Vanity Fair på NRK
• gå fine trilleturer (må nok pakke oss godt inn i regntøy, skjerf og lue hvis dette harde høstværet fortsetter)
• prøve å ikke overanstrenge meg og si ja kun til de tingene jeg virkelig vil (dette er noe jeg prøver på hele tiden, men det blir enda viktigere nå som dagene våre er så travle som de er)
• drikke masse te – som alltid!
• spise lunsj med en venninne

og sikkert en haug med andre ting.

Føler litt at disse listene blir ganske like hver uke. Noe gjør man jo hver uke, kanskje til og med hver dag. Det var muligens derfor jeg sluttet å skrive listene i fjor. Et alternativ hadde vært å ha tema på hver ukesliste, men det krever en del planlegging og tid. Hva tenker dere? Fint å lese eller kutte ut?

Håper dere får en fin uke!

Årets høstfarge

Årets høstfarge, hvert fall på neglene: Stop, drop & shop fra Essie, en nydelig bærfarge. Essie har virkelig mange fine farger! God kvalitet på neglelakken er det også. Denne tror jeg er limited edition (et tåpelig påfunn, spør du meg), men er kanskje å oppdrive fortsatt likevel. Sammen med min sennepsgule kåpe, rutete skjerf og blå alpelue, kommer jeg til å føle meg meeeeeget elegant i høst.  Neglelakk gjør underverker og det er godt å føle seg litt mer oppegående og normal etter en uke med sykdom. Nå venter studier, litt mer rekonvalesens og litervis med te. Været ute er mildt sagt variabelt, til tider ganske kaldt og hustrig, og jeg er fortsatt frossen inn til beinet etter en liten bytur i morges. 

Kveldens kåpe

Kilde 1 & 2.

Hvor nydelig er ikke denne rosa kåpen fra H&M? Hadde ikke sagt neitakk til å ha den hengende i skapet – og brukt den selvsagt!– selv om rosa egentlig ikke er en farge jeg har brukt så mye tidligere. Men denne var fin! Fint med litt farge nå som vi går mot mørkere tider.  Myk og god og varm.  Perfekt!

Grunnleggende plantediversitet / Kathleen Rani Hagen. Oktober, 2018. - 220 s.

Jeg fortsetter med omtaler av bøkene jeg leste i bloggpausen og i sommer. Neste bok ut er Grunnleggende plantediversitet av Kathleen Rani Hagen. Jeg har lest bloggen hennes og fulgt henne på instagram i ganske mange år allerede, så jeg var nysgjerrig på boka hennes da den kom tidligere i år. Hagen skriver godt, og ja, det er til en viss grad en typisk kjærlighetsfortelling, men det gjør ingenting. Det er også mye annet som gjør at Grunnleggende plantediversitet skiller seg litt fra andre kjærlighetsfortellinger. Kanskje skal man uansett ikke ha så mye fokus på at den handler om kjærlighet og forelskelse. Også naturen, det å gro, det å finne noen og så miste, å lete etter ord, er sentralt i boka. Jeg likte den passe godt og kommer helt sikkert til å lese mer av Kathleen Rani Hagen – hvis/når hun gir ut flere bøker.

Vi spring ikkje slik vi sprang / Gjertrud Langva. Samlaget, 2018. - 152 s.

Ooh, creepy. For en lettskremt sjel som meg, så var denne på grensa til for ekkel og skummel til å lese rett før leggetid. Du vet du er pysete når du skvetter av at babyen, som ligger i senga si vedsiden av senga di, sukker i søvne. Eller så er kanskje bare Gjertrud Langva sabla god til å beskrive og å skape den rette stemninga. Litt Hans og Grete-aktig. En miks av eventyr, virkelighet og sagn, og det er vanskelig å skille real life fra fantasy. Hva skjedde egentlig med mor og far?

Earl Grey Cream

En av teene jeg kjøpte på Majorstuen te og kaffe, var Earl Grey Cream. Earl Grey er jo en ganske klassisk og sikker teblanding å gå for, man bommer sjeldent. Som navnet ymter om, så har denne versjonen noe ekstra: cream, for å si det på godt norsk. Det er en stort te med bergamotolje, kremessens og bjørnebærblader. Teblandingen er ganske søt og jeg synes den har et snev av karamellsmak over seg – uten at det blir for dominerende og uten at teen faktisk inneholder karamell. Det er nok bare kremessensen som lurer meg. Siden teen er så søt, passer den antageligvis ikke så godt til et søtt kakestykke (eller andre søtsaker), det kan fort bli for mye av det gode. Men Earl Grey Cream fungerer fint alene, eller sammen med mindre søt mat, vil jeg tro. Jeg liker denne godt og den er perfekt å drikke på kveldstid, lun og god.

Zero K / Don DeLillo. Picador, 2016. - 288 s.

Zero K handler om Jeffrey Lockhart, hans søkkrike far, Ross Lockhart, og hans idéer, en døende stemor og drømmen om et evig liv. Ross drives ikke av et ønske om å tjene seg søkkrik på folks ønske om å bli gjenopplivet og få evig liv, han drives av kjærligheten til kona Artis. Jeffrey er uenig i det faren gjør, han er mer opptatt av å leve her og nå.

Jeg ville så gjerne like boka, men jeg klarte aldri å komme helt inn i historien. Språket er godt, historien er fascinerende på et vis, men likevel synes jeg det store deler av boka bare er ord, lite handling. Kanskje var det feil tidspunkt å lese den på, hvem vet. Skal prøve meg på litt mer Don DeLillo i fremtiden, tror egentlig jeg liker stilen hans. Jeg leste Zero K i mai og nå fire måneder etterpå husker jeg fint lite av hele boka. (Heldigvis noterer jeg litt på Goodreads.)

Ting å gjøre i uke 38

I uke 38 vil jeg prøve å nyte høsten, de nydelige fargene, regnet som slår mot ruta, sola som skinner innimellom, den friske lufta. Drikke mye te, lese mye. Jobbe godt med studiene på arbeidsdagene mine. Møte venninner til lunsj. Kjøpe ny ansiktskrem til meg og strømpebukse med anti-skli til babyen. Dra på kontroll på helsestasjonen. Tilbringe kveldene i sofaen, med en episode Gilmore Girls  og en stor kopp te. Skrive om en te eller to her på bloggen, kanskje en bokanmeldelse også. Gå rolige trilleturer med te i termoskoppen. Ha et møte om masteroppgaven. Prøve å nye dagene her hjemme med babyen, noen dager er tyngre enn andre og da må jeg jobbe litt ekstra med å få hodet til å henge med. Dra en tur til byen. Hente reserverte bøker på biblioteket. Høre mye på radio, Ekko på P2 og Perler fra Platearkivet, og podcast, favoritten for tiden er Ida med hjertet i hånden. Ta litt mer avstand fra sosiale medier, kjenner jeg savner tiden hvor jeg ikke lot meg påvirke så mye av hva andre gjorde, må finne litt tilbake til mitt eget igjen, gjøre ting fordi jeg selv vil. Ta litt mer vare på meg selv, slappe av og ha det fint.

En ettermiddag om høsten / Mirjam Kristensen. Oktober, 2006. - 218 s.

Jeg leste En ettermiddag om høsten i mai og et eksemplar av boka ble også med meg hjem fra Forlagenes store boksalg. Se på det omslaget! Nydelig. 

Hva gjør du når ektefellen din sporløst forsvinner? Rakel og Hans Olav er på ferie til New York. Plutselig forsvinner Hans Olav mens de er på Metropolitan. Ingen spor, ingenting har han etterlatt seg. Rakel går litt rundt som i søvne, desperat etter å finne ut hva som skjedde med han. For han kan jo ikke ha forsvunnet frivillig! Mirjam Kristensen skriver fint om handlingslammelsen, savnet og sjokket man gjennomgår når noen forsvinner så brått uten spor. Litt ubehagelig lesning er det også, spesielt når Rakel desperat tviholder på håpet og i øynene til de få hun får hjelp av, lyser tvilen. Hvordan klarer man å leve uten å vite hva som egentlig skjedde? Hvordan skal Rakel klare å akseptere at Hans Olav kanskje forsvant frivillig?

Oslo, del 7: Litt shopping

Annet enn te og bøker hadde jeg ikke planlagt å kjøpe så mye i Oslo. Selv om jeg gikk på Karl Johan og i Bogstadveien, gikk jeg sjeldent inn i butikker og det var i grunn ingenting som fristet. Jeg hadde mine mål og ting jeg ville bruke penger på, selv om ingen av innkjøpene var planlagt ned til detalj. Bortsett fra teen, jeg hadde på forhånd valgt ut noen sorter jeg ville kjøpe. Nå har jeg gitt meg selv shoppestopp for en periode. Godt for både økonomien og sinnet, tror jeg, etter en slik shoppingrunde. Man kan fort få litt bismak i munnen når man er litt for generøs med pengebruken, kjenner jeg. Nå har jeg heldigvis mye å se frem til og glede meg over etter Osloturen. Ikke bare materialistiske ting, men også opplevelser og minner. Og det jeg har brukt penger på, er jo det jeg liker og elsker her i livet.

Dette er noe av det andre som fikk bli med hjem (og det fant jeg stort sett hos bokhandlerne jeg var innom og hos Sprell):

En haug med postkort. Gleder meg til å skrive og å sende alle disse!

Tre magneter: to med motiv av Munch, og en bokrelatert.


Babyen handlet også litt (med hjelp fra mor, hehe):  to kopper, en med Lille My og en med Elsa Beskows blomsterbarn.
I tillegg kjøpte jeg et trykk av Ung kvinne på stranden av Edvard Munch.

Oslo, del 6: De andre bøkene som ble med hjem

Jeg besøkte fire bokhandlere mens jeg var i Oslo. Tre av de fire sto høyt oppe på prioriteringslisten, mens den fjerde, Eldorado/Norli, ble en bonus. (Den glemte jeg å ta bilde av, forresten.) Jeg fikk lagt igjen noen kronasjer hos Bislet bok, Sagene bok & papir og Tronsmo. Dette er det som ble med hjem:

The Member of the Wedding av Carson McCullers, Mothers av Jaqueline Rose, Transit av Rachel Cusk, Sand, vind og stjerner av Antoine de Saint-Exupery, Things I Don't Want to Know av Deborah Levy og Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector.

Bokhylla har fått ganske mange nye medlemmer de siste månedene, og jeg kjenner litt på at det kanskje er på tide å benytte seg litt av biblioteket snart igjen. Samtidig er det fint å lese så mye fra sin egen boksamling!

Ny hobby

Å fotografere fine bokhandlere jeg stikker innom. Litt vanskelig å få fine bilder, men altså, det er ikke poenget. Poenget er å dokumentere hvor jeg har vært.


Sagene bok & papir.

Tronsmo bokhandel.

Bislet bok.
Snart kommer et innlegg om resten av bøkene jeg kjøpte i Oslo!

Oslo, del 5: Bildedryss fra Botanisk hage

Botanisk hage! Et selvsagt sted å besøke når man er i Oslo. Finere og roligere sted skal man lete lenge etter. Jeg har snakket litt om Oslos mange grønne lunger, dette må jo være den største og fineste. Jeg tror vi lar bildene tale for seg uten videre kommentarer: