Påsketeselskap

Denne uken inviterte jeg noen venninner til et lite påsketeselskap. Det er ikke alltid like lett å få til å møtes i en travel hverdag, men desto hyggeligere når man faktisk møtes. Vi spiste lavendelkjeks, Earl Grey-kjeks og drakk ganske mange liter med påskete, blant annet fra Te og kaffehuset. Tiden fløy avgårde, som den ofte gjør i godt lag. I bakgrunnen surret koselig musikk og skravla gikk. Fint!


Tulipanene fra forrige uke begynte å se litt slitne ut.  De holder fortsatt stand, men har fått selskap av noen litt mer friske.


Noen av de beste og enkleste kjeksene there is! Noen med lavendel, noen med Earl Grey.  De falt i smak hos gjestene også, heldigvis.

Definitivt noe som skal gjentas!

Favorittbøker: C

Inspirert av Hedda tenker jeg å gå gjennom alfabetet og skrive om mine favorittbøker. Jeg tar utgangspunkt i bøkene jeg har på Goodreads og prøver å finne fram til den boka jeg husker jeg likte godt, som jeg fortsatt husker noe av og som jeg har gitt høy rating på Goodreads.

Jeg må legge til at dette ikke er en fastsatt kåring og ordet 'favoritt' må tas med en klype salt.  Jeg leser en del bøker i året og det er helt umulig å velge seg én favoritt for hver bokstav. Mange bøker er ikke sammenlignbare og gir deg noe på hver sin måte. Dette er mer en mulighet å skrive om de bøkene jeg har likt veldig godt, og jeg kan sikkert fortsette å skrive om en bok for hver bokstav i alfabetet resten av livet. Dukker alltid opp nye kandidater.

Nå er det tid for C!

Valget av bok på C var ganske enkelt. Jeg hadde vel to bøker på Goodreads som jeg hadde gitt 5 stjerner: The Color Purple av Alice Walker og A Christmas Carol av Charles Dickens. (Goodreads tar ikke hensyn til A og THE når de alfabetiserer etter tittel.) Jeg likte A Christmas Carol godt, men det var The Color Purple som jeg følte for å fremheve. En liten omtale av boka ble publisert i fjor rett etter at jeg leste den, og da skrev jeg blant annet:

Vi befinner oss i Georgia, USA, på 1930-tallet. Det er misbruk, vold, forferdelig kvinnesyn, rasisme og en del annen dritt man må forholde seg til. Det er absolutt ikke lett å være afroamerikansk kvinne eller farget i det hele tatt. Boka består av mange brev skrevet fra hovedpersonen Celie til gud og senere til søsteren Nettie, og brev skrevet til Celie fra Nettie. Celie skriver og staver som hun uttaler ordene. Mangelen på skolegang synes tydelig i brevene, men utover i boka forbedres også formidlingsevnen hennes etter hvert som hun blir eldre. Det kan være litt vanskelig å henge med på i begynnelsen, men det går seg fort til. Mens Celie forblir i Georgia stort sett hele sitt liv, reiser Nettie til Afrika for å misjonere. I brevene til hverandre forteller de om livene sine og brevutvekslingen varer i over 30 år.

Det starter ganske voldsomt og man får inntrykk av at dette er en bok fylt med elendighet. Det viser seg å være feil, eller hvert fall delvis feil. Jeg skal ikke røpe noe særlig av handlingen, men The Color Purple handler først og fremst om kjærlighet, synes jeg. Om fellesskap, vennskap og søskenkjærlighet. Men den tar også for seg store mer ubehagelige tema som rasisme, kjønnsroller og vold.

Jeg skrev også at hvis du skulle lese to bøker i år, så burde det være Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin og The Color Purple – det står jeg for enda. Det frister veldig å lese begge bøkene igjen i år. Spesielt nå som jeg har min egen utgave av Håndbok for vaskedamer stående i bokhylla.

Tidligere favorittbøker: A, B.

Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas. 1947/2006. Aschehoug: 206s.

En anonym kvinne treffer en anonym mann og blir med han hjem. Vi får noen glimt av mannen, som gjennom hele boken beskriver kvinnens oppførsel innimellom. Men det er hun vi blir best kjent med. Hun forteller om et liv i fattigdom, elendighet og ensomhet. Sentrale tema i Av måneskinn gror det ingenting er abort, kvinners råderett over egen kropp og skam. Vår fortellerstemme har levd et ganske forferdelig liv. Det er vanskelig og nesten forstyrrende å lese. Hun kan virke på grensen til gal, spesielt når hun snakker om sin store kjærlighet Johannes, men likevel har hun veldig mange viktige poeng og kommentarer. Absolutt ikke en hyggelig fortelling, men veldig sterk og aktuell selv idag.

"Jaha, de kan værsågod forby oss å ta det vekk, i moralens og bibelens navn! Men samtidig så tvinger de oss til å ta det vekk, i moralens og bibelens navn!" s. 106.

Påske-te

Denne teen gjør meg så glad! Frisk og god i smaken, og pakningen er i en skikkelig gladfarge. Påske-te fra Te og Kaffehuset er en svart te med sitronskall, ananas, papaya, blå kornblomst, eplebiter, guava og aroma. Jeg synes den både lukter og smaker himmelsk. Perfekt nå rett før påske og når det begynner å bli varmere i været. Denne finnes også som grønn te, men den har jeg ikke smakt.

Jeg gikk fra generelt vårmodus til påskemodus i løpet av forrige uke. Diverse merkelige kyllinger befinner seg over hele leiligheten; hovedfargen på det meste for tiden er gul; og påsketedrikkingen er i gang for fullt. Jeg gleder meg veldig til påskeferie, selv om jeg har en del jeg skal gjøre før jeg kan ta ferie. Noen synes kanskje det er litt tidlig med påske, og det er jo forståelig. Men jeg er sjeldent mye hjemme i påskeferien, så synes det er fint å ha litt påskeadvent. Det er ekstra fint når humøret blir tjue hakk bedre.

En omtale av en annen påskete kommer om ikke så alt for lenge!
Flere 'påsketeer': Green Tea Mandarin & Orange

Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag av Chimamanda Ngozi Adichie. 2017. Gyldendal: 64s.

Ikke alt som er like relevant for Norge, og jeg synes noe av det hun skriver strider litt i mot hovedbudskapet. For eksempel, hvis en kvinne ønsker å ta mannens etternavn, så burde hun gjøre det fordi hun vil gjøre det, ikke fordi hun føler hun må. Og hun burde heller ikke ikke ta mannens etternavn, hvis hun egentlig vil, bare fordi hun tror det er feil å ønske det. Jeg tror jeg er veldig opptatt av at folk skal få gjøre som de vil, innenfor rimelighetens grenser selvsagt, og det å si at man ikke kan gjøre sånn eller sånn, selv om man har lyst, fordi det ikke er "feministisk" nok – det blir feil for meg. 
Man må lære at begge ting er lov og at det finnes andre muligheter enn de man tradisjonelt har fått presentert, tror jeg. Og det er selvfølgelig viktig å kjempe for disse mulighetene.
Ellers er jeg veldig enig i mye av det Adichie skriver.  Med andre ord: en veldig viktig liten bok. Les den.

Min uke 12

Jeg kommer ikke over disse tulipanene, så vakre. Spesielt når de bader i sollys.


Veldig typisk scenario denne uka: te og bok. Hvert fall te.
Lesingen gikk det litt trått med i ukedagene, i helga derimot! Sidene bare flyr avgårde.


I går var det Earth Hour, og selv om vi kom på det lovlig sent, så fikk vi deltatt litt.  Mer Earth Fortyminutes+.

Annet fint denne uka:
- Disposisjon til master er skrevet. Selv om den garantert kommer til å endres, er det godt å ha skrevet ned noen tanker om hvordan oppgaven muligens kommer til å se ut.

- Påskete! Lageret har blitt fylt på enda litt mer, og i dette øyeblikk lukter det friskt av appelsin i hele leiligheten.

- Den store bunken med bøker fra biblioteket, alt fra Van Gogh til Jens Bjørneboe til Cora Sandel til Don Quijote.

- Ring inn musikken, Inn i musikken og Perler fra platearkivet (eller plater fra perlearkivet som jeg bruker å si), tre av mine favorittprogram på radio. Gjør studeringen (eller en vanlig hverdag) litt hyggeligere.

- Podcast på øret når jeg legger meg. Favorittene for tiden er You must remember this, EKKO og Vår daglige Beatles. Jeg hører også av og til på Lore, men riktig nok ikke rett før jeg legger meg. #lettskremt

- Har jeg nevnt gule tulipaner??? ;)

Gooood søndag!

Skillingen og drømmen av W. Somerset Maugham. 1919/1950. Cappelen: 208s.

Skillingen og drømmen er løst basert på maleren Paul Gauguins liv, og handler om Charles Strickland, en engelsk maler som forlater kone og hjem i England for å bosette seg i Paris. Da Strickland forlot sitt gamle liv, var han tidlig i førtiårene og uten særlig maleerfaring. Han blir ikke tatt alvorlig som maler mens han lever, han søker dog ikke etter berømmelse, og han er generelt sett en lite hyggelig mann. Den svevende livsstilen hans fører han til slutt til Tahiti, hvor han ender sine dager. Fortellerstemmen er en navnløs bekjent av Stricklands kone og etterhvert bekjent av Strickland selv. Det er en slags romanbiografi over Stricklands liv, hvor forfatteren flere ganger henvender seg til leseren. Maugham skriver godt om kraften som driver kunstnere, en kraft som til tider kan se ut som galskap for utenforstående, og som gjør at man på mange måter blir blind for sin egen elendighet.

Vår

.... vel, nesten.

I går gikk været gjennom Vivaldis fire årstider, og idag ligger det et passe tykt lag med snø på bakken, og det fortsetter å lave ned. Jeg har fått årets første forkjølelse av typen "du må ikke tro du skal få gjort noe idag!!!". Jeg må bare understreke at det virkelig ikke er synd på meg, jeg har det ganske fint. Jeg drikker påskete fra Te- og Kaffehuset, titter med jevne mellomrom bort på de gule, fine tulipanene jeg kjøpte her om dagen, og jeg har planer om å ligge på sofaen og lese Nancy Drew etter at jeg har skrevet ferdig disposisjonen til masteroppgaven min. Litt jobbing, og så masse avslapping etterpå.

Humøret er på topp fordi: snøen kommer til å smelte, forkjølelsen kommer til å slippe taket og plutselig er det skikkelig vår!
LagreLagre

Arv og miljø av Vigdis Hjorth. 2016. Cappelen Damm: 343s.

Vigdis Hjorth er ikke akkurat en ukjent forfatter for meg, men likevel har jeg lest veldig lite av henne. Jeg leste Anne + Jørgen er sant da jeg var barn, og i voksen alder har jeg kun lest 30 dager i Sandefjord. Begge bøkene har jeg likt godt og det forundrer meg litt at jeg ikke har fått lest mer av Hjorth enn det jeg har. Hun skriver godt og bøkene er lettleste, det vil si at språket flyter så godt at sidene bare suser avgårde. Arv og miljø er intet unntak. Jeg er usikker på hvor lang tid det tok meg å lese boka, men det er ikke snakk om mange timer. Jeg begynte å lese og plutselig hadde jeg lest 217 sider. Det er en sår og vanskelig historie som fortelles. Det å ikke bli trodd av sin egen familie er ikke lett. Hjorth forteller Bergljots historie på en utsøkt måte; det er ubehagelig, uten å være for ubehagelig. Anbefales virkelig!

Kryss på: 30 bøker fra egen bokhylle, 10 norske forfattere, leseutfordring 2017.

Lipton Yellow Label

Jeg kan ikke huske sist jeg drakk Lipton Yellow Label og det er ikke en av mine favoritter. Det er en helt grei svart te som jeg godt kan drikke av og til, men jeg foretrekker nok Earl Grey og lignende.

Jeg synes den lukter som og har en ettersmak av gress. Det ødelegger ikke nødvendigvis tesmaken, men det gjør at teen ikke går helt opp hos meg. Likevel var det et fint gjensyn med en te det er lenge siden jeg hadde i tekoppen sist, og det hindret meg ikke i å drikke nesten en hel kanne alene. Ooops.

Lukta minner meg om slåttonn og gressklipping på sommeren.
Og dét er hvert fall ikke negativt!

The Wizard of Oz (1939)

For en stund siden så jeg endelig The Wizard of Oz! Jeg leste boka for noen år siden, men så altså ikke filmen før i år. Jeg husket egentlig ganske lite av boka, så spørs om jeg skal ta meg tid til å lese den igjen snart. Men tilbake til filmen!



Tullete, fin, morsom, spennende og klassisk! Du vet jo at det går bra til slutt, men man skal ikke undervurdere The Wicked Witch of the West. I'll get you my pretty! And your dog too!


Yes, yes they do.


via GIPHY

En veldig ung og vakker Judy Garland, og Somewhere over the Rainbow, waaay up hiiigh.


via GIPHY


via GIPHY


via GIPHY
Det er virkelig noe spesielt med The Wizard of Oz og gamle Hollywood-klassikere. Anbefales!

Min uke 11

Uke 11 har vært full av kontraster, spesielt på værfronten.
Mens dette bildet ble tatt, høljet regnet ned.

På lesefronten har det også vært kontrastfylt:
Donald-pocket, Sult, The Cat in the Hat og Arv og miljø har blitt lest i løpet av uka.


Og da dette bildet ble tatt, snødde det. Hodet mitt sier vår, så inne har vi laget påske- og vårstemning, med vår- og påskete, gul duk og gul mummikopp. Nå mangler det bare noen gule blomster ...



Været har altså vært mildt sagt varierende. Lørdagsmorgen våknet vi til flere cm med nysnø, som selvfølgelig smeltet bort i løpet av dagen. Idag er sola på besøk og det ser ut til å bli en fin vårdag.

Annet fint denne uka:
• Å finne den nye tekannen på Fretex. Fantastisk fin farge!

• Rydding i kjøkkenskap og ordning av nytt tehjørne. Det var veldig godt å få ryddet litt i skapene, flyttet på ting og i det hele tatt gjøre kjøkkenet mer brukervennlig.

• Jeg har endelig fått kjøpt eføy, og ringblomsteksperimentet mitt ser ut til å gå bra; flere av frøene spirer.

• Påskete! Anbefaler virkelig den fra Te- og kaffehuset i Trondheim (skal skrive mer om den senere.)

• Sen lørdagsfrokost med rundstykker og Popquiz. Før det hadde jeg hatt en laaaang morgen med NRK Klassisk, Arv og miljø av Vigdis Hjorth og en stor kanne te.

• Vi har endelig begynt på en ønskeliste til bryllupet, men sliter litt med å finne ut hva vi ønsker oss. Noen forslag? Hvor går grensene både økonomisk og antall ønsker? Er det innafor å ønske seg en bok om kunsthistorie til rundt tusenlappen?

Og så et spørsmål til dere: Er det noe dere vil jeg skal skrive om? Eller gjøre annerledes her på bloggen? Jeg kommer jo til å skrive om det jeg føler for å skrive om, selvsagt, men det er fint å høre om dere har noen ønsker. Det er en del som titter innom bloggen, men det er ikke alltid det legges igjen kommentarer, så da er det fint å høre innimellom om det er noe dere savner.

Nytt i CD- og bokhylla

Noen må stryke påskeduken, tror jeg.

Tro det eller ei: nye bøker og en CD har funnet veien inn i mitt hjem. Merkelig.

Noe av det beste med campus er bokhandelen. Det er mye rart der, men å snoke i hyllene med pensum for de som studerer litteratur, kunst eller musikk er spennende! Slikt har de ikke på Gløshaugen. Som regel bruker jeg ikke å kjøpe noe der, men det er alltid morsomt å ta en titt på utvalget. Det hender jo man kommer over noe spennende, akkurat som jeg gjorde her om dagen:

To av Dostojevskis bøker til nedsatt pris! Jeg er ikke særlig vanskelig å be når det kommer til russiske forfattere. Jeg og Dostojevski har blitt bedre venner med årene, men vi har et litt turbulent forhold, det skal sies. Uansett! Brødrene Karamasov og Krótkaja fikk bli med og jeg gliste hele veien hjem.

I tillegg har jeg fått tak i Talking as fast as I can av Lauren Graham, som jeg gleder meg veldig til å lese. Vil tro den er spennende for enhver Gilmore Girls-fan!

Å gå på Platekompaniet eller Free Record Shop for å se på alle CD-ene, var en av mine største hobbyer i ungdomstida. Det var spennende å lete etter ny musikk, kjøpe med seg hjem og høre på. Noe falt i smak, mens andre ting lot man ligge og støve ned. Jeg synes jo selv jeg hadde mange CD-er, men i voksen alder har jeg innsett at det er stoooore hull i samlinga. Jeg synes fortsatt CD er et fint medium å høre musikk på, iPoden min er med meg overalt og da er det fint å ha musikk å legge inn på den. (Spesielt gøy når man er på trening og alt fra Juleoratoriet til The Clash til deLillos til Whitney Houston plutselig ljomer i ørene.) Og det er fint å sette på en CD på den gamle Sony-CD-spilleren min, som sikkert begynner å nærme seg 15 år på denne jord. Jeg har også begynt å vurdere å utvide repertoaret litt med LP-plater. Vi vurderer også å ønske oss en platespiller i bryllupsgave (vi har jo en nedarvet LP-spiller fra 80-tallet, men den tilhører egentlig foreldrene mine), og etterhvert kjøpe oss et ordentlig stereoanlegg - eller hvert fall gode høytalere. LP-er er ikke noe jeg kan mye om, men jeg synes ofte musikken er bedre i fysisk format. Det er noe spesielt med å ikke kunne shuffle låtene.

Og så til poenget: Jeg fant en Prefab Sprout blant CD-ene på tilbud! Jeg tenkte jeg skulle se etter Steve McQueen, men hadde ingen tro på at jeg kom til å finne den. Jeg hvinte nesten da jeg innså hva som gjemte seg bak utallige Leonard Cohen-album (er du stor Cohen-fan anbefaler jeg å ta turen innom Platekompaniet i Munkegata). Lucky me!!

Jeg siklet også på Abbey Road-LP, men det får bli en annen gang ... Sukk ...

Sult av Knut Hamsun. 1890/1966. Den norske bokklubben: 213s.

Hovedpersonen vandrer rundt i Kristiania og sulter. Til tider er han tiltaksløs, irrasjonell og vanskelig å forstå, andre ganger virker det som om han har mer mot. Men det er mye av det han gjør jeg ikke forstår. Kanskje er det slik man blir når sulten gnager dag etter dag og man ikke har husly. Sult er mitt første møte med Hamsun siden videregående og det var et vellykket møte. Vi får se hvor det fører oss, men det er ingen tvil om at min tilbakeholdenhet når det kommer til å lese Hamsun, har blitt noe mindre.

Kryss på: 1001, 30 bøker fra egen bokhylle, leseutfordring 2017, 10 norske forfattere.

Lipton Green Tea Mandarin & Orange

Gul kopp, gul te og gul duk – det er jo bare tre uker til påske, og som jeg gleder meg!

Jeg kaller Lipton Green Tea Mandarin & Orange for en påskete, selv om den egentlig ikke er det. Regner med man får kjøpt den året rundt, men jeg foretrekker den i mars/april, og kanskje en og annen kopp på sommeren. Den lukter helt himmelsk av appelsin og mandarin! Duften alene er nesten grunn nok til å kjøpe en pakke. Smaken er heller ikke så verst og blir nesten bedre når teen har fått avkjølt seg en stund. Den blir heller ikke bitter og det er jo et pluss.

Ahh, våren! Jeg bruker ikke å være så begeistret for våren og senvinter. Misforstå meg rett: jeg liker våren, men trives ofte bedre på høsten enn det jeg gjør i februar, mars og april (er veldig glad i mai, da.) Men i år er det noe som er forandret. Lyset, fargene, teene! Medio-mars og jeg er mildt sagt veldig begeistret. Nå håper jeg bare at det ikke kun gjelder denne uka og at det fortsetter utover våren.

(Og idag snør det ... Snakk om vår!)

The Merchant of Venice av William Shakespeare. 1596/2000. Wordsworth Classics: 128s.

Jeg leste The Merchant of Venice i forbindelse med bokhyllelesing, og det skal visstnok være en komedie, men jeg lo lite. Shakespeare er alltid morsomt og interessant å lese, men denne var litt kort. Jeg kom kanskje aldri helt inn i den før det var slutt. Det er jo tross alt et skuespill, så regner med den er bedre på scenen enn i bokform. Pluss for kvinner som kler seg ut som menn og lurer alle!

Kryss på: bokhyllelesing, 30 bøker fra egen bokhylle.

Nytt medlem

Nytt medlem i tekannefamilien! 
En gigant stor nok til en hel bataljon. Og i en fantastisk grønnfarge! Med masse gjenskinn ...  Funnet og kjøpt på Fretex til usle 40 kroner.
Nå må jeg bare finne ut hvor den skal få stå. Skapene begynner å bli fulle. Litt synd å stue bort så fine ting i skap, men når man ikke har hyller ... Det er noe jeg håper min fremtidige bolig vil ha; hyller til å sette alle de fine koppene, tekannene og glassene på.



In action: Lipton Yellow Label og Donald Pocket.
Og regnet høljer ned utenfor.

Vår daglige Beatles

Jeg vil bare tipse dere om podcasten Vår daglige Beatles med Bård Ose og Finn Tokvam! Noen av dere har kanskje hørt den tidligere? Jeg tror det opprinnelig ble sendt på P1 i 2007, og i 2010/2011 kom episodene som podcast. Episodene er på 2-3 minutter og handler om 212 The Beatles-låter og historier knyttet til låtene. Artig og spennende for enhver Beatles-fan! Det eneste dumme er at musikken er redigert bort, men mange av låtene kjenner man jo til fra før uansett.

Dagens

Gjøremål: Kollokvie, bibliotekstur. (Hvis jeg orker å gå ut døra. Været er forferdelig.)

Soundtrack: NRK Klassisk står på i bakgrunnen og setter stemningen denne onsdagsmorgenen.

Te: Adventste fra Solberg og Hansen, tror det eller ei! Best før-dato i april og da fant vi ut at det var lik så greit å drikke opp mens teen var god. Siste rest forsvant idag.

Parfyme: Neroli fra Yves Rocher, en av mine senvinter/tidlig vår-parfymer.

Lesestoff: Jeg somler meg avgårde i Hamsuns Sult, og tenker også å lese Donald.

Drømmer om: De knallgule rosene jeg så på butikken i går, tror kaaanskje jeg må ta turen innom og se om de fortsatt er der. Og hage, selvfølgelig. Drømmer alltid om hage.

Barnas beste

Da jeg skrev om min lesehistorie tidligere i år, glemte jeg å nevne Barnas beste-serien fra Cappelen Forlag. Jeg husker spesielt godt Barnas beste - God natt-boken. Den tror jeg definitivt er den boken som ble lest mest av bøkene i serien. Jeg har fem bøker fra serien stående hos meg, mens resten står hos foreldrene mine. Jeg er usikker på hvor mange bøker det er totalt i serien, og hvor mange av de jeg hadde. Min utgave er fra 1992.

I dette volumet finner man alt fra Albert Åberg til Kardemomme by til Pippi Langstrømpe til Bjørnstjerne Bjørnson til Geitekillingen som kunne telle til ti til Hundremeterskogen til Laban til Mummitrollet til Inger Hagerup og Henrik Wergeland. Jeg har enda ikke lest gjennom boken i voksen alder, men har planer om å få lest i løpet av året.

Flere enn meg som hadde eller husker disse bøkene?

Nineteen Eighty-Four av George Orwell. 1949/1992. Everyman's Library: 326s.

Winston Smith lever i et svært regulert samfunn. Tilhører man the Outer Party blir man overvåket til enhver tid, og et hvert minste tegn på thoughtcrime kan få deg til å forsvinne. Selv ansiktsutrykk kan avsløre deg, så det gjelder å holde maska. Nineteen Eighty-Four er tydelig inspirert av Sovjetunionen; overvåking, folk som plutselig forsvinner, propaganda og omskriving av historien, hemmelig politi, fangeleirer, og ikke rom for en eneste individualistisk tanke. Det er et veldig skremmende samfunn.

Jeg skjønner godt hvorfor Nineteen Eighty-Four har blitt en klassiker. Orwell skriver godt og samfunnet han beskriver er så jævlig og forferdelig at det er umulig å ikke la seg skremme eller å bli fascinert. Likevel synes jeg boka har svakheter, blant annet når han mer eller mindre skriver en bok ("The Book"; The Theory and Practice of Oligarchical Collectivism av Emmanuel Goldstein) i boka. Utdrag fra bøker er selvfølgelig lov, men her snakker vi godt over ti sider med utdrag fra The Book. Det hjelper oss kanskje å forstå samfunnet bedre, men jeg synes det forklares godt nok gjennom Winstons egne beskrivelser og tanker.

Da jeg begynte å lese Nineteen Eighty-Four fløy tankene mine med ett til The Handmaid's Tale av Margaret Atwood. Selv om de ikke er helt like, handler begge om samfunn som er strengt regulerte og hvor det ikke er rom for individualistiske tanker. Alt er kontrollert. Samtidig er det nesten skremmende hvor aktuell Nineteen Eighty-Four faktisk er for tida. Mange steder rundt omkring i verden opplever sensur og plutselige forsvinninger. Du skal ikke mene noe annet enn det de som sitter med makten mener.

Hvis du ikke har lest Nineteen Eighty-Four enda, så anbefaler jeg at du gjør det sporenstreks!

KRYSS PÅ: 1001, 100, Rory Gilmore, 30 bøker fra egen bokhylle, Back to the Classics Challenge, Århundrets bibliotek.

Uke 10: På ønskelista

Det går litt så som så med disse ukesoppsummeringene mine. Selv om 2017 så langt har vært et veldig fint år på mange områder, så har inspirasjonen vært omtrent lik null. Det hender den dukker opp av og til, men stort sett har den vært fraværende. Jeg synes det har vært utfordrende å kose seg i hverdagen og sette pris på de små, fine tingene. Forhåpentligvis forbedres det litt nå som våren er her!

Jeg hadde ikke sagt nei takk til en ferie til. f.eks. Italia, heller.

I stedet for den tradisjonelle ukesoppsummeringslista, får uke 10 en ønskeliste:

EN. Første bind i På sporet av den tapte tid av Marcel Proust.
TO. En hage. Jeg går rundt med et stort hagesavn i vår- og sommermånedene.
TRE. En ordentlig CD-hylle for å ha CD-ene mine i, nå står de i bokhylla, og en te-hylle.
FIRE. At jeg ikke bekymrer meg så mye. Jeg tenker og analyserer alt for mye, og det er veldig slitsomt.
FEM. Plass til flere bokhyller.
SEKS. En blomsterbukett. Helst flere små jeg kan sette rundt omkring i leiligheten.
SJU. Færre ting. Jeg rydder med jevne mellomrom både i kott og andre oppbevaringsrom/møbler, men det fylles opp igjen like raskt. (Færre ting gjelder selvfølgelig ikke bøker.)
ÅTTE. Ref. forrige punkt: et soverom med færre møbler og bedre skapplass.
NI. Litt mer inspirasjon når det gjelder masteren og studiene. (Jeg blir bare mer og mer sikker på at det hadde gjort seg med en pause fra studiet, men samtidig hadde det vært fint å bare bli ferdig også.)
TI. Tregulv, eventuelt en egen bolig.

Og til slutt: en liten She & Him-låt, som ser ut til å stå for soundtracket denne søndagen, Me and you:


En riktig god søndag ønskes dere alle!

Lørdag

Helg! Ingenting er vel bedre enn helg?

Døgnrytmen min er on point for tiden; i seng før 22.30 og våken rundt 06.30. Det gir rom for lange morgener (som er noe av det beste jeg vet) og man får tid til å skvise inn litt trim og annet ymse før dagen er ordentlig i gang. Jeg startet altså lørdagen med en tidlig treningsøkt. Å gå til trening før klokka åtte på en lørdagsmorgen er nesten meditasjon i seg selv. Sola skinner, fuglene kvitrer og det er nesten ikke en sjel å se. Veldig godt!


Akkurat nå sitter jeg med nystekte rundstykker, en stor kopp te og jazz i bakgrunnen. Da bildet over ble tatt, drakk jeg russisk Earl Grey fra Lipton. Nå har jeg Lady Grey i koppen. To beslektede, likevel forskjellige og ikke minst gode tesorter.


Et lite glimt fra fredagskvelden min. Sanpellegrino er en stor favoritt her i huset og det føles alltid litt luksus å sette seg ned med et glass. Min favoritt, av de jeg har smakt, tror jeg må være blodappelsin. Med Bachs franske suiter og The Merchant of Venice var fredagskvelden en suksess. Det er ikke så mye som skal til.

Planen videre for lørdagen er å komme seg ut i det fine været. Vi har hatt sol i godt over en uke. Luksus! Turen går nok til biblioteket for å hente noen bøker jeg har reservert.

Ha en fin lørdag!

Dracula av Bram Stoker. 1897/2005. Bay Back Books: 448s.

Ah, Dracula. Jeg har jo allerede uttrykt min mening om Dracula opp og i mente, men siden den er den klassikeren den er og i tillegg er en del av Back to the Classics Challenge, så får den et eget innlegg også. Heldig! Det kan kanskje virke som jeg ikke likte boka i det hele tatt og det stemmer nok ikke helt. Jeg har gitt den tre stjerner på Goodreads og det er en helt grei score, spør du meg.

På Goodreads noterte jeg tre punkter i omtalen min:
(1) Bah!
(2) Van Helsing er en skravlebøtte.
(3) De kunne ha tatt knekken på Dracula mye raskere hvis de ikke var så opptatte med å skrive i dagbøkene sine.

Og jeg kan med hånden på hjertet si at det står jeg fortsatt for. Men jeg har lyst til å legge til et fjerde punkt:
(4) Det er for lite Dracula i Dracula.

Det er veldig mye blablabla, og for å forklare punkt 3: boka er satt sammen av dagbokinnleggene til karakterene. Van Helsing er som nevnt en skravlebøtte og går mye rundt grøten før han faktisk får folk til å gjøre noe. Ironisk nok er det ikke hans dagbok vi får lese. Til tider er boka ganske bra og spennende, men mangelen på action drar det hele ned. Dessuten skulle jeg ønske vi ble bedre kjent med Count Dracula. Vi får vite at han er ganske rik, eier mange eiendommer rundt omkring i verden, har levd lenge, at han har glødende, røde øyne og at han er skikkelig, skikkelig ond. Han kan også forvandle seg til tåke/flaggermus/ulv, eller noe i den dur. Må være ganske praktisk, hadde det ikke vært for at han ikke kan gå ut i sollys. Han er også glad i å reise med båt.

Bortsett fra de nevnte karakteristika, så blir man ikke særlig godt kjent med personen Count Dracula. Han er en skygge som sniker rundt i buskene og hisser/ler ondskapsfullt. Han sier egentlig ikke så mye (annet enn 'bah!'), så i stedet må vi høre på skravlinga til Van Helsing. De andre karakterene i boka er for såvidt ganske greie, spesielt er tilfellet med den psykiatriske pasienten interessant. Han likte jeg; litt absurd, gal og helt normal (selektiv galskap).

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor ingen så tegnene da Mina holdt på å gå samme vei som Lucy! Kanskje ble de ukonsentrerte av skravlinga til Van Helsing. (Skal gi meg nå.)

KRYSS PÅ: 1001, 100 og Back to the Classics Challenge.

Leser nå

Dette innlegget skulle egentlig kun handle om Nineteen Eighty-Four av George Orwell, men jeg greide altså å lese den ferdig etter at jeg begynte å skrive innlegget. Det jeg skrev i går, da jeg bare hadde lest 111 sider av boka, var dette:

Tredje bok ut i Back to the Classics Challenge er George Orwells Nineteen Eighty-Four. Jeg har litt blandede følelser for dystopier, det er jo ikke akkurat hyggelig lesning. Men mange av mine dystopilesninger har vært veldig gode leseopplevelser. Da jeg begynte å lese 1984 fløy tankene mine med ett til The Handmaid's Tale av Margaret Atwood. Ikke helt like selvsagt, men de har likevel noen likhetstrekk. Begge handler om samfunn som er strengt regulerte og hvor det ikke er rom for individualistiske tanker. Alt er kontrollert. Det er nesten skremmende hvor aktuell 1984 faktisk er for tida, er nok delvis derfor det er ubehagelig å lese den også.

Nå er jeg et lite stykke ut i The Merchant from Venice av William Shakespeare. Jeg leser den i forbindelse med Heddas bokhyllelesing, hvor månedens tema/kategori er "Les et verk som enten er skrevet eller lagt til perioden mellom 1350-1700." Jeg har ikke så veldig mange bøker som er skrevet i eller lagt til denne perioden, så valget var ganske enkelt. En gylden mulighet til å lese litt mer Shakespeare! En av mine største regrets er at jeg ikke kjøpte en pocketutgave av Shakespeares samlede verker jeg fant på Fretex i sommer ... Oh well!

Hva leser dere for tiden?

Lady Grey

En kanne med Lady Grey står og brygger, as we speak. Lady Grey er en fast beboer i tehylla her i huset, og jeg synes det passet fint idag på selveste kvinnedagen. Mange mener at 8. mars er en kampdag, en dag hvor vi skal kjempe for kvinners rettigheter. Jeg synes det handler like mye om å endre holdninger og praksisen av rettighetene. I Norge har vi det ganske godt, selv om det fortsatt er forskjeller i for eksempel lønn. Det finnes fortsatt kamper å kjempe selv om mye også er bra, og så lenge det er forskjeller i lønn, rettigheter og muligheter vil vi ha mye å gjøre. Dette gjelder både inn- og utland. Jeg er uendelig takknemlig for alle de som har kjempet for de rettighetene jeg har i dag. Og; 8. mars er ikke Valentinesdag nummer to! Viktig, viktig. Jeg rynker på nesen av alle blomsterbukettene som florerer på sosiale medier.

8. mars er en todelt dag for meg: bestemoren min døde for ett år siden og jeg har gruet meg litt til i dag. Humøret er ikke helt på topp og det går litt utover kampånden. Dagen kommer nok til å handle mest om å gjøre ting som gjør meg glad og som jeg koser meg med. Mye te og boklesing med andre ord. Ellers skal jeg prøve å tenke på de gode minnene jeg har med bestemor – og bestefar. En litt tristfin dag.

City of Bones av Cassandra Clare. 2007. Walker: 442s.

Fantasy er nok min favorittsjanger. Ikke all fantasy er bra selvsagt, men det er den sjangeren jeg koser meg mest med. Det er godt å lese noe som er totalt urealistisk. Clary Fray er en tilsynelatende normal jente - det er de jo som oftest alle sammen. En dag får hun livet sitt snudd på hodet når hun finner ut at hun er en shadowhunter. Hun oppdager en verden med demoner, vampyrer, varulver, alver og feer. Språket kunne muligens ha vært noen hakk bedre, men jeg likte boka i grunn godt. Alt med magi, vampyrer og diverse faller som regel i god smak jord. Og ikke minst; det skjer mye i boka. Det er lite dødtid. Riktignok skulle jeg ønske at det var flere karakterer i boka, og at noen av de som er der, var litt mer til å stole på. Men men, man kan ikke få alt man ber om.

Hillbilly Elegy: A Memoir of a Family and Culture in Crisis av JD Vance. 2016. Harper: 272s.

I Trumps regjeringstider føles denne boka veldig passende og aktuell. JD Vance vokste opp i rustbeltet i USA, nærmere bestemt Kentucky og Ohio. Familien hans er hillbillier; det er mye fattigdom og vold, lite eller ingen utdanning, alkohol- og narkotikaproblemer, og ikke minst; ansvarsfraskrivelse. Det er ikke din egen feil at du ikke har noen jobb, det er alltid noen andres feil. Fremtidsutsiktene ser altså ganske mørke ut. Likevel ender JD Vance opp på Yale Law School. Han kommer seg ut av rustbeltet og i likhet med de fleste som kommer seg ut, returnerer han ikke til hjemstedet sitt.

I Hillbilly Elegy forteller Vance om sin barndom og hvordan den har vært med på å forme ham. Jeg likte nok den biografiske delen bedre enn den mer forklarende delen hvor han prøver å drøfte hva som kan/ikke kan gjøres med problemene. Jeg lærte en del og føler jeg har en litt større forståelse for denne kulturen.

Anbefales!

Boktanker #3: Bøker jeg ikke har likt

I det siste har jeg blitt flinkere til å avbryte bøker jeg ikke liker eller som ikke gir meg noe. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom dårlig leselyst og dårlige bøker. Jeg tror at det er delvis en av grunnene til at jeg har fullført en del bøker som jeg egentlig ikke har likt. Noen bøker er bare vanskelig å komme seg igjennom og krever litt av leseren, og de tar gjerne tid å lese. Ytterst sjeldent er bøkene jeg leser direkte dårlig (dårlig språk, dårlig plott osv.) Det hender jo en gang av og til, men det er ikke så ofte. Som oftest tror jeg det handler om dårlig timing – man kan godt like boka, men tidspunktet man leser den på kan være feil. Det er nok likevel noen bøker jeg aldri kommer til å orke å lese igjen eller å prøve å lese. Det er livet for kort til.

Et lite utvalg av bøker jeg enten ikke har fullført, eller gitt maks 2 stjerner (av 5) på Goodreads:

MARKENS GRØDE av Knut Hamsun

SJARMEN MED TARMEN av Giulia Enders

WHITE TEETH av Zadie Smith

PARIS FOR ÈN av Jojo Moyes

PARISSYNDROMET av Heidi Furre

HVER GANG DU FORLATER MEG av Linnéa Myhre

INGRID WINTERS MAKELØSE MISMOT av Janne S. Drangsholt

MISS PEREGRIN'S HOME FOR PECULIAR CHILDREN av Ransom Riggs

THE SUMMER WITHOUT MEN av Siri Hustvedt

HAPPY SALLY av Sara Stridsberg

VENTE, BLINKE av Gunnhild Øyehaug

ODYSSEEN av Homer

OG SOLEN GÅR SIN GANG av Ernest Hemingway

THE VIRGIN SUICIDES av Jeffrey Eugenides

De tre første bøkene på lista fullførte jeg aldri, mens de resterende ble ferdiglest. Lista er bare et lite utvalg av bøker jeg husker at jeg ikke har likt, og det finnes sikkert flere. Det er jo takket være Markens grøde at jeg ikke har lest mer av Knut Hamsun enda, mens det tok flere år før jeg leste noe av Isabel Allende igjen etter et litt uheldig møte på ungdomsskolen. Et eksempel på en forfatter jeg egentlig liker, men som ikke falt i smak denne ene gangen er Sara Stridsberg. Både Drømmefakultetet og Beckomberga synes jeg var greie bøker.

Det som er interessant er hvorfor enkelte bøker faller i smak hos noen, mens hos andre så fungerer det bare ikke. Jeg skjønner jo at vi alle er forskjellige og har ulike preferanser, men det er fascinerende likevel. Kanskje er det bare jeg som synes dette er interessant … Det som er vanskelig er å definere hva en god bok er. Det er en del bøker mange synes er godt skrevet, som jeg synes er helt håpløse eller en eneste lang snorkefest. Eller omvendt: mens jeg går rundt og blir varm i hjertet av Wuthering Heights, så skjønner jeg jo at ikke alle liker død og elendighet på myrene. Jeg er jo heller ikke særlig begeistret for norsk samtidslitteratur, mens andre lever og ånder for nettopp den sjangeren.

Jeg regner med de fleste har lest en eller annen bok de absolutt ikke likte eller har en sjanger de ikke er særlig begeistret for. Hvilke bøker har ikke falt i smak hos dere? Og er det noen sjangre dere helst styrer unna?

Lesemål i mars

De siste månedene har lesingen min vært ganske fri og jeg har lest det jeg har følt for. Siden lesingen går litt treigt for tiden, tenkte jeg å sette opp noen lesemål for mars for å motivere og veilede. Dette er egentlig like mye en leseoversikt som lesemål. Jeg er med på en del leseutfordringer i år og i tillegg har jeg mine egne mål, og da føles det av og til som man drukner litt. Fint med forslag til bøker man kan lese når inspirasjonen går litt på tomgang – eller når man sliter voldsomt med å velge neste bok.

For mars har jeg satt opp følgende:

BACK TO THE CLASSICS CHALLENGE: 1984 av George Orwell.
BOKHYLLELESING: The Merchant of Venice av William Shakespeare.
JULIE EILÈNS LESEUTFORDRING: Sult av Knut Hamsun.
NORSKE FORFATTERE: Arv og miljø av Vigdis Hjorth.
ANTALL BØKER: minst 10.

Bortsett fra Bokhyllelesing er bøkene kun et forslag. Jeg er veldig spent på både Orwell og Hamsun. Av Hamsun har jeg lest Pan og halve Markens grøde tidligere, mens av Orwell har jeg lest Animal Farm. Jeg mener at jeg prøvde meg på 1984 på videregående og det gikk ikke så bra, men mye har endret seg siden den gang. Dessuten så likte jeg Animal Farm ganske godt da jeg leste den for noen år siden, så håper 1984 faller i smak også. Det blir interessant å endelig lese Arv og miljø av Vigdis Hjorth, høstens snakkis i bokverdenen.

I tillegg skal jeg fullføre Harry Potter and the Chamber of Secrets av JK Rowling og kanskje lese City of Ashes av Cassandra Clare. Har vage planer om å få lest Shadow of Night av Deborah Harkness også. Litt fantasy må man skvise inn blant alle klassikerne.