Hjemme igjen

Jeg har endelig kommet meg hjem fra Oslo,- dere som følger meg på Instagram har kanskje fått med dere at jeg har tilbrakt noen dager i hovedstaden. Nå sitter jeg igjen med mange inntrykk, fine minner, nærmere 1 kg med te, flere kilo med bøker og flere hundre bilder på mobilen. Dette var en sårt tiltrengt pause fra hverdagen, et miljøskifte var virkelig på sin plass. Man skal ikke undervurdere hvor lite som faktisk trengs før man får litt ny energi og lyst til å ta fatt på hverdagen og etter hvert høsten. Vi har reist lite de siste årene, derfor gledet jeg meg veldig til å dra til Oslo. Hva jeg kjøpte, så, opplevde og så videre, dukker opp på bloggen i de nærmeste dagene!

God helg!

Forlagenes store boksalg!

En liten påminnelse til de som befinner seg i Oslo og omegn: forlagenes store boksalg starter i dag klokken 11. Det finner sted i Filmens hus (Dronningens gate 16) og varer til lørdag klokka 17.00. Selv har jeg aldri hatt anledning til å dra tidligere år, men i år blir det en tur også på meg!

Slouching Towards Bethlehem / Joan Didion. Farrar, Straus and Giroux, 2008. - 238 s.

Joan Didion styrker sin posisjon som en av mine favorittforfattere. Jeg er ikke så glad i å rangere ting jeg liker, som forfattere - eller te. Jeg har mange favoritter og trives egentlig med det. Akkurat dette med hvor mye man liker en bok underveis påvirkes jo ofte av humør og hvor man befinner seg i livet. Derfor tror jeg det blir vanskelig å finne en fast rangering av forfattere, en unummerert liste uten rangering av noe slag, går sikkert an. MEN tilbake til Slouching Towards Bethlehem!

Siden boka er utgitt i 1968, beskriver den en ganske annerledes verden enn den vi kjenner i dag. Tekstene er mer som portretter å regne, synes jeg. Portretter av folk, av steder, av bevegelser. Hvis det går an å bli nostalgisk og ønske seg tilbake til en tid man ikke selv levde, så ble jeg det av å lese Slouching Towards Bethlehem. Didion har en særegen og fin måte å skrive på. Blir aldri lei. Heldigvis har jeg ganske mye igjen av forfatterskapet hennes før jeg går tom, og selv da er det bare å begynne på begynnelsen igjen.

Andre bøker av Joan Didion:

Blue Nights

The Year of Magical Thinking

Fine ting fra helga

Fredagskveld, Perler fra platearkivet, tente lys, en stor kopp te (hvid drømme the fra Perchs), nelliker - som fortsatt holder seg fine, nesten to uker etter at de ble kjøpt! - og pensumlesing. Sistnevnte er kanskje ikke så veldig morsomt å holde på med en fredagskveld, men heldigvis kan man gjøre det til en koselig syssel. Og ja, ikke minst; rester av eplekake og fredagspizza! Man lider ikke akkurat.


Å tur mens sola glimter mellom skyene. Oppdage en ensom solsikke stående i veikanten. Spise grønn smoothie til frokost – og like det! Endelig har jeg funnet en sunn og god smoothie som ikke smaker pyton. Få lest en del i Idioten av Fjodor Dostojevskij, en forfatter jeg bare blir mer og mer glad i. 

Eplebonanza

Eplesesongen er rett rundt hjørnet og vi tyvstartet litt denne uka.
Mandagen bød på en liten eplepai til kveldsteen.


På onsdag bakte jeg en eplekake uten sukker,
og duften av epler og kanel spredte seg ut i leiligheten.
Mmmm!


Her er den sukkerfrie eplekaka. Den ble god,
men kunne nok trengt noen minutter ekstra i ovnen.

Man skulle tro at vi hadde fått nok eplekake etter to dager med eplebonanza,
men akk, nei. I går fikk vi tebesøk og da bakte vi en større versjon av mandagens eplepai.  Den rakk jeg ikke å ta bilde av før den forsvant. Det ble med andre ord en suksess!

St. Dalfour Golden Mango

Denne teen er SÅ god!

Nok en mangote og nok en av teene jeg har drukket en del av i sommer. Jeg ble nesten litt forundret over hvor mye som var igjen, trodde jeg hadde drukket mye mer av denne enn jeg hadde. Jaja, ikke akkurat et stort problem! En økologisk grønn te med mango og vanilje. Har aldri opplevd denne å bli bitter – noe dere kanskje har skjønt betyr en del for meg når jeg skal drikke te. Jeg klarer virkelig ikke bitre teer, og mangoteen fra Lippe er på bitter-grensa for min del (men den lukter himmelsk!) St. Dalfour er nok den beste mangoteen jeg har smakt!

Noen spørsmål om lesing

Lillelørdag og listetid! Eller, hvert fall tid for noen spørsmål om lesing.


Senast köpta inbundna bok: Skillingen og drømmen og Knivseggen, begge av W. Sommerset Maugham og begge kjøpt på bibliotekssalg. 

Senast köpta pocketbok: The Complete Stories og The Mandelbaum Gate, begge av Muriel Spark.

Favoritgenre: Liker klassikere, romaner, noe fantasy. Noveller kan også være fint å lese innimellom. Er ikke så begeistret for norsk samtidslitteratur, som jeg ofte synes blir for likt, eller krim (annet enn Agatha Christie). Tar gjerne imot tips om bøker jeg burde gi en sjanse!

Favoritbokhandel: Omtrent hver eneste bokhandel jeg har vært på i utlandet. Shakespeare&Company, selv om jeg aldri har vært der selv. Besøker nettbutikken deres av og til, har en pakke på vei derfra as we speak. Var på en fantastisk bokhandel i Berlin, der har de for såvidt mange fine, uten at jeg klarer å huske navn. Kan det ha vært Motto? Og Dussmann das KulturKaufhaus! Handler som regel bøker på nettet når jeg er i Norge (som forøvrig er stort sett alltid, haha), blant annet på Adlibris. De har stort og bra utvalg. The Book Depository, likeså, selv om jeg aldri har handlet derfra selv. Oslo har en rekke bokhandlere jeg gjerne kunne tenkt meg å besøke: Tronsmo og Bislett bok f.eks.

Favoritbibliotek: Folkebiblioteket og filialene rundt omkring i byen. The Hogwarts Library, det hadde vært gøy å utforske! 

Favoritplats att läsa (i hemmet): For tiden leser jeg mest i senga før jeg legger meg, men andre fine steder er ved kjøkkenbordet, i sofaen. Hadde jeg hatt hage, så hadde det vært en selvsagt plass å lese.

Favoritplats att läsa (utanför hemmet): I parker eller på en gressplen et eller annet sted. På bussen, selv om det blir lite av nå for tiden. 

Fem författare du alltid köper i inbundet format: Kjøper ikke så mange innbundne bøker, og om jeg gjør det, så er det tilfeldig hvilken forfatter det er snakk om. Handler mer om at det var det eneste formatet tilgjengelig, f.eks. når jeg handler bøker brukt.

Bästa lässnackset: Det varierer, men aller helst er det best å ikke spise samtidig som man leser, synes jeg. Kan fort bli forstyrrende. Noe å drikke er derimot fint selskap til lesingen. 

Bästa läsdrycken: Det må vel være te.




Bästa bakgrundsljudet vid läsning: Instrumental musikk, klassisk, myke bakgrunnslyder som vind, regn, fuglekvitter, og stillhet.


När på dygnet läser du helst? Kan lese når som helst på døgnet, ikke midt på natta selvfølgelig, men ellers. Nå for tiden blir det mest på kveldstid rett før jeg skal sove. 

Bästa bakfylleläsningen: Drikker ikke alkohol, så har ikke det "problemet".

Bästa kollektivtrafikläsningen: Noe som ikke krever allverden av konsentrasjon, med kortere kapitler og som ikke er en murstein. Selv om jeg er glad i å lese på bussen, synes jeg ikke alltid det er like lett å lese på buss hvis folk skravler mye eller hvis jeg er veldig sliten f.eks. Da er det best å sitte med musikk eller podcast på øret – eller av og til ingenting og bare høre på lydene rundt.

Jeg vet ikke hvor jeg fant denne lista. Har hatt den som kladd ganske lenge, så jeg tar selvfølgelig ingen heder og ære, og fyll gjerne ut selv. Alltid gøy å lese sånt!

The Hate U Give / Angie Thomas. Walker Books, 2017. - 438 s.

Starr blir vitne til at bestevennen blir skutt av en politimann. Tiden etter blir vanskelig og Starr sliter med å finne sin plass i nabolaget hun bor og på skolen hun går på. To ganske ulike verdener møtes i og gjennom henne. Det er ikke bare tapet av bestevennen som gjør det vanskelig, men også fordi Starr ikke vet hva hun skal gjøre. Ingen, bortsett fra den nærmeste familien, vet at hun var der da det skjedde. Hvis det kommer ut vil det endre alt. Folk er allerede forbannet, forbannet over maktesløsheten de føler i et samfunn som ikke er trygt. De som skal passe på har blitt de farlige. En vond og rørende bok!

Fint i dag

Regn, regn, regn! Noen synes regn er kjipt, jeg synes regn er behagelig og fint. Beroligende. (Kanskje ikke like gøy å gå ut hvis det høljer ned.)

Et innkjøp jeg har gjort: tekanne fra Wedgwood og tekopper fra Rörstrand. Det har stått på ønskelisten lenge.

God te i tekanna; i dag ble det Paris fra Harney & Sons. En favoritt!

At jeg hadde laget lunsjen min på forhånd; slipper å tenke på hva jeg vil spise og slipper å bruke tid på å lage mat.

Forståelsesfulle forelesere som skjønner at ikke alle studenter er 22 år og uten forpliktelser.

Leiligheten er full av blomster og planter; husvandrer, hortensia, nellik, liljer. Det var så tomt her en periode at det ble nesten utrivelig (men bare nesten!) Nå mangler bare eføy.

Alltid like fint hver august å skulle ta fatt på et nytt skoleår. Men når sant skal sies, føler jeg meg ikke så mye som en student lengre. Studiestart betyr også fullere busser, men det kan man leve med!

Og så et spørsmål til dere: har dere noen ønsker om hva jeg skal skrive om?

Og så kom regnet

Etter en litt regnfattig sommer virker det som om at værgudene har bestemt at august blir årets regnmåned. Jeg liker regn, og trives selv om himmelen er skytung og det bøtter ned, så dette gjør meg ingenting. Litt merkelig vær er det jo; i går tordnet og haglet det. Og for øyeblikket titter sola frem samtidig som det regner ganske tett. Vi holder oss inne, med vinduene åpne, lukten og lyden av regn er noe av det fineste jeg vet.

Vi har storkost oss i dag, med gartneribesøk, hvor jeg kjøpte hortensia, og bygging av tehylle. Det siste er virkelig lykke på jord, endelig orden i tesakene! Er evig takknemlig for at jeg har en far som sitter inne med slik kunnskap og som er villig til å lære bort til en kunnskapsløs stakkar. Å rusle bort til besteforeldre og være der store deler av dagen er jammen lykke for en liten baby. Spesielt nå som verden bare blir mer og mer spennende og forståelig. (Skader vel ikke å konstant være festens midtpunkt heller.)

Og her er den! En treetasjers tehylle, 30 cm høy og 50 cm bred. Plass til tebokser av ulik høyde. Som dere ser er det ikke plass til all teen vi har, men det er bedre enn ingenting. Hver boks er selvsagt stappet med te og jeg skriver og fester på lapper med tenavn på boksene. Ikke alle boksene inneholder den opprinnelige teen lengre, og da er det fint å vite hvilken te som befinner seg inne i boksen. Standardsystem for de fleste tedrikkere, vil jeg tro.

Nå skal jeg lage (nesten) sukkerfri Milkyways. Er det lørdag, så er det lørdag!

Hva leser dere for tiden?

Hva leser dere for tiden?

Jeg har igjen rundt 70 sider i The Heart is a Lonely Hunter av Carson McCullers. Jeg koser meg gløgg i hjel med boka, den er så fengende, velskrevet og sår. For omtrent akkurat to år siden leste jeg novellesamlingen The Ballad of the Sad Café og skjønte da at McCullers kom til å bli en favoritt. Siden har jeg glemt henne litt, kviet meg for å lese The Heart is a Lonely Hunter, uten at jeg egentlig skjønner hvorfor. Det må nesten være hukommelsen som har skylda, eller mangelen på hukommelse, for Carson McCullers skriver helt fantastisk. Jeg tror nesten jeg vil lese The Ballad of the Sad Café igjen, bare for å få gleden av gjenoppdage den på nytt. Hadde det bare ikke vært for at jeg har så mange andre bøker jeg også vil lese ...

Det er rart hvordan man husker enkelte bøker veldig godt, uavhengig av om man likte dem noe særlig eller ikke. Mens andre, som man liker veldig godt, går litt i glemmeboka – før man snoker  i bloggarkivet og leser det man skrev etter å ha lest boka.

Regnfull og rolig formiddag

Akkurat nå sitter jeg ved bordet og drikker en stor kopp med Hvid drømme the fra Perchs. Regnet høljer ned ute og jeg prøver å få varmen i meg etter å ha nesten regnet bort på trilleturen i morges. I bakgrunnen pludrer babyen og det nyeste albumet til Florence and the Machine, High As Hope, spilles på den gamle sony-cd-spilleren min. Selv har jeg planer om å fortsette tedrikkingen og etter hvert lese Lev landling som jeg kjøpte på vei hjem. I dag er en sånn dag hvor jeg skal prøve å gjøre minst mulig, tror jeg. Ta livet med ro, slappe av, kose meg.

Håper dere har det fint!

Pina Colada

Vi fortsetter med omtaler av teene jeg har drukket mest av i sommer. Pina Colada, eller Piña Colada kanskje? – skiller seg litt ut fra resten av teene. En fruktte med nype, hibiskus, eple, ananas, kokos og aroma. Hvilken aroma det er, står det ingenting om. En mystisk aroma, med andre ord. Nype og hibiskus er ikke ingrediensene jeg går for når jeg kjøper te og fruktteer drikker jeg lite av. Dette handler mest om vane (og til en viss grad preferanser), og ikke så mye annet. Men denne er virkelig god! Perfekt på de dagene hvor du har lyst på noe mildere enn svart te, f.eks. Smaker nesten litt som saft - av den grunn er det sikkert mange som ikke synes dette er ordentlig te. Jeg synes den skal få lov å være med i tegjengen. Hos meg diskrimineres hvert fall ingen! Og selv om jeg ofte foretrekker og er glad i svart te, så er det fint å drikke noe helt annet til tider også.

Tirsdagskveld

I dag har vært en usedvanlig fin dag. Det har i grunn ikke skjedd noe spesielt, men stemningen har vært god hele dagen. Jeg har fått lest mye i The Heart is a Lonely Hunter, babyen har sovet godt, vi har vasket og ryddet i leiligheten, - og nå til kvelds: scones med sjokolade, te i koppen og BluesAsylet på P2.

Oppskriften på sconesene har jeg brukt siden jeg gikk på ungdomsskolen: 2 ss smeltet smør, 2,5 dl melk (jeg blandet kesam og melk), 1/2 ts salt, 1 ts bakepulver, 1 ss sukker (alternativt 3 dråper stevia), 3 dl sammalt mel og ca 3 dl siktet mel (jeg brukte speltmel). Man kan tilsette urter, rosiner, nøtter etc. hvis man vil, og i dag falt valget på en plate med dronningsjokolade. Nam! Disse er forresten gode uten noe tilsatt også, men variasjon er alltid fint!

I tekanna var Orientens paradis fra Smak & Behag (ut i fra det jeg kan finne ut, er dette den samme som Black Cats utgave), en te som minner litt om Skomakerens krydderte og Grønn skomakerte fra Te & Kaffehuset. God med andre ord!

Et øyeblikk fra tidligere i kveld da kveldssola skinte inn på Marie-Therese,  som lå på kjøkkenbordet mens jeg tørket støv på hennes vanlige plass.

Årets sommerdufter

Denne posten kommer lovlig sent, spesielt med tanke på at kalenderen viser september om bare et par uker. I grunn er det jo først nå man vet hvilke dufter som har satt sitt preg på sommeren i år. Ikke i mai eller juni, når man først går til anskaffelse av ymse velværeprodukter. Dette får være en huskelapp til meg selv til neste år!

Først hår! Jeg har i mange år brukt sjampo og balsam fra Desert Essence. Jeg har prøvd variantene med ingefær og eple, kokosnøtt, og sitron. Ingen av de er like gode som denne med mango. Den dufter helt nydelig og gjør håret mykt og fint. Hårlotion med kokosduft er heller ikke å forakte. Jeg har prøvd noen håroljer og hårlotioner opp gjennom årene, men denne er min favoritt og den gjør virkelig håret silkemykt.

Dusjsåper går det en del av, ikke bare på sommeren, men gjennom hele året også. Noen dufter bruker jeg år etter år, mens andre dukker litt opp tilfeldig,- sånn som dusjsåpen med duft av greske vinranker fra Korres. Den plukket jeg tilfeldig opp på ferie da dusjssåpen vi hadde med oss plutselig var tom. Fantastisk duft!

Hugo Naturals var ny for meg, men med kremet kokosnøtt som duft, så er det langt i fra en fremmed duftfamilie nå på sommeren. Duften minner meg litt om kanelboller.

Bodywashen fra Nubian Heritage dufter helt fantastisk! Deilig og søt mango. Jeg kjøpte først skrubben med samme duft og duften minner meg om Skittles. Den er enda søtere enn dusjversjonen.

Geraniumsåpen fra Out of Africa har jeg nevnt tidligere år, og den er i grunn fast innslag hver sommer.

Shikais yuzudusjsåpe er en frisk, men litt bitter dusjssåpe. Kan minne litt på grapefruit i duften. Fungerer fint på morgenen!

Bodylotion fra EO, en lett krem som trekker raskt inn i huden - for en som ikke er spesielt glad i å smøre ting på huden, er dette alltid et pluss. Duften minner meg om Biotherms klassiker Lait Corporel, og det skader ikke akkurat. Dufter godt av mandarin og vanilje. Har blitt veldig glad i denne!

Et annet produkt fra Korres jeg røsket med meg da jeg var på en litt motvillig shoppingtur, var dette bodybutteret med guava. Det dufter godt av tropisk frukt og har raskt blitt en favoritt!

Når det gjelder parfyme bruker jeg det ytterst sjeldent for tiden. Jeg er fortsatt glad i parfymene mine og minnene de bringer frem, men det er godt for hodet og ikke minst baby, å slippe alle duftene hele tiden. Jeg går ofte innom og lukter litt på noen av sommerparfymene mine ... Men akkurat nå er det litt godt å bruke ingenting, kjenner jeg.

Mitt favorittsted å handle såper, sjampo, balsam etc. er iHerb. Produktene er linket til iHerb sine sider med min rabattkode. Ingenting er sponset og rabattkoden er noe alle iHerb-medlemmer har. Ikke noe spesiell ordning for min del, der altså! Og produktene jeg nevner her, er produkter jeg liker godt og som jeg har brukt i løpet av sommeren.

Audrey Hepburn, An Elegant Spirit / Sean Hepburn Ferrer. Atria Books, 2003. - 230 s.

Jeg har alltid tenkt på Audrey Hepburn som selve definisjonen av eleganse. Alltid velkledd, alltid elegant, tilsynelatende perfekt. Etter å ha lest Sean Hepburn Ferrers bok om sin mor, sitter jeg igjen med det samme inntrykket, bare forsterket. Livet hennes var fullt av kontraster, fra krigsherjet barndom til verdenskjendis til UNICEF-ambassadør. Og alt gjort med en slik eleganse og godhet at vi andre egentlig bare kan gå og skamme oss. Vi har mye å lære.

Når en sønn skriver bok om sin mor er det klart den blir farget av forholdet de hadde. Men når det er Audrey Hepburn som er moren det skrives om, er jeg villig til å ta av meg de kritiske brillene og heller velge å se på dette som en sønns hyllest til sin kjære mor. For det er nettopp dét det er; Sean Hepburn Ferrer forteller på en hjertevarmende måte om Audrey Hepburns liv og verke. Han fokuserer spesielt på hennes godhet, også tristheten hennes nevnes flere ganger  (eller kanskje var hun mer vemodig?). Han får henne til å høres ut som en helt fantastisk person, et ideal nærmest, noe alle burde strekke seg etter å være, men likevel så normal og jordnær. Og det var hun sikkert, god som dagen er lang. Uendelig vakker på så mange måter.

I dag meldte jeg meg som UNICEF-fadder. Jeg har vært det før, men ikke på en stund. Følte det var det minste jeg kunne gjøre etter å ha lest Audrey Hepburns tale som hun holdt i Geneve i 1989. Den rørte meg noe voldsomt. Oppfordrer alle til å lese talen hennes om barn og fattigdom (finnes her, eller på side 193 i boka), like aktuell i dag som i 1989, og å bli fadder. Eller donere et engangsbeløp. Litt kan gjøre mye når utgangspunktet er ingenting.

Rørende og fin!

there's nothing we cannot do …

Lippe hvit te med mango

Det har ikke blitt så alvorlig mye tedrikking på meg i løpet av sommeren. De høye temperaturene vi har hatt, har satt en liten stopper for varme drikker. Men noe har det selvsagt blitt! 

En gjenganger i sommer har vært te med mango. Denne hvite teen fra Lippe er ganske god, men kan fort bli litt bitter hvis den trekker for lenge. Hvis den får trekke akkurat lenge nok, så er den søt i smaken. Helt perfekt på sommeren! Den lukter også helt himmelsk. Kjøkkenbenken dufter fantastisk av mango for tiden.

Edit: Jeg tar tilbake det jeg skrev over. Den lukter fortsatt helt nydelig, men man må virkelig passe på for å unngå at den blir bitter. Hold deg til temperaturen anvist og ikke trekk for lenge, da skal det gå bra.

Nordlandsferie

Å reise rundt i Norge er noe av det fineste man kan finne på i ferien. Uansett om du reiser nord eller sør, øst eller vest, finner du garantert et vakkert sted. Dette lille, men langstrakte landet vårt har så mye å by på.


Ny hobby: fotografere fine hus man kommer over.


Det de hadde på denne gartneri-og alt-mulig-krimskrams-butikken .... det var ikke rent lite!  Stappfullt av alt mulig fra soyalys til planter til postere med superhelter.  Selv kjøpte jeg vegansk godteri formet som katter.


Nok et fint, men litt ustelt hus.


Oreokake og kakao på brygga.


De syv søstre i det fjerne.


En som også gjerne ville ha en bit av kaka.


Mer De syv søstre, denne gangen sett fra ferga. 

Måneden i bøker | Juni & juli

Jeg var visst litt tilbake likevel … Oh well, vi får se hvor lenge det varer, høhø.

En kort oppsummering av hva jeg har lest i juni og juli. Juni er den dårligste lesemåneden så langt i år, hvis man kun ser på antall leste bøker. På en annen siden var det ganske bra kvalitet på de tre bøkene jeg fikk lest, så det går vel opp i opp. Juli var litt bedre med sine fem bøker.

Lest i juni:

1. IN CONCLUSION, DON'T WORRY ABOUT IT av Lauren Graham
2. EMMA av Jane Austen
3. GERTRUD av Hjalmar Söderberg

Lest i juli:

1. VEIEN TIL SWANN av Marcel Proust
2. THE HATE U GIVE av Angie Thomas
3. SLOUCHING TOWARDS BETHLEHEM av Joan Didion
4. LIKER DE BRAHMS ... av Francoise Sagan
5. SYMPOSIUM av Muriel Spark

Så langt har jeg bare skrevet om Veien til Swann, og jeg er usikker på om jeg kommer til å skrive omtaler om de bøkene jeg ikke har fått skrevet om enda. Jeg kom halvveis i mai-bøkene før jeg tok ferie fra bloggingen, så det er snakk om en del omtaler før jeg eventuelt er à jour. Så vi får se hva det blir til. Det har i grunn vært godt å lese bøker uten å måtte skrive om dem etterpå. Kanskje blir det et lite utvalg bøker som får omtale.

Av de åtte bøkene jeg leste i løpet av juni og juli, er det egentlig ingen som utpeker seg negativt. Alle åtte var fine og underholdende leseopplevelser på hver sin måte. Noen var vonde å lese, andre morsomme. Dette er den type bøker jeg liker å lese, som jeg koser meg med. Veien til Swann skiller seg litt ut med tanke på at det er en bok jeg har hatt lyst til å lese lenge. Didion og Spark blir jeg bare mer og mer begeistret for. Angie Thomas' The Hate U Give var vond og en fantastisk ungdomsbok! Jane Austen er alltid fint å lese, selv om det ofte tar litt ekstra tid å komme seg gjennom hennes bøker. Söderberg likeså (minus at det tar tid). Alle bøkene jeg har lest i sommer, kommer fra min egen bokhylle. Det er jeg veldig fornøyd med!

Hva har dere lest i juni og juli?

Dette nye livet

Jeg har i grunn ikke savnet bloggen noe særlig siden jeg sa god sommer i juni. Et innlegg har det jo blitt; om Marcel Proust og På sporet av den tapte tid. Og det var et innlegg jeg ønsket å skrive. Det er en opplevelse å lese Proust. Men bortsett fra akkurat det ene innlegget, har jeg ikke ønsket å skrive eller dele noe. På en måte føles hele bloggferden som et avsluttet kapittel, så mye har endret seg det siste året og jeg har mindre tid til å sette meg ned å skrive. Mindre lyst. Hodet tenker ikke lengre blogginnlegg, eller at jeg må huske å dokumentere. Det er godt. Men av og til dukker det opp litt inspirasjon eller en slags trang. Sånn som idag, når leiligheten er overfylt av rot. Møbler som skal ut, rot etter ferieturen vår, leker og små sokker som ligger strødd overalt, klesvask som ikke er lagt på plass. For det er sånn det er for tiden; litt kaos, men også mye fint.

Jeg har enda ikke bestemt meg for hvordan det vil bli fremover, antageligvis blir det et innlegg i ny og ne. Man har alltids noe på hjertet, en bok man vil skrive noen ord om. Blogglesing og bloggskriving har i det store og hele endret seg mye for meg de siste månedene. Flere favoritter har sluttet å blogge, noen har fortsatt åpen blogg slik at man kan dykke ned i arkivet, mens andre har valgt å gjøre den privat etter at de sluttet å blogge. Dette blir kanskje gjentagelse for noen, jeg har nevnt det før. En annen ting som har endret seg, er bloggene jeg leser. Nå leser jeg knapt en eneste blogg. Fra å flittig bruke bloglovin og få med alle innlegg på ganske mange blogger, leser jeg nå bare en håndfull blogger fast. Mye av grunnen er selvfølgelig den lille skravlebøtten som farter rundt på gulvet her. Man har rett og slett ikke tid til å lese så mye lengre. Ikke har jeg lyst til å tilbringe så mye tid foran skjermen heller.

Idag kjenner jeg litt ekstra på savnet, på nostalgien. En del av meg ønsker meg tilbake til slik det var, men for min del har endringen vært en prosess over lang tid. Noe jeg har kjent på i godt over ett år før jeg valgte å ta pause, så det føles ikke så rart å ikke blogge så mye lengre. Det var godt å skrive noen ord her, og det er derfor jeg ikke tror jeg kommer til å slutte helt enda. Men hvem vet hva høsten bringer. For min del blir det nok ganske travelt, men kanskje finner jeg litt tid likevel. La oss håpe det.