torsdag 31. januar 2019

Why Be Happy When You Could Be Normal? / Jeanette Winterson. 2011. - 230 s.


Har du lest Oranges are not the only fruit, har du lest første del av Why be happy when you could be normal?. Den eneste forskjellen er at i sistnevnte er fiksjonsdelen borte (selvfølgelig). Jeg liker virkelig Jeanette Wintersons bøker, og barndommen og ungdomstiden hennes er fascinerende, hjerteskjærende og til tider forferdelig å lese om. En del av meg ønsker at det var mulig å få hørt mrs. Wintersons versjon av det hele, ikke fordi jeg tviler på J. Winterson, men fordi det hadde vært interessant å høre hva moren hennes virkelig tenkte om det hele. Var hun så hjerteløs som hun fremstår i bøkene? Kanskje, kanskje ikke. Vi får aldri vite. Men litt problematisk er det jo, å bare få høre en side av saken. Why be happy when you could be normal? er en god bok, men som tidligere nevnt, den første delen er akkurat det samme som Oranges.

Andre bøker av Jeanette Winterson:
Ikke bare appelsiner.
Lighthousekeeping.

onsdag 30. januar 2019

mandag 28. januar 2019

Escada Cherry in the Air


Nok en januarfavoritt: Escada Cherry in the Air. Denne ble kjøpt på en tur til London for fem år siden og jeg vil alltid forbinde den med Harry Potter og Warner Bros Studio Tour. Butterbeer, fantastiske kostymer og rekvisitter, å gå i Diagon Alley og se the Burrow. Fantastisk for alle som har vokst opp og elsket Harry Potter-bøkene. Jeg brukte den stort sett hele våren (eller var det hele året?). De siste årene har jeg brukt den sjeldnere og sparer på den lille skvetten som er igjen i flaska. Det er en søt og fruktig parfyme. Ganske annerledes enn parfymene jeg har brukt mer av de siste årene, som er mer krydret og ikke fullt så søte. Men denne liker jeg! Kanskje henger det sammen med minnene som dukker opp når jeg lukter på parfymen, kanskje er det bare en fin parfyme. Den er nok en av de mer fjortissaktige parfymene jeg eier og Escada gir jo ut en del lignende dufter hvert eneste år, men pyttpytt. Bruker den likevel. Jeg er usikker på om de har gitt ut noe som ligner på denne. Opplys meg gjerne hvis du vet!

Toppnoter: sure kirsebær, bringebær, mandarin, daim.
Hjertenoter: marshmallow, gardenia, orkid, vanilje.
Bunnoter: sandeltre, eik, musk, white suede.

Skjermdump fra Fragantica.

onsdag 23. januar 2019

Fahrenheit 451 / Ray Bradbury. 1953. - 171 s.


Det er ikke så ofte jeg er usikker på hva jeg egentlig synes om en bok jeg nettopp har lest, men Fahrenheit 451 har gjort meg ganske så forvirret. Den er til tider rart skrevet, til tider dårlig skrevet, innimellom godt skrevet og av og til en merkelig miks av alle tre. Jeg vet ikke om det er den norske oversettelsen som gjør det. De første 100 sidene var dårlig skrevet og kjedelige, mens de siste 30-40 sidene var bedre.

Plottet er definitivt lovende og interessant: Guy Montag lever i en verden hvor bøker er forbudt. Han jobber som brannmann og arbeidsoppgavene hans er å sette fyr på bøker og hus som inneholder bøker. Kunnskap er farlig, å tenke selv er ikke ønskelig og blir man tatt med en bok, kan det få fatale konsekvenser. Tidligere akademikere har flyktet ut av byene og lever skjult for myndighetene. Guy er som alle andre, gift med en tv-slave av en kvinne (som er idealet i samfunnet han lever i). Han går litt på auto, gjør det han skal, men likevel tenker han av og til tanker som er forbudt. Hva er så forferdelig med bøker? En dag møter han en ung jente som utfordrer ham til å tenke selv, og det er da livet hans endrer seg for alltid.

Det er en skremmende verden Guy lever i. Som en ivrig leser kan jeg ikke se for meg en verden uten bøker, og hvert fall ikke en verden hvor bøker er fienden. Noe uønsket og farlig. Plottet er interessant, som sagt, men formuleringene (og kanskje oversettelsen) ødelegger ganske mye. I tillegg har det skjedd noe feil i trykkingen av utgaven jeg leste. Setninger som tydelig står på feil sted, som starter og slutter brått. Det hjalp selvfølgelig ikke på helhetsinntrykket. Jeg håper virkelig Fahrenheit 451 er bedre på originalspråket.

mandag 21. januar 2019

Yves Rocher Secrets d'Essences Neroli



Secret d'Essences Neroli fra Yves Rocher er en av mine favorittparfymer på vinteren; i januar og februar, og litt i mars. Jeg tror jeg fikk den med som premie for noen år siden da jeg la inn en bestilling hos Yves Rocher. De er greie sånn sett, man får mye gratis, selv om det ikke alltid er noe man trenger eller har lyst på, hehe. Ofte kan man velge det bort også, og heller gå for at de planter et tre et eller annet sted i verden. Dessuten er det jo alltid litt gambling å kjøpe parfymer på nett hvis man ikke har fått luktet på dem. Denne gangen ble det altså fullklaff. Den kom i hus på denne tiden av året og slik ble den vinterparfyme, selv om den helt sikkert fungerer fint året rundt.

Parfymen er en hyllest til nerolioljen, eller pomeranstreet egentlig, hvor alle ingrediensene i parfymen kommer fra (bortsett fra musk?). Neroli er oljen man får ved å presse blomstene på treet. Jeg skal ikke gå noe mer inn i detaljene, siden det er ikke noe jeg kan nok om. Toppnotene er bitter appelsin (bitter orange) og petitgrain, hjertenoter er hvit neroli og orange blossom absolute, mens musk utgjør bunnoten. Litt bitter, litt blomsteraktig, men ikke overveldende. God! Det er Veronique Nyberg som står bak duften og parfymen ble lansert i 2013. 

Neroli er duften jeg bruker hver dag for tiden, og jeg blir bare mer og mer glad i den.

Skjermdump fra Fragantica.

En liten kommentar om main accords: det er det folk har stemt på og synes er mest fremtredende i parfymene. Fragrantica er en gigantisk parfymedatabase, samt forum, hvor man kan legge igjen omtaler, stemme på de ingrediensene man synes er mest fremtredende i en parfyme og så videre.

onsdag 16. januar 2019

Ny tehylle!


Vi kommer oss sakte, men sikkert på plass i vårt nye hjem. De forrige eierne etterlot denne hylla, perfekt til å ha tebokser, tekanner og tulipaner i! Skulle ha tatt bildet i dag, siden tulipanene har åpnet seg noe og ser litt finere ut. Det blir ikke så mye blogging om dagen, men det var dere kanskje forberedt på. Hvis det er noen som har noe de ønsker jeg skal blogge om, så si gjerne i fra. Ellers dukker det nok opp en og annen bokomtale her. God onsdag!

mandag 14. januar 2019

Fryd og gammen / W. Somerset Maugham. 1930. - 253 s.


W. Somerset Maugham blir jeg bare mer og mer glad i. Det er ikke det at bøkene hans er fantastiske (det kan ha noe med de norske oversettelsene å gjøre), men de er fine, lette å lese, men langt i fra simple. Misforstå meg rett, Maugham var en habil forfatter. Jeg liker klassikere hvor det er mye snakk om folks hverdag, etikette og moral. Det er jo ikke alltid slik at man er enige i hva som er rett og gal moral eller etikkette, men det forteller ofte så mye om samfunnet forfatteren levde i. Her får man et glimt av Londons litterære kretser etter første verdenskrig i en mild satirisk form.

Alroy Kear får oppgaven med å skrive en biografi om en nylig avdød forfatter, Edward Driffield. Han blir ansett for å være en av de største forfatterne og har gjort stor suksess. Fortellerstemmen, William Ashenden, legger ut om både Kear, Driffield, Driffields to ekteskap og samfunnet rundt. Edward Driffields første kone blir ansett for å være en flekk på hans ellers så rene image, og enken hans er ikke særlig villig til å la henne få for mye plass. Aller helst skulle vel de fleste ønske at hun ikke eksisterte, og de ser på ekteskapet som en aldri så liten tabbe. Det er hovedsakelig Edward Driffield som står i fokus i boka, men Ashenden forteller også fra sin barndom og ungdomstid. Driffield og Ashenden er fra samme by, og på et tidspunkt bodde Driffield der med sin første kone, Rosie. Hun er en tidligere barpike og beskrives som lett på tråden av mange. Ashenden selv mener at hun er mye mer enn bare løsaktig, men står ganske alene om den oppfatningen. Alroy Kear er en interessant karakter. Ashenden beskriver han som en dyktig skribent og forfatter, men at han, uten å virke hard eller slem, bruker mennesker for å oppnå det han vil. Dette skjer på en ganske sømløs måte, og selv om Kear ikke er ond av natur, så får han etterhvert folk mot seg. Ashenden er tydelig på at hver gang han blir kontaktet av Kear, så er det fordi sistnevnte vil ha noe fra han. Og selvfølgelig har vi vår vante dose med adelsfolk. Dette er jo England, ingen bok uten.

Andre omtaler:
Skillingen og drømmen.

mandag 7. januar 2019

Siddhartha / Herman Hesse. 1922. - 137 s.


En myk start på leseåret: Siddhartha av Herman Hesse. En bok hentet fra 1001 books you must read before you die, og lest i forbindelse med Elidas 1001-lesesirkel. Som sagt, en myk start på leseåret med en bok om en mann som går i mot strømmen. En mann som prøver å finne meningen med livet samtidig som han ønsker å løsrive seg fra det aller meste. Han drar dit skjebnen fører ham, på et vis. Kommer litt ut av det, men finner heldigvis tilbake til stien han ønsker å følge. Myk og fin, tankevekkende og godt skrevet. Min første Herman Hesse og jeg tror det blir flere.

Jeg har valgt å endre titlene på bokomtalene litt. Jeg dropper forlag og året utgaven ble utgitt, og går heller for tittel, forfatter, året boka ble utgitt originalt og sidetall. Følger ikke noe spesifikt system.

fredag 4. januar 2019

Jule- og adventsteenes dom

Jeg vet ikke hvor mange gram julete vi hadde i år. Sikkert oppunder et et kilo, eller rundt der omkring. I tillegg til teadventskalenderne, så ble det en del tedrikking i desember. Nå var jo langt i fra alle teene i adventskalenderne juleteer, så de er ikke medregnet i teregnskapet. Uansett. Vi begynner nå å se bunnen av teboksen for de aller fleste sortene. Cachemire, Grønn julete og Merry Cranberry har vi igjen litt av, mens Lusseteen ser man knapt at vi har drukket noe av. Noe som er ganske misvisende, vi har drukket mye av den, men jeg var nok litt ivrig og optimistisk da jeg kjøpte, hehe. Med riktig lagring, så klarer den seg nok fint til neste år! Og januar er jo knapt i gang, så det er fullt lov å drikke jule- og adventsteer enda, synes jeg.


Dommene lyder som følger:

*Adventste fra Te og Kaffehuset/Solberg & Hansen. Denne var som nevnt igjen fra 2017, og fortsatt like god! Jeg vil nesten si bedre, takket være ikke-gravide smaksløker, hehe. En klassiker jeg kommer til å kjøpe år etter år etter år.

*Cachemire fra Palais des Thés. Ahhh, en av teene med mest smak. En blanding av grønn og svart te, virkelig god. Glad vi fortsatt har igjen av denne, i og med at den er litt vanskelig å få tak i for oss utenfor Oslo.

*Glitrende julete fra Crema. Nei. Nei. Nei. Nei. Denne var virkelig ikke god. Kvalmende og fæl. Spiller ingen rolle hvor glitrende den er når den smaker pyton. Styr unna! Det skal jeg gjøre i fremtiden.

*Grønn julete fra Te og kaffehuset. Denne måtte jeg venne meg litt til. Jeg vet ikke hva det er, kanskje er det den uspesifiserte aromaen, men den har en ganske spesiell smak. Ellers består den av identifisert grønn te (kinesisk sencha og japansk bancha), rosepepper, mandel, appelsinskiver og tistelblomst. Kanskje er det tistelblomsten som gir den den litt spesielle smaken? Jeg er ikke Tussi, så kan ikke si jeg har spist så mye tistel i mitt liv. Men den er god! Ikke en te jeg likte kjempegodt umiddelbart, men synes den har blitt bedre og bedre for hver kopp.


*Lusse fra Johan & Nyström. En ny favoritt, ingen tvil. Lukter og smaker himmelsk. Safran er SÅ godt! Vi spise de siste lussekattene denne uka og det var nesten en trist affære, høhø.

*Merry Cranberry fra Te og kaffehuset. Jepps, en fruktte! Denne lukter ganske godt, var i grunn derfor jeg valgte å gi den en sjanse, men det har ikke vært teen jeg har funnet frem oftest. Langt der i fra. Kommer antageligvis ikke til å kjøpe denne igjen, selv om den er helt grei til fruktte å være. Inneholder tranebær (sukker), eple, misteltein, stjerneanis, kanel, aroma, bjørnebærblad og tistelblomst.

*Skomakerens julete fra Te og Kaffehuset. Vel, ingen over og ingen vedsiden – selv om den har fått noen gode konkurrenter i Lussete og Cachemire. Omtaler finner dere her: 2017, 2016, 2015.

*Julete fra Kaffebrenneriet. Aka Bengal Fire. Litt som senhøst- og vinterteer skal være: varme og full av krydder. God, men kanskje ikke den aller beste. Foretrekker Cachemire over denne, to teer som kan minne bittelitt om hverandre. Vi får se om jeg kjøper denne igjen. Hvis det ikke skjer, så er det ikke fordi den ikke er drikkbar, den er ganske god! Men mer fordi jeg heller prioriterer andre teer.

Kjøpe eller ikke kjøpe igjen? Kort oppsummert:
Ja: Adventste, Cachemire, Lussete, Skomakerens julete.
Kanskje: Grønn julete, Julete fra Kaffebrenneriet.
Nei: Glitrende julete, Merry Cranberry.

*****

Det ble ikke så mange omtaler i løpet av desember, men et slikt samleinnlegg kan jo kanskje være nyttig. Muligens ikke nå i januar, men det kan være greit å ha i bakhånd når vi nærmer oss desember igjen. 

onsdag 2. januar 2019

Leseåret 2018 og lesemål for 2019


For et år dette har vært! 

Jeg var usikker på hvor mye jeg kom til å få lest etter babyens ankomst. Sett i ettertid så vil jeg si at omtrent ingenting har forandret seg. Jeg leser fortsatt mye og ofte. Jeg klarte å lese totalt 102 bøker i 2018 og det er jeg kjempefornøyd med! 


Målene mine for 2018 og hvordan det gikk:
  • Lese totalt 52 bøker. Dette endret jeg tidlig til 100, så ned til 80. Klarte 102.
  • Lese 10 bøker fra 1001-lista. Jeg klarte akkurat 10.
  • Skrive omtale av bøkene jeg leser. Jeg skrev 102 omtaler.
  • Være mer streng med ratingen på Goodreads. Sammenlignet med 2017 har jeg blitt strengere. Jeg gir fortsatt en del bøker 3 og 4 stjerner, men bare sju fikk 5 stjerner i 2018 sammenlignet med 33 i 2017. Og det tror jeg ikke har noe med at kvaliteten på bøkene var dårligere i 2018.

Leseåret i tall:

  • 52 bøker lest på bokmål, 9 lest på nynorsk, 39 på engelsk og 2 på svensk.
  • 30 bøker lest fra egen bokhylle, 70 fra biblioteket, 2 fra Storytel/lånt av andre.
  • 34 bøker av norske forfattere, 7 av nordiske forfattere, 22 fra UK, 17 fra USA, 3 fra Asia, 1 fra Afrika, 2 fra Nord-Amerika (ekskludert USA), 1 fra Sør-Amerika og 15 fra Europa (ekskludert Norge og Norden).
  • 20 960 sider fordelt på 102 bøker, gir et gjennomsnitt på 205,5 sider per bok. 

Lesemål for 2019:

I 2019 ønsker jeg å fokusere på følgende:

  • Lese mer fra 1001 books you must read before you die. Antallet leste bøker fra lista spiller ikke så stor rolle så lenge det er høyere enn 10. Jeg håper også at deltagelse i Elidas 1001-boksirkel vil hjelpe meg her.
  • Lese flere klassikere. Noe jeg håper kommer litt av seg selv ved å lese fra 1001 books.
  • Lese totalt 100 bøker.
  • Skrive litt om bøkene både her og på Goodreads. Men jeg har ingen ambisjoner om å skrive om alle i år.
Ellers skal jeg bare kose meg med lesingen, som jeg egentlig alltid gjør. Lese det jeg føler for, legge bort bøker som ikke funker og så videre. Kanskje få lest et enda høyere antall bøker fra min egen bokhylle.

Hvilke lesemål har dere i 2019?

tirsdag 1. januar 2019

Måneden i bøker︱Desember

Desember viste seg å bli en veldig god lesemåned. Jeg har fått lest hele 14 bøker, et antall som jeg ikke har vært i nærheten av siden mars. Jeg leste riktignok 10 bøker i oktober, men stort sett har antall leste bøker vært under 10 per måned. Veldig fint å nå lesemålet om 100 bøker også! En oppsummering av leseåret 2018 kommer om ikke så lenge.


Dette har jeg lest i desember:
  1. WUNDERSMITH av Jessica Townsend
  2. Å TALE OG Å TIE av Vigdis Hjorth
  3. POP - EN HISTORIE av Audun Molde
  4. LETTERS TO THE LADY UPSTAIRS av Marcel Proust
  5. VICTORIA av Knut Hamsun
  6. ALKYMISTEN av Paulo Coelho
  7. IVANOV av Anton P. Tsjekhov
  8. OTHELLO av William Shakespeare
  9. ALICE ADAMS av Booth Tarkington
  10. KATT OG MUS av Günter Grass
  11. THE PEARL av John Steinbeck
  12. KONG LEAR av William Shakespeare
  13. HUNDRE OG EN DALMATINERE av Dodie Smith
  14. A TALE OF TWO CITIES av Charles Dickens

Litt forskjellig - som vanlig. En del bøker fra 1001 books you must read before you die. Et krampeaktig forsøk på å klare å lese 10 bøker fra den lista i år. Og det gikk akkurat! Litt mer om 1001-lista kommer senere.

Siden jeg har klart å skrive omtaler av alle bøkene jeg lest i fjor, så vet dere jo kanskje allerede litt om hva jeg synes. Kort oppsummert var det Wundersmith, Alice Adams, Hundre og en dalmatinere og A Tale of Two Cities som jeg likte aller, aller best. Men egentlig synes jeg at kvaliteten på bøkene har vært høy denne måneden. 

Hva leste dere i desember?