Måneden i bøker | September

 

I september leste jeg:
- Det som er riktig i øyeblikket: En biografi om Eva Knardahl av Hilde Holbæk-Hanssen
- Black Country to Red China av Esther Cheo Ying
- I Know Why the Caged Bird Sing av Maya Angelou
- Art Thief av Michael Finkel
- Vampires of El Norte av Isabel Cañas
- Ville svaner: Tre døtre av Kina av Jung Chang
- The Possession of Alba Diaz av Isabel Cañas

Variert og interessant lesemåned. En favoritt er biografien om Eva Knardahl, en helt fantastisk pianist. Fascinerende menneske også. Anbefaler både bok om og innspillinger med Knardahl. 

Ellers har det vært mye Kina i monitor. To memoarer om Mao, hans kulturrevolusjon og hvordan det var å leve og eksistere i det røde Kina. Ganske forferdelig lesning til tider, og skadene av og etter kulturrevolusjonen er helt ufattelige. Tenk så mange liv som ble ødelagt, tenk så mye ondskap som fikk råde. Tenk på kultur, historie, kulturminner, arv og tradisjoner som ble utslettet. Av de to memoarene er nok Ville svaner den jeg anbefaler. Den er lang, men godt skrevet. 

Hvis du ønsker litt lettbeint horror, så kan Isabel Cañas være verdt å sjekke ut. Hun skriver gode og til tider ekle og creepy bøker. Hvis du vil la deg fascinere av hvor "lett" kunsttyveri en gang kunne gjøres, så er Art Thief midt i blinken. Det er også en fascinerende og utrolig historie om hvordan to unge mennesker kunne stjele kunst verdt flere millioner (milliarder?) kroner. 

Månedens skuffelse er nok Maya Angelous I Know Why the Caged Bird Sing. Jeg har hørt mye positivt om hennes bøker, men for meg funket det ikke. Det er definitivt en sterk historie og siden det er sitt eget liv hun skriver om, gir jo det selvsagt en ekstra dimensjon og styrke til teksten, og det gjør tidvis fysisk vondt å lese. Det er av og til vanskelig å henge med i teksten, siden hun hopper mellom tema og det hun forteller om. Boka oppleves nesten som flere noveller enn en roman, og hvis dette er en memoar, beveger Angelou seg tett på grensa mellom fiksjon og sakprosa i måten hun skriver på. 

Hva leste dere i september? 

 

Ps. Jeg ble ikke helt venner med Wordpress og er lei av å flytte innlegg hit og dit, så bestemte meg for å returnere hit. 

Måneden i bøker | August

To måneder på rad med en fem stjerners bok! Mer om det litt senere.

I august leste jeg:
– Mean Baby av Selma Blair
– All the Sinners Bleed av S.A. Cosby
– How to Keep House While Drowning av KC Davis
– Human Rites av Juno Dawson
– The River Has Roots av Amal El-Mohtar
– Den blinde morderen av Margaret Atwood
– Blue Light Hours av Bruna Dantas Lobato

Først månedens skuffelse: Mean Baby. Selma Blair name dropper i anekdote etter anekdote. Alle er så ufattelig snille og greie. Det føles ikke genuint. Hun har en mor som på sitt beste var giftig og denne moren ser hun veldig opp til. Jeg synes rett og slett dette ikke var en bra memoar. Dårlig skrevet og usammenhengende. I tillegg er det en del jeg personlig ikke er enig i, og selv om jeg prøver å ikke la dette overskygge leseopplevelsen, setter den selvsagt sitt preg på totalinntrykket. Det hjelper heller ikke at jeg fant ut underveis at Selma Blair støtter Israel og har kommet med islamafobiske uttalelser tidligere.

Månedens høydepunkt derimot, var en fornøyelig leseopplevelse. Den blinde morderen av Margaret Atwood er fengende, interessant og godt skrevet. Jeg leste den på norsk og oversettelsen er stort sett god, med unntak av noen anglisismer (men denne fella kan vi alle gå i nå til dags, tror jeg.)

Ellers vil jeg fremheve All the Sinners Bleed. En spennende og akkurat passe ekkel thriller. Og hvis du trenger en klapp på skuldra og litt inspirasjon til å senke kravene, kan du godt lese How to Keep House While Drowning.

Måneden i bøker | Juli

Kalenderen måtte vise juli før jeg leste min første fem stjerners bok i 2025. Egentlig tror jeg ikke det handler om at jeg ikke har lest gode bøker i år, men jeg er gjerrig med femmerne. Det skal kun gis til bøker jeg virkelig føler fortjener det (ikke spør meg om hvilke kriterier jeg har, det går mest på følelsen). For meg er en bok som får fire stjerner en god bok også og mest sannsynlig en veldig fin leseopplevelse.

I juli leste jeg:
– Unfinished Business av Vivian Gornick
– Barndommens kalde netter av Tezer Özlü
– Tender is the Night av F. Scott Fitzgerald
– Ett hem av Elsa Billgren
– Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe
– Tater-Milla av Dagfinn Grønoset
– Howl’s Moving Castle av Diana Wynne Jones
– The House of Doors av Tan Twan Eng
– The West Passage av Jared Pechacek

Nå er jo ikke stjerner alt og man skal ikke dømme en bok ene og alene på bakgrunn av en ussel vurdering gjort av en tilfeldig person på internettet.

En av bøkene som virkelig overrasket meg og som har vært ulikt noe annet jeg har lest på lenge, er The West Passage av Jared Pechacek. Litt dystopisk fantasy sci-fi. Her får du mye rart og voldsomt og skremmende. Boka er ikke skummel, det er ingen thriller eller horror. Verdenen vi møter kan minne om vår, men verdenen og alle vesnene som lever i den, er både fjerne og like det vi kjenner og gjør at det hele nesten er litt ekkelt. Fascinerende. Men boka er bra og anbefales hvis du liker slikt, eller ble bittelitt nysgjerrig etter å ha lest dette.

Ellers er Vivian Gornick alltid gøy å lese. Elsker hennes skarpe penn og skarpe observasjoner. The House of Doors var også en fin leseopplevelse. En historisk roman, satt til Malaysia da britene var kolonimakten der. En bit av historien jeg kan lite om, men nå er hakket mer opplyst om.

Et annet innblikk i historien, mer bestemt norsk historie, er Dagfinn Grønosets tidsvitne av en bok om Tater-Milla, Stor-Johans datter. Litt varierende uttalelser fra Tater-Milla, noen ganger henger ikke påstandene hennes helt sammen, men uansett et viktig tidsvitne og hun forteller tydelig om hvordan livet var for denne folkegruppen. Ofte et vanskelig liv, både med tanke på indre kultur (mye vold og alkohol blant annet) og i møter med samfunnet rundt (fordommer, diskriminering, trakassering).

Barndommens kalde netter var ingen innertier for min del. Özlüs skrivestil minner om Annie Ernaux, og for dere som har fulgt meg på instagram de siste årene, vet dere kanskje at jeg og Ernaux ikke helt kommer overens. Men dette er smak og behag, jeg har lest flere bøker av Ernaux og prøver sikkert igjen på et senere tidspunkt. Det var enkelte detaljer i Özlüs bok som ga meg litt avsmak, i tillegg til at jeg bare ikke blir venner med denne måten å skrive på. What can you do.

Nå kommer nok månedsoppsummeringene på løpende bånd fremover.