Høst

 

Endelig har solen vi fått litt smak av solskinn, i den fineste årstiden.

Lufta er klar og frisk, sola varmer godt, landskapet er en blanding av grønt, oransje, gult og rødt. 

Te drikker jeg jo hele året, men høstteene (og adventsteene og påsketeene, ups) er noen av mine favoritter.
I år har jeg kjøpt krydderte fra Black Cat (både grønn og svart), og er spent på å smake.
Det kommer vel noen teomtaler etter hvert.

 

I skrivende stund ligger jeg på sofaen med halsbetennelse, det hører vel høsten til også.

Da er det godt med te å varme seg på. 

Jeg vil! - En forfatters portrett av Sigrid Undset / Ida Jessen. - Oslo : Bonnier Norsk forlag, 2026. - 319 s.

  

Sigrid Undset, mitt åndedyr, eller hva man nå skal kalle det på norsk. Undset var virkelig ei dame med bein i nesa. Gjorde ting på sin måte, var ikke redd for å ha litt ukonvensjonelle meninger eller skille seg fra normen. Kanskje kjente hun på det mer enn det synes, hvem vet. 

Ida Jessen har skrevet en fin og god bok om Undset. Hun reflekterer over Sigrid Undsets liv og virke på en interessant og levende måte. Det ga meg defintitivt lyst til å lese mer av og om Undset, selv om jeg føler jeg kjenner hennes livshistorie passe greit etter et par bøker om henne. Når det gjelder bøker skrevet av Undset, så kan jeg ikke skryte på meg flere bøker enn trilogien om Kristin Lavransdatter og USA-memoarene. Nesten litt flaut, men heldigvis forholdsvis lett å gjøre noe med!

Sagaen om isfolket av Margit Sandemo

 (... lest av Hedda Sandvig.)

 

I februar en gang, begynte jeg å høre bøkene i serien om Isfolket på lydbok. 2026 har så langt vært kreativitetens år for min del, og jeg trengte noe å høre på mens jeg sydde, strikket, heklet, tegnet, malte, eller hva enn det var nå jeg holdt på med. Ryddet for den saks skyld. Og da ble det Isfolket som holdt meg med selskap.

Jeg var litt skeptisk i starten. Visste ikke helt hva jeg gikk til, og hadde hørt en del om teaterforestillingen som da pågikk. Jeg hadde ingenting å frykte, alt gikk ganske så greit. Margit Sandemo er en god forteller og Hedda Sandvig gjorde en fantastisk jobb som innleser. Jeg har jo i mange år ikke hørt noe særlig på lydbøker nettopp fordi jeg ofte opplever at innleseren ødelegger leseopplevelsen. Det var heldigvis ikke tilfellet her.

Vi starter i Trøndelag på sent 1500-tall og beveger oss gjennom århundrene frem til 1960. For noen som bor i Trøndelag var det jo gøy at Sandemo la handlingen nettopp hit. Silje og Tengel er de første karakterene vi møter, og legger grunnlaget for slekten videre. Etter hvert som århundrene går, sprer slekten seg og påvirker historien både her og der i Europa. Hvor mange friheter Sandemo har tatt seg, vet jeg ikke - og jeg bryr meg ikke så veldig heller. Det funker for historien. 

Er hver eneste av de 47 bøkene like gode? Absolutt ikke. Noen er rett og slett dårlige. Det mente Sandemo også, tror jeg. Det er også en del veldig like historier, men det er kanskje ikke til å unngå. Noen karakterer er slitsomme, og jeg ble ganske lei deres evinnelige mas. Men alt i alt er det en underholdende serie og man får inn litt norsk historie på kjøpet også, hvert fall i grove trekk.  

De siste bøkene er antageligvis de svakeste, i mine øyne. Rett og slett kjedelige til tider. Sandemo gikk vel lei etter å ha spydd ut 47 bøker mellom 1982 og 1989. Jeg opplevde egentlig heller ikke noe boksorg da Hedda Sandvig leste de siste ordene i serien, men jeg savner å høre bøkene likevel. Muligens blir det gjenlesing på et tidspunkt. Nå prøver jeg meg på en annen serie av Margit Sandemo, Heksemesteren. Det er dessverre en annen innleser og vedkommende når ikke helt opp til Sandvig, dessverre.  

Til slutt vil jeg bare nevne at det skjer en del vonde, fæle og forferdelige ting i serien. Drap, krig, overgrep og alt i mellom. Enkelte måter Sandemo skriver karakterene sine på, kan tidvis oppleves som veldig utdatert og endimensjonelt. Av og til reflekterer en karakters ytre, det indre. Tykke mennesker er kjipe og late, for eksempel. Alle de gode karakterene er ofte også veldig pene og flotte, karismatiske og så videre. Noen ganger går hun litt bort fra dette, men ofte er pen = god, stygg = slem. Noen kvinner omtales så nedlatende at jeg blir helt matt. Det finnes også sterke kvinnekarakterer, men noen av de er mer tafatte enn nødvendig. 

Jeg har gitt de fleste bøkene tre stjerner. Noen har fått to, og jeg tror én bok fikk fire stjerner. Kunne sikkert vært strengere med ratingen, men jeg har jo kost meg underveis også. Innleseren dro opp vurderingen på en del av bøkene. 

Har noen av dere lest Sagaen om Isfolket? 

Søndagssysler

 Noen fine (og nyttige) ting å bruke søndagen på - inspirert av dagens gjøremål:

Lag linsesuppe, etter Underbara Claras recept! Lag gjerne dobbelt oppskrift, så har du en middag til senere. Oppskriften er fra Underbara Claras' Hemmets almanacka for 2026, som for øvrig anbefales! Fin til å skrive ned middager, bursdager, hva familien gjør om dagene, i tillegg til mange fine tips og oppskrifter. 

 

(Jeg innser at jeg også kanskje kunne brukt litt av dagen på å øve meg på fotografering. Tidvis triste greier. Linsesuppa var kjempegod, men ser jo ikke sånn ut ... Vi får si det er en hyllest til 2012 og en tid hvor perfekt fotografering med mobilkamera enda ikke var en ting.)

 

Kanskje ikke like gøy, men: vask bad, trapper og gulv! Ingenting slår å starte uka med et litt renere hus. Gjør det du rekker. Har full forståelse for at ikke alle har tid eller ork til dette, spesielt hvis man har barn. Det vet jeg alt om og jeg lever mye av livet mitt i totalt kaos, for å være ærlig. 

Lag hjemmelaget smør! Dette er overraskende enkelt. Jeg kjørte to runder i dag: en gang med fløte, og en gang med seterrømme. Sistnevnte blir litt mer friskere og syrligere, mens fløte gir vanlig smør. Pisk til fettet og kjernemelken separeres, press ut kjernemelk fra fettet ved hjelp av en sil (legg et kjøkkenhåndkle i den slik at smøret ikke presses gjennom) og tilsett salt. Og der har du ditt helt eget smør! Smøret varer omtrent en uke i kjøleskap og et par måneder i fryseren. 

 

Planlegg middager! Og lag en god søndagsmiddag. Dette er også en oppskrift fra Hemmets almanacka: torsk med erter, ruccola og mandler! Helt nydelig. Vi laget også risotto til. 

 

Nå som snøen er her: ut og ak! Finn fram akematter, ski, rattkjelker, rumpeakebrett, presenning. Kle på deg og gå ut i dagslyset. 

 

Fiks småting som trengs å gjøres. Jeg har også fått ordnet opp i noen gardiner som trengte en liten omgang med synåla. Føles godt å ha slikt gjort!  

 

Eller så kan du jo bare nyte søndagen med en god bok i sofaen.  

Måneden i bøker | Desember

  

Desember var en god lesemåned. Jeg gjenleste to nydelige bøker, Vinternoveller og Advent, som jeg skrev om i adventskalenderen. Like fine som jeg husket dem. Jeg har også fulltført en fantasyserie jeg begynte på i år: The Final Strife-trilogien av Saara El-Arifi. Likte bøkene godt! Litt apokalyptisk, og interessant univers. The Bewitching var underholdende, et mysterie med overnaturlige krefter i spill. Moreno-Garcia skriver som vanlig godt. Bat Eater and Other Names for Cora Zeng anbefales! Ulikt noe annet jeg har lest og gir et annet perspektiv på pandemien, hvordan det var for folk med asiatisk bakgrunn. Ellers vil jeg trekker frem de to julebøkene jeg leste: Å, menneske, ved juletid og God jul. Veldig fine bøker og helt perfekt lesning både i adventstid og romjulen. 

Med ønske om et fredelig og godt år

 

 

Nytt år og nye muligheter. Tiden for å legge planer for det kommende året, finne ut hva man vil oppnå og bruke tiden sin på. Eller,  kanskje man bare vil fortsette i samme, gamle tempo. Vi trenger ikke forbedre oss hele tiden. Noen ganger fungerer det samme gamle, og alt trenger ikke være perfekt for at man skal ha det bra. Uansett hva du gjør er det viktigste at du gjør det som føles riktig for deg.

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg ønsker for 2026. Eller, det er ikke helt sant. Jeg har kanskje ingen veldig konkrete mål, men jeg vet jeg vil lese hver dag, bruke mer tid på å være kreativ, å skape, skrive, være tilstede. Ha en roligere hverdag og skape rom til det som gir meg glede og det som betyr noe. 

 

Jeg har skrevet dagbok i flere år, men i 2025 har det blitt lite skriving. Det skal jeg få endret i år. Jeg vil også skrive brev og sneglepost. En del av meg skulle ønske vi ikke var så tilgjengelige hele tiden, at det ikke lå en forventning om et umiddelbart svar når man mottar en melding eller e-post. Å ta tilbake litt langsommere prosesser, som inviterer til mer tilstedeværelse og tålmodighet, tror jeg vil gjøre godt.   

 

Jeg vil også fortsette å skrive her inne. Hvor ofte og hva om, vet jeg ikke, men det blir nok mye av det samme gamle: små øyeblikk og de små tingene, lesing og bøker, te, musikk. Alt som gir meg glede. Kanskje klarer jeg å få det analoge inn i dette digitale rommet også, hvis det gir mening.

Hvilke tanker, ønsker og planer har du for det kommende året?

Ønsker dere et godt og fredelig 2026! 

Måneden i bøker | November

 

I løpet av november nådde jeg lesemålet mitt for året og jeg hadde to fem stjernes leseopplevelser. Det skjer virkelig ikke hver måned! Litt variasjon i kvaliteten på det jeg leste, men stort sett ganske bra.

 

Dette blir et kort innlegg, mest for dokumentasjon for min egen del. Jeg leste ganske variert, og fordelingen mellom skjønnlitterært og sakprosa var ganske bra. Nå leser jeg jo for det meste memoarer av ymse slag, men. 

 

To bøker jeg ønsker å trekke frem er Hunden av Kerstin Ekman og Jeg skal ha revansje og andre noveller av Torborg Nedreaas. Stemningen i Hunden kan minne om Advent av Gunnar Gunnarsson, og Ekmans beskrivelser er helt nydelige. Det er en vond, men samtidig fin fortelling. Nedreaas seiler opp som en av mine favorittforfattere. Hun er rågod på å treffe midt i hjertet med sine beskrivelser og har en råskap i det hun skriver. En av novellene, Mannen, måtte jeg ta en pause i lesingen etter å ha lest. Den var vond.

Luke 24 - Med ønske om en fredelig jul

Da er det julaften og julefreden har forhåpentligvis senket seg i de fleste hjem. Her skal vi ta det rolig, før vi drar en tur på kirkegården. Takk for at dere har fulgt med på denne lille adventskalenderen! Det er virkelig så koselig å blogge litt igjen, og selv om det har vært noe travelt å skrive innlegg hver dag, har jeg kost meg. Takk til dere som leser og legger igjen kommentarer! Det setter jeg uendelig pris på.

Ønsker dere alle en riktig god og fredelig jul! 

 

 

Luke 23 - Koppången

Koppången er nydelig, svensk julesang. Melodien er komponert av Per-Erik Moraeus i 1998 og var opprinnelig skrevet for fiolin. Året etter skrev Py Bäckmann teksten, og resten er historie. Utallige artister har fremført og spilt inn sine versjoner. Jeg foretrekker den nok i korversjon. Her er det Akademiska Sångföreningen og Akademiska Damkören Lyran som synger, etter arrangement av Robert Sund. 

 

En sekund är jag evig
och sen vet jag inget mer
Bara ett, att jag lever
lika fullt som någon annan 

Luke 22 - Noen julete bruktfunn: brosjer

Jeg har en stund vært på utkikk etter fine julebrosjer. Spesielt har jeg lett etter juletre og en krans, og nå har jeg funnet begge! En av mine favoritthobbyer (både heldigvis og dessverre) er å lete meg gjennom Finn og Tise. Spesielt på Finn legger folk ut mye fint. Noen ting kan man finne til en skikkelig god pris også. 

Jeg har tre brosjer: et juletre, en julekrans og et reinsdyr. Sistnevnte er ganske skjør og har allerede mistet hodet en gang. Ingenting som ikke kan fikses med litt superlim, men er redd for at den kommer til å miste hodet igjen. Jaja, skjer det, så skjer det. Fine er de alle tre!