lørdag 20. september 2014

Lørdag

Noe av det fineste jeg vet er tidlige, lange morgener. Morgener hvor man har tid til å sette seg ned og spise en god frokost mens man lytter på radioen. Etter å nesten ikke ha hørt på radio, har jeg nå begynt å høre på radio nesten hver dag. Det går mye i P2. Kanskje begynner jeg å bli voksen, men jeg synes det diskuteres så utrolig mye interessant der, og jeg merker at jeg ikke er i humør til eller har lyst til å høre på P3, som jeg brukte å høre mye på før (men det var også kanalen jeg valgte fordi de gjerne spilte musikk jeg ville høre der, nå bruker jeg heller Spotify til sånt).

I går, jeg tror hvertfall det var i går, så snakket de om jordmødre i Afghanistan i Ekko på P2. Jeg synes programlederen høres ut som Robert Stoltenberg, og jeg trodde først det var han, men så innså jeg at han er jo kanskje først og fremst komiker, og ikke programleder for et program som tar for seg 80 år-gamle modeller eller jordmødre på andre siden av kloden. Men tilbake til det med jordmødrene. Det var både inspirerende og skremmende å høre på. Hvor farlig det faktisk er for kvinner i slike land å prøve å gjøre en forskjell, å hjelpe andre kvinner og barn (og menn), og hvor vanskelig det er å drive hjelpearbeid for en vestlig person, det å blende inn i lokalsamfunnet. Selv om man går med hijab eller burka for å blende inn, kjører alltid to biler i tilfelle den ene bryter sammen, så er faren der. Faren for å bli avslørt. Historien om den unge jenta, som nå studerer psykologi i India, som som 12-13-åring kledde seg ut som en gutt for å følge en fødende kvinne til sykehuset. Snakk om mot! Og for en totalt annerledes verden vi i Norge lever i. Tenk deg å kle deg i din brors klær, snike deg ut av huset for å følge en fødende kvinne til sykehuset. Det er ikke få av fiendens styrker der ute. De kan stoppe deg rundt neste sving og avsløre ditt lureri. Og da er det ingen kjære mor. Hvor utrolig godt vi har det her i Norden. Hvor utrolig mye mot mange kvinner i verden har.

Jeg har også vært på biblioteket - igjen. Etter å ha lest Oryx and Crake av Margaret Atwood, fikk jeg lyst på mer, så en av de tre bøkene jeg hentet idag var A Handmaid's Tale. Gleder meg til å begynne på den! I tillegg fikk jeg med meg Edgar Allan Poe's The Raven and Other Short Stories og C.S. Lewis' Om fortatelse og andre essay. Jeg har ikke lest noe særlig med essays før, så det blir spennende, og Edgar Allan Poe er en person jeg forbinder med elendighet og depresjon, så det blir også interessant å lese. Man må utfordre seg litt på litteraturfronten også. Kan ikke bare lese kiosklitteratur og fjasebøker. Akkurat nå holder jeg på med Speed til frokost av Frode Sander Øien og hittil liker jeg den veldig godt. Hurra for en god bokhøst!
Ha en fin helg!

onsdag 17. september 2014

1999


Andre runde med forkjølelse på under en måned. Hodet er såpass tungt at jeg ikke klarer å være lenge på skolen, men heldigvis såpass lett at jeg får lest litt og sett litt på netflix. Akkurat nå holder jeg på å lese Oryx and Crake av Margaret Atwood. Uten å helt vite hva jeg gikk til, reserverte jeg en tilfeldig bok av Atwood på biblioteket og så langt har den vært ganske så bra. Jeg traff blinken, med andre ord.

Jeg sjekket nettopp opplysningene mine på bibliotekets mine sider, og der fant jeg datoen, den eksakte datoen, jeg fikk mitt første lånekort. 9. januar 1999. Da var jeg sju år. Det er nesten utrolig at jeg ikke var yngre, men man må vel kanskje være stor nok til å gå dit alene for at det strengt tatt skal være nødvendig med eget lånekort. Ellers kan jo mor eller far låne for deg. Og med tanke på at jeg kun hadde behersket det å lese i et par år før det, så var det vel nå det passet seg å få lånekort. Ikke alle er som Matilda. Dessverre har jeg ikke det originale lånekortet mitt lengre. Kanskje ligger det et eller annet sted hjemme hos mamma og pappa, men for noen år siden måtte kortene fornyes og jeg fikk et modern-looking lånekort. Ingen kråketegn som skulle forestille navnet mitt, skrevet med en sjuårings hånd, på baksiden av kortet.

Når jeg tenker over det, så er vel kanskje sju år en passende alder å få lånekort. Det har hvertfall gitt meg mange gleder oppgjennom årene.