Tips!

Et godt innlegg fra Glamourbibliotekaren i dag: Noen tanker når det nærmer seg. Om at jul har blitt noe trendy, i følge butikkene, nye trender hvert år, at man hele tiden må kjøpe nytt. Nytt, nytt, nytt. Ja, dere vet, det vanlige kjøpepresset og kjøpemaset. Tankene hennes er jeg helt enig i. Jula er nostalgisk for meg også, og for mange andre, regner jeg med.

Jeg kjenner litt ekstra på det i år, siden vi for første gang skal feire deler av julen hjemme i vår egen leilighet - bare vi tre. Siden vi alltid har reist hjem til foreldrene våre, så har vi ikke så mye julepynt eller lignende, så litt handling blir det nok på oss før jul. Men tanken er jo da at vi skal kunne bruke det år etter år, ikke bytte ut neste år det vi kjøper i år. Kanskje lurt å tenke seg om både en eller to ganger før man kjøper noe, slik at man er sikker på at det blir "riktig". Men også uten å ha dårlig samvittighet fordi man kjøper noe nytt. Jeg kjøper jo nye ting jeg også, med (u)jevne mellomrom. Det er en balanse der, tror jeg. Viktigste er vel at man har et litt bevisst forhold til det (?).

(Nå regner jeg egentlig med at de fleste som leser/er innom denne bloggen, også leser Glamourbibliotekaren. Men synes budskapet var såpass viktig og fint, at jeg måtte dele link her i tilfellet noen ikke har fått det med seg.)

Etikken

Et lite tips til dere som bor i Trondheim og som er interessert i å kjøpe i løsvekt: Etikken! En butikk hvor du finner alt mulig av økologisk og miljøvennlige produkter. Den er å finne i Olav Tryggvasons gate, den nye miljøgata (eller, kanskje den eneste miljøgata i Trondheim?). Før lå de i et knøttlite lokale i Fjordgata, men flyttet til Olav Tryggvasons gate for noen år siden og har fått et betraktelig mye bedre utvalg. For eksempel mel, korn, nøtter, sjokolade, krydder, te og så videre, i løsvekt! Er  kanskje samme opplegg som Mølleren Sylvia i Oslo, men det kan jeg ikke gå god for, siden jeg aldri har vært innom selv.

Økologisk popcorn, cornflakes, kokosmasse, kokosflak, gojibær, te og mel  av ymse slag, krydder, og så videre.


Min fangst: kokosmasse, kokosflak, kakaonibs og gojibær.  Det skal i smoothies og brukes som topping på kokosyoghurt. (Neste gang må jeg ha med mine egne beholdere.)

8. mars 2018

Man kan si så mangt om den internasjonale kvinnedagen, men at den fortsatt er høyt aktuell og viktig - det er det ingen tvil om. Det er så mye å ta tak i at man nesten blir andpusten bare av tanken. Jeg blir stadig imponert av sterke kvinner - og menn! - som daglig kjemper for kvinners rettigheter og likestilling. Mange liker å tenke at vi er snart i mål, men virkeligheten viser noe annet. Det er mange paroler man kan gå under idag, utvalget av saker å kjempe for er enormt. Likevel skal man ikke glemme hvor langt vi faktisk har kommet i Norge. Men kvinnedagen handler ikke bare om Norge, den handler om hele verden, om alle verdens kvinner og deres levekår. Det er viktig med en dag hvor man setter ekstra fokus på kvinners rettigheter og levekår, men det er viktig å huske på disse sakene de resterende 364 dagene også.

Jeg vet ikke om en gratulasjon er på sin plass på kvinnedagen. Gratulerer fordi jeg er kvinne? Jeg vet ikke (det skader selvfølgelig ikke altså, men jeg er usikker på om gratulasjoner er riktig på en måte, på en slik kampdag. Jeg trenger ingen gratulasjon, men alle kvinnene som har kjempet før meg kan godt få en hyllest eller ti.) Men det jeg vet er at dette er ingen andre valentinesdag, hvor man får blomster og sjokolade i gave av mannen eller kjæresten sin. Da vil jeg heller at mannen min skal gå i tog sammen med meg og kjempe for likestilling for alle rundt omkring i verden.

Dette er jo også en ekstra spesiell dag for meg, siden bestemor døde på denne dagen for to år siden. Det føles kanskje ekstra fint å hedre henne og hennes pågangsmot på kvinnedagen. Fjorårets innlegg på 8. mars.

Fine innlegg og lignende om kvinnedagen:
hos Glamourbibliotekaren
Intet nytt fra hjemmefronten på Instagram, spesielt dette
hos Notisboka

(kommer til å oppdatere listen etterhvert som jeg kommer over flere interessante og fine innlegg)

Bøker jeg har lest knyttet til feminisme og kvinners rettigheter:
Kjære Ijeawele
Men Explain Things to Me
60 damer du skulle ha møtt

Fra arkivet: hvorfor jeg ikke drar på Black Friday

Vi tar frem denne posten igjen, for tredje år på rad. Fortsatt like aktuell og tankene mine er stort sett de samme. Det i kursiv under, skrev jeg i fjor.

Svart fredag. Ikke et konsept jeg er spesielt glad i og i år synes jeg det har tatt helt av. Så mye reklame! Ikke bare har butikker store salg i dag, fredag, men mange har ladet opp til Black Friday med salg hele uka. Håpløst. Så her er et lite dykk i arkivet og reprise av hva jeg skrev dagen før Black Friday i fjor (da bloggen ble skrevet på engelsk):

Today is Thanksgiving, and that means that tomorrow is Black Friday. I guess most of you already know what Black Friday is, but I'll tell you anyway: it's a day where there's all kinds of crazy sale deals in every store or shop there is ("1343798579843% off on original sale price on this TV!"). This is originally an American tradition, but this year I've seen that it's digging its roots deeper down in the shopping industry in Norway, too. The phenomenon has exploded this year it seems.

And I'm not participating. I guess there's thousands of reasons why you should or shouldn't join the 'festivities' tomorrow. My reasons for not to buy anything tomorrow are as follows:

1. I don't need anything.
2. I already buy too much stuff during the rest of the year (working on that, though).
3. I don't see why we should bring this tradition to Norway. There's already too much buying-pressure around Christmas and other holidays.
4. We don't need yet another reason to have a big sale.
5. Think of the environment: do we really need more stuff?
6. I simply don't want to participate, and of course, no one is forcing me to either.

Reason number 6 is the main reason why I'm not going to any sales tomorrow (or tonight, or this week).

What are your thoughts about Black Friday?

Ps. Jeg vil bare understreke at hvis man virkelig har behov for noe og gjort sin research, så er det ikke noe galt å benytte seg av de ulike tilbudene. Men jeg liker ikke konseptet fordi det for mange blir å handle kun for å handle, ikke fordi man egentlig har tenkt at man trenger det man kjøper før man ser tilbudet. Det er så mange anledninger til å kjøpe for tiden; far- og morsdag, valentines, påske, jul, halloween. Er det ikke noe som heter Green Friday også nå? Selv om det i utgangspunktet i fjor var det motsatte av Black Friday, så mener jeg å huske at jeg fikk reklame fra nettbutikker om Green Friday, hvor deres forståelse av konseptet var nettopp det samme som den svarte fredagen. Mulig jeg husker feil. I år starter til og med butikkene med Black Week ... Uansett, jeg har ingenting i mot å feire disse dagene, men jeg er ikke så stor fan av kjøpepresset. Det er en fin anledning for hver en av oss å tenke litt ekstra over vårt eget forbruk. Jeg vet definitivt at jeg kan bli bedre selv.

Rosa oktober

Siden 1999 har Rosa Sløyfe-aksjonen blitt arrangert årlig i Norge. Brystkreft rammer 3400 kvinner i året og i år har aksjonen fokus på senskader man kan få etter behandling av brystkreft. Selv om jeg ikke har støttet aksjonen hvert år siden 1999, har jeg de siste årene kjøpt en sløyfe (eller flere) hver oktober. Sløyfene blir hengende på sekker, vesker og jakker, og plagget som får en rosa sløyfe, bærer den gjennom hele året. Dagens lille oppfordring fra meg er å støtte Rosa Sløyfe med en liten sum. En sløyfe koster ikke mer enn 30 kroner – en sum de fleste av oss kan avse. En fin og viktig sak å støtte!

Fra arkivet: Why I'm not going to any Black Friday sales

Svart fredag. Ikke et konsept jeg er spesielt glad i og i år synes jeg det har tatt helt av. Så mye reklame! Ikke bare har butikker store salg i dag, fredag, men mange har ladet opp til Black Friday med salg hele uka. Håpløst. Så her er et lite dykk i arkivet og reprise av hva jeg skrev dagen før Black Friday i fjor:

Today is Thanksgiving, and that means that tomorrow is Black Friday. I guess most of you already know what Black Friday is, but I'll tell you anyway: it's a day where there's all kinds of crazy sale deals in every store or shop there is ("1343798579843% off on original sale price on this TV!"). This is originally an American tradition, but this year I've seen that it's digging its roots deeper down in the shopping industry in Norway, too. The phenomenon has exploded this year it seems.

And I'm not participating. I guess there's thousands of reasons why you should or shouldn't join the 'festivities' tomorrow. My reasons for not to buy anything tomorrow are as follows:

1. I don't need anything.
2. I already buy too much stuff during the rest of the year (working on that, though).
3. I don't see why we should bring this tradition to Norway. There's already too much buying-pressure around Christmas and other holidays.
4. We don't need yet another reason to have a big sale.
5. Think of the environment: do we really need more stuff?
6. I simply don't want to participate, and of course, no one is forcing me to either.

Reason number 6 is the main reason why I'm not going to any sales tomorrow (or tonight, or this week).

What are your thoughts about Black Friday?

Biblioteksraid og en liten oppfordring

Den beste kuren mot lesetørke er å gå en tur på bibloteket! Jeg har innsett at det er på tide å vike litt fra de alskens leselistene som finnes og heller lese det jeg føler for. Det er jo ofte det jeg gjør, men jeg har vært litt for fokusert på å lese blant annet fra 1001 bøker du må lese før du dør at jeg har måttet minne meg på at lesing også skal være gøy og koselig, og ikke bare plikt eller en oppgave som må fullføres.

Jeg og samboeren var innom Folkebiblioteket i Trondheim forrige uke. Jeg skulle egentlig bare hente 4 bøker som jeg hadde reservert, men så ville S gjerne gå rundt og se litt, og vips! så hadde jeg lånt 9 bøker (totalt har jeg 13 biblioteksbøker liggende, siden jeg hadde vært innom biblioteket dagen før også. Wish me luck!) Følgende bøker fikk bli med hjem:

1. The Grass is Singing av Doris Lessing
2. Hulebjørnens klan av Jean M. Auel
3. The Secret Lives of Baba Segi's Wives av Lola Shoneyin
4. The Book of Memory av Petina Gappah
5. The Muse av Jessie Burton
6. Anthills of the Savannah av Chinua Achebe
7. The Orchard of Lost Souls av Nadifa Mohamed
8. Beirut Blues av Hanan al-Shaykh
9. The Story of Zarah av Hanan al-Shaykh
10. The Witches av Roald Dahl
11. We Need New Names av NoViolet Bulawayo
12. Helter Skelter av Vincent Bugliosi
13. Rebecca av Daphne du Maurier

Har dere lest noen av bøkene? Jeg har lest The Witches av Roald Dahl tidligere, hørte den på lydbok sist i 2014, tror jeg. Jeg har også rukket å lese The Secret Lives of Baba Segi's Wives av Lola Shoneyin og den likte jeg godt. Akkurat nå holder jeg på med Hulebjørnens klan, som er litt komisk, brutal og samtidig ikke så verst. Misforstå meg rett, det er ikke et litterært mesterverk, men fengende nok til at jeg skal komme meg gjennom de nesten 600 sidene.

Anse dette herved som en oppfordring til å bruke ditt lokale bibliotek ofte! Jeg anbefaler også å gå på oppdagelsesferd i bibliotekets mange hyller. Der finnes det mange skatter! Og det er lov å låne med seg en bok hjem bare fordi man synes omslaget er fint.

Gavetips

Dagens oppfordring og gavetips: Det er nok mange allerede som vet om dette alternativet, men det er likevel en så fin gave at jeg velger å ta det med i årets adventskalender! UNICEF har mange ulike symbolske gaver man kan gi bort til andre til jul. Jeg har flere år kjøpt slike gaver til både samboer, foreldre og besteforeldre. En gang fikk samboeren en geit - det var gjennom Kirkens bymisjon, men konseptet er det samme. Du betaler for en gave, f.eks. en geit eller poliovaksine eller myggnetting, og så får du et bevis på at du har kjøpt gaven. Beviset er i form av et kort som man kan designe litt selv og skrive noe i hvis man ønsker. Det du har kjøpt sendes selvsagt til de som trenger det mest. Jeg synes dette er en veldig fin og viktig gave, og at det er et godt gavealternativ til de som har det meste og som ikke ønsker seg noe spesielt. Du finner gavene her.

why I'm not going to any Black Friday sales.

Today is Thanksgiving, and that means that tomorrow is Black Friday. I guess most of you already know what Black Friday is, but I'll tell you anyway: it's a day where there's all kinds of crazy sale deals in every store or shop there is ("1343798579843% off on original sale price on this TV!"). This is originally an American tradition, but this year I've seen that it's digging its roots deeper down in the shopping industry in Norway, too. The phenomenon has exploded this year it seems.

And I'm not participating. I guess there's thousands of reasons why you should or shouldn't join the 'festivities' tomorrow. My reasons for not to buy anything tomorrow are as follows:

1. I don't need anything.
2. I already buy too much stuff during the rest of the year (working on that, though).
3. I don't see why we should bring this tradition to Norway. There's already too much buying-pressure around Christmas and other holidays.
4. We don't need yet another reason to have a big sale.
5. Think of the environment: do we really need more stuff?
6. I simply don't want to participate, and of course, no one is forcing me to either.

Reason number 6 is the main reason why I'm not going to any sales tomorrow (or tonight, or this week).

What are your thoughts about Black Friday?

two tiny study tips

Siden jeg er midt oppe i svarte eksamenstid nå, tenkte jeg å dele to studietips:

1. Appen Hours Time Tracking. Jeg husker ikke om den koster noe, men det er en veldig hjelpsom app, så den er verdt de få kronene det er snakk om. Den hjelper deg å tracke tiden du bruker på hver oppgave/fag, som f.eks. å lese i fag A og notere for fag B. Det er lett å sortere arbeidstiden brukt under de forskjellige emnene du tar, og det synes det hjelper veldig på motivasjonen. Den kan også si ifra hvis det er en stund siden du satte på en timer. Når det gjelder motivasjon er det fint å se at man faktisk bruker en del tid på studiene, og ikke bare tuller rundt som jeg tror at jeg gjør. Her bør jeg også nevne Forest, som er en app hvor man planter trær! Du setter på hvor lenge du vil holde deg unna mobilen, feks 30 min, og så vokser det et tre så lenge du ikke bruker mobilen. Kjempefin!

2. Skriv ned tanker, to dos og ideer som popper opp i hodet mens du leser. Jeg har alltid en post-it-lapp eller en skrivebok ved siden av meg når jeg leser, slik at jeg enkelt kan skrive ned tanker og lignende som popper opp mens jeg leser. Det er fort gjort å la seg distrahere av tanker og diverse man kommer på, og det er fint å få tankene vekk. Hjelper veldig på konsentrasjonen; du får tankene ut av hodet og du husker dem til senere siden du har skrevet dem ned.

Har dere noen studietips?

Paris, Je t'aime.

Mine tanker går til verden i disse tunge tider. Paris, Beirut, alle andre steder det skjer vonde ting - både før, nå og i morgen. Sammen er vi sterkere.

Verden.

Jeg har sett en del dokumentarer i det siste, og hadde begynt å legge inn linker til mange av dokumentarene i denne ukens søndagsinpirasjonsliste, men så innså jeg at det rett og slett ble for mange linker og at mange av temaene som tas opp er for viktige til å bare nevnes på en enkel liste. Dessuten passet de vel ikke helt inn blant inspirasjon og ting som gjør meg glad.

For er det noe disse temaene som tas opp i dokumentarene ikke er, så er det inspirerende eller fine, og de gjør meg hvertfall ikke glad. Her er to som jeg synes alle burde se.

Skjermpdump fra nrk.no

Indias daughter
Vi husker vel alle voldtekten og drapet på den 23 år gamle legestudenten Jyoti Singh i 2012. En av få voldtekts- og drapsaker som har fått oppmerksomhet og ført til demonstrasjoner i India. En rystende sak, men også rystende for det har fått frem en rekke nedlatende og uakseptable holdninger blant mange indere. I denne dokumentaren får vi møte foreldrene til Jyoti, noen venner og ikke minst gjerningsmennene. Og jeg tror aldri jeg har blitt så satt ut før i hele mitt liv. De holdningene mange av menneskene - de fleste menn - har er rystende og helt forvridde. Ting som "kvinner har ikke en plass i vårt samfunn", "en kvinne med ære går ikke ut om kvelden" og ikke minst "kvinner er fritt frem" ble gjentatt igjen og igjen, og gjennomsyret alt som ble sagt av enkelte mennesker som deltok i dokumentaren. På en side var kvinnen som en diamant eller en blomst som måtte passes på, men ble hun satt i rennesteinen ville blomsten dø eller diamanten bli røvet av en hund. Ergo, kvinner skal ikke gå ut av døren eller vise seg offentlig - og gjør hun det, så er det fritt frem for hvem som helst. Ja, hun har rett og slett ikke en plass i det indiske samfunnet. Jeg skammer meg på Indias vegne. Men likevel er det håp. Det er mange som er uenige i disse meningene og kjemper for likestilling og at kvinner skal få den respekten de fortjener. En hjerteskjærende og vondt dokumentar.

Skjermdump fra nrk.no

Stephen Fry - out there: del 1 & del 2.
Vi har kommet et godt stykke her i Norge. Alt er selvsagt ikke 100% enda, men homofile og lesbiske står i hvertfall ikke i fare for å bli henrettet av myndighetene på grunn av hvem de elsker. Stephen Fry brukte 2,5 år på å lage denne dokumentaren hvor han reiser rundt i verden og besøker land som Uganda - hvor homofile blir beskrevet som perverse dyr som er ute etter å skade barn og andre mennesker; Brasil - som har kommet et godt stykke på vei, men som på grunn av rask endring i likestilling også har et problem med hatkriminalitet; India - hvor de homofile utrolig nok har det bedre enn man skulle tro og fordommene mot homofile rett og slett er en negativ bivirkning av kolonitiden; og Russland - hvor det står verre til enn på lenge og er et av de verste landene å være homofil i idag. Jeg er ikke lesbisk eller bifil selv, men jeg er fortsatt så utrolig sjeleglad for at jeg bor i et land hvor jeg kan elske hvem jeg vil uansett kjønn uten å bli straffet eller utvist fra samfunnet. Det er skremmende at så mange mennesker rundt omkring i verden deler synene til mange av de Stephen Fry møter i dokumentaren. For oss kan de virke latterlige og man forstår kanskje ikke hvorfor det er så farlig at det sitter en idiot med slike meninger i en regjering, så klart får han vel ikke gjennomslag for det han foreslår? Men nei, det er lett å glemme at mange steder i verden er ikke alle like kunnskapsrike og det er mye propaganda ute og går. Det som fascinerte meg mest var egentlig hvor perverse spesielt de i Uganda var. De fokuserte veldig mye på sodomi og fortalte om ødelagte organer, urinveisinfeksjoner og alle skadene homofile pådrar seg - i tillegg til den samme gamle regla om at homofile rekrutterer og er ute etter dine barn. I Brasil prøvde intervjuobjektet å sno seg unna med at nei, han hatet ikke homofile, han bare mislikte dem. Og i Russland kunne jeg nesten ikke annet enn å synes synd på ministeren fordi alt han sa var helt uten hold og hang ikke på greip i det hele tatt. Ingenting av det han sa ga noen som helst mening. Uansett, utrolig interessant og til tider veldig skremmende dokumentar.

Har du sett noen av disse dokumentarene? Og har du noen dokumentarer å anbefale?

Anbefaler også Reggie Yates' Extreme South Africa.