Devotion / Patti Smith. Yale University Press, 2017. - 95 s.

I Devotion skriver Patti Smith om hvorfor hun skriver. Boka er ganske likt det hun har skrevet tidligere, med anekdoter om kaféer, reising, livet. Slike beskrivelser er jeg så glad i. Føler alltid at jeg er der sammen med henne. I boka besøker hun også graven til den franske filosofen Simone Weil. Noe som førte til at jeg leste Tyngden og nåden, som er en bok satt sammen av tekster Weil etterlot seg. Mer om den senere.

Vi møter også en ung jente som er fortapt i kunstløp. Hun blir elskeren til en eldre mann og historien er noe bisarr, synes jeg. Devotion er altså en salig blanding av memoar, fiksjon og reiseskildringer. Ikke det beste jeg har lest av Patti Smith, men heller ikke det verste.

Andre bøker av Smith:
Just Kids.

Teabooks favoritter: Te- og kaffehuset

Dette stedet har jeg nevnt flere ganger tidligere, men det fortjener et litt lengre innlegg: Te- og kaffehuset! Et favorittsted i mange, mange år. Her har jeg handlet mange kg med te! Bildene er så som så, men det får vi bare leve med. Og jeg fokuserer kun på te-delen, siden jeg ikke drikker kaffe.


Tekanner, tekopper, tetøser, bambustekopp. De har det meste!


Og mange fine tebokser! Jeg må alltid jobbe steinhardt for ikke å handle med meg alle hjem.


Te! Masse te!


Tehuset oppbevarer teene i store grønne bokser, og så er det bare å peke på/si hva man vil ha – en vanlig og fin praksis. Av og til lager de ferdige poser med ulike teblandinger som står fremme som på bildet over, det er gjerne sesongblandinger.


De har mye annet fint også: sjokolade, tesiler, tekanner, drops og lignende.

A. C. Perch's Copacabana

En av sommerens favoritter! 

Copacabana er en sort kinesisk te, med kornblomst, småringblom, biter av aprikos, kiwi og bringebær, og aroma av jordbær, advocaat, krem og sitron. Den er søt og frisk, og har raskt blitt en favoritt hos oss, passer alle anledninger egentlig. Blandingen er fin å se på også, med de blå (kornblomst) og oransje (småringblom) bladene innimellom alt det svarte. Men selv om ingrediensene kanskje er noe sommerlig og selv om dette er en te jeg først og fremst har drukket på sommeren og sensommer/tidlig høst, så vil jeg ikke si at dette utelukkende er en sommerte. Ingen av ingrediensene er overveldende, men skaper sammen en god og trygg smak. Nå begynner boksen å tømmes, det som ligger i lokket er alt som er igjen, så det er bare å nyte siste rest. Jeg kommer sikkert til å kjøpe denne igjen.

Hver gang jeg drikker denne eller ser boksen i tehylla, så begynner jeg alltid å synge her name was Lola, she was a showgirl ..... Så det gleder jeg meg nesten litt til å slippe, hehe.

Vakkert!

Passende å ta frem koppen min fra Roy Kirkham. Teen er fra Perch's; Pouchkine.

Lørdagsmorgen

Å bli vekt klokken sju, av en smørblid baby.
Å stå opp, sette på en cd med Nat King Cole Trio,  som jeg fant på et antikvariat vi var innom tidligere i uka.
Allerede kvart på åtte var det tid for første dupp,
og jeg satte meg ned med en kopp te (Thé des Sables fra  Palais des Thés) og for aller første gang som mor,  har jeg gjort klar bunaden hennes, til den første store merkedagen.

Dette er riktignok i fra i går, men illustrerer godt min
morgen i dag også. Bare minus bolsjen, da. Og boka er
en annen. Men stort sett det samme: bok og te, en rolig
stund, mens mann og baby sover.

October moods

Årets oktober har vært annerledes. Kanskje er det været som har vært kaldere, våtere, og paradoksalt nok varmere, enn tidligere. Gradstokken har vist alt mellom 0 og 20 grader i løpet av måneden. Noen dager har høstsola varmet, andre dager har vært grå, grå, grå. Selv om det helt sikkert er sånn oktober bruker å være, så har jeg alltid husket oktober som en så solfylt måned. Regn har ikke fått plass i oktoberminnene.

Oktober har vært fylt med parfyme og dufter, reiser, mange first times for babyen, gresskar, lærerike seminarer, nye fjes, fine leseopplevelser, mye nostalgi. Jeg har kjøpt en burgunderbrun cordbukse, som får meg til å tenke på ungdomsskolen. Da hadde jeg en svart cordbukse, med sleng. Den nye er rett i bena, men tankene går rett til ungdomsskolen. Med sneakers fra Adidas, stripete t-skjorte, sennepsgul kåpe og cordbuksa ser jeg ut som noe snytt ut av nesa på 70-tallet.

Apropos parfymer. For noen år siden kvittet jeg meg med et par parfymer. Blant annet Feminine av Dolce & Gabbana. Sorgen er virkelig stor, den produseres ikke lengre og jeg angrer som fy på valget jeg tok. Duft inneholder så mange minner, og den parfymen hadde jeg brukt siden åttende (selv om det ikke egentlig var en parfyme for ungdom.) Jeg kvittet meg også med en annen parfyme, som jeg ikke husker hvor var fra. Jeg tror det var Make Up Store, men har ikke klart å finne igjen noen som ligner. Flasken var lav og firkantet, i mørk grønt, på grensen til svart, glass. Pumpemekanismen var av den gamle sorten, som en slags ballong. Jeg mener det var en stor M på flasken, og at den for min noe ungdommelige nese, luktet litt for voksent. Tror ikke hodet mitt faller til ro før jeg klarer å identifisere parfymen, men aner ikke hvor jeg skal lete.

Å besøke Oslo igjen. Å vandre i gatene, blant alle menneskene, gå innom Tronsmo tilfeldigvis under et arrangement og få med seg en litterær samtale. Gøy! Å drikke te hos Perch's, sammen med de jeg liker aller best. Musikk, bøker, te, det jeg synes er aller finest, har satt sitt preg på måneden. Martin Birck, greske guder, Jane Austen, feministiske essays har vært noe av det jeg har lest om. Jeg har hørt mye på Richard Hawley, Joni Mitchell, Paul Simon, Florence + the Machine, Carole King, Alt-J. Sett Gilmore Girls og reist tilbake til Stars Hollow. Kjøpt noen nye og gamle favoritter hos Lush. Gitt et lite bidrag til tv-aksjonen. Drukket mang en kopp med te. Vi har gått mange turer, i nabolaget og i skog og mark. Sett på alle de vakre høstfargene.

Å se at babyen vokser og trives. Å kjenne at det er godt å være en liten familie på tre. Å trives i sin egen hverdag, og selv om det har vært travelt, kjenne at man likevel har det bra. Vi er heldige.

Kobbs Lugn

En skjev Lugn og Marie-Therese.

Jeg drikker sjeldent rød te. Roibos er ikke helt min greie, men likevel greide jeg å få med meg denne hjem i sommer. Jeg leste nok ikke godt nok på pakken i farta og tenkte vel at blåbærte var et greit tilskudd til tehylla. Lugn er en økologisk roibois fra Sør-Afrika og den gjenspeiler navnet sitt ganske bra. En mild, rolig, lun og god blåbærte. Søt er den også. Fortsatt er ikke roibos en favoritt hos meg, men denne går an! Passer fint nå på høsten.

Lush: Rudolph geléansiktsmaske

Lush: Ghost in the Dark

På tirsdag satte jeg nok en gang nesa mot Lush. Denne gangen skulle jeg først og fremst finne min store favoritt, Bûche de Noël, men selvfølgelig ble det med hjem et par andre ting også. Blant annet såpen Ghost in the Dark! Såpen er et av årets Halloween-produkter, og dufter godt av sitrongress og bergamott. Nesten en litt overveldende duft, som man ofte kan oppleve med en del av produktene hos Lush. Er vel derfor man kan kjenne duften av en Lush-butikk flere kilometer unna (neida, joda, neida.) Jeg synes duften kan være litt voldsom. Det er en god duft, men jeg liker den best i små doser. Tror det er sitrongresset jeg finner noe overveldende. Heldigvis blir duften mildere når du bruker såpen, du får ikke overparfymerte hender. Duften minner meg forresten litt om sitronkake, sånn ferdigkake man får kjøpt i butikken, haha!

Og en fiffig detalj: såpen lyser i mørket!

Ps. Bare for å være på den sikre siden: ingen av innleggene mine om Lush er sponset. De aner ikke hvem jeg er, at jeg skriver om produktene deres, eller at jeg i det hele tatt eksisterer.

Det som ble med hjem

Shopping var definitivt ikke førsteprioritet på Oslo-turen. Likevel hadde jeg et par steder jeg ville innom, blant annet Tronsmo. Det ble ikke mye tid til å farte rundt, men Tronsmo ligger heldigvis ganske sentralt og midt i heksegryta, ev. smørøyet. Jeg gikk selvfølgelig ikke tomhendt ut døra, haha. Vanskelig å ikke finne noe man vil ha med seg hjem derfra. Denne gangen fikk jeg med meg Looking at Pictures av Susan Woodford, som jeg håper kan lære meg litt mer om hvordan man ser og tenker på kunst; Talking to Women av Nell Dunn og The Baltimore Book of the Dead av Marion Wink. Og selvfølgelig: noen postkort. To med Audrey Hepburn, et med Patti Smith, og et med en illustrasjon fra et fantastisk bibliotek. I tillegg kjøpte jeg Mythos av Stephen Fry på vei til Oslo, siden jeg glemte Martin Birck igjen hjemme. Urutinert!

Egentlig hadde jeg planer om å kjøpe Bibliothèque fra Byredo, eller, jeg skulle hvert fall lukte på den for å se om det var noe jeg likte. Ut i fra beskrivelsen var jeg ganske usikker på om dette var noe for meg, men navnet appellerer jo selvsagt til en bibliofil. Det viste seg at Bibliothéque ikke er noe jeg ønsker å bruke så mye penger på. Den inneholder blant annet fiol og det er en ingrediens jeg ikke er så veldig begeistret for i parfyme. Selv om den ikke var grusom, så mistenker jeg at det er en duft jeg raskt kan finne kvalmende. Det sa ikke WOW, som det helst burde gjøre. Det er uansett fint å utelukke  parfymer man har vært nysgjerrig på lenge og jeg fikk endelig tatt turen innom Heaven Scent - som jeg ikke rakk forrige Oslo-tur.

Og så kjøpte jeg noe fra AC Perchs som jeg gleder meg til å finne frem når kalenderen viser 1. desember! (Ja, det er selvfølgelig snakk om en adventskalender.)

Ting å gjøre i uke 43

Vi bare kjører på, dette er noe av det jeg vil gjøre denne uken:

• Lese ut Mythos av Stephen Fry
• Levere og hente bøker på biblioteket
• Fortsette å se noen episoder Gilmore Girls
• Ha navnefest
• Høre mye på radio
• Drikke opp siste rest av et par tesorter
• Levere nok en oppgave i et fag
• Lese mer i Martin Bircks ungdom av Hjalmar Söderberg, som måtte vike for Mythos etter at jeg glemte førstnevnte igjen hjemme da jeg reiste til Oslo
• Prøve å stresse litt ned og å glemme enkelte ting jeg har satt på vent
• Kjøpe gresskar
• Legge inn noen cd-er på iPoden (ja, jeg har og bruker fortsatt iPod)
• Bake kake, pynte og fikse alt det siste til navnefesten, inkludert kjole som jeg ikke rakk å finne forrige uke

Hva er deres planer for den kommende uka?

There she goes, there she goes agaaaaain

Mine planer for søndagen (og helga generelt): Gilmore Girls og poptarts! Det som er så fint med å ha sett serien noen ganger før, er at man stadig legger merke til nye ting. Blant annet har jeg nå et helt annet forhold til musikken som brukes, enn jeg hadde de første gangene jeg så serien. Og man sitter og gleder seg til replikker og scener. Gøy! Poptarts spiser jeg kun på høsten, og det er sterkt knyttet sammen med å se Gilmore Girls. Kombinasjonen har vært en fin høsttradisjon i noen år nå. Like koselig (og søtt) hver gang! Håper dere har ei fin helg!

But indeed I would rather have nothing but tea

Jeg har vært i Oslo igjen! Denne gangen i forbindelse med et fagseminar, som tok opp mesteparten av tiden min, men litt annet fikk jeg da tid til. Blant annet å drikke te i A. C. Perch's tearoom!

Jeg drakk afternoon tea og spiste scones.


Noen av A. C. Perch's fine og fargerike tebokser.


Masse te, mmmm! Anbefaler alle å ta turen innom hvis dere får mulighet, er veldig koselig og fint!
Tar gjerne turen igjen!

Sjølvmord i Skilpaddekafeen / Ragnar Hovland. Det norske samlaget, 2010. - 228 s.

Sjølvmord i skilpaddekafeen er en slags selvbiografi. Boka består av korte tekster med tema fra barndommen og ungdomsårene til Ragnar Hovland, med mye humor og hvor forfatteren setter ting på spissen. Hovland selv kaller dette for en falsk selvbiografi, og det er det nok også. En salig blanding av sannhet og fantasi, skilpadder og drømmer, og et lite glimt av kaptein Margalo på sin 8. reise. Kanskje ikke det beste jeg har lest av Hovland, mye var ganske svevende, men  siden dette kun er bok nummer to av Hovland jeg leser, er nok sammenligningsgrunnlaget noe tynt, høhø.

Andre omtaler:
Frå Ragnar til alle.

Idioten / Fjodor Dostojevskij. Solum, 2000. - 570 s.

I slutten av august fikk jeg et akutt behov for å lese litt russisk litteratur, og nærmere bestemt Fjodor Dostojevskij. Idioten har jeg hatt stående lenge i bokhylla og det var på høy tid å få lest den, så det passet fint! Boka fikk være med til Oslo, og vi var innom blant annet Sagene, hvor jeg spiste lunsjen min fra Oslo Raw og leste noen sider mens babyen sov. 
Idioten skrev Dostojevskij da han levde i landflyktighet og var plaget av spillegalskap og epilepsi. Den handler om fyrst Mysjkin som returnerer til Russland etter mange år utenlands. Han er på sett og vis en enkel mann, har troen på godheten i menneskene, men ikke alle deler hans syn på verden. Som tittelen hinter om, blir han oppfattet som en idiot. En idiot som er lett å lure og som oppfører seg som et barn. Mysjkin er kanskje litt irriterende til tider og tar en del rare valg, men likevel er det folkene rundt ham som oppfører seg styggest.

Men det tar sin tid å lese Dostojevskij, spesielt når boka er på nesten 600 sider. Leseeventyret varte hele Oslo-oppholdet og en tid etterpå også. Da bildet over ble tatt, var jeg kanskje litt lei. Idioten er ganske evigvarende og det skjer i grunn ikke så mye, samtidig som det skjer en hel del. Ja, nei, forstå det den som kan. 
Andre omtaler: Notes From Underground.

Spilleren.

Et svakt hjerte.

Krótkaja og andre fortellinger.

Palais des Thés - Thé des Sables

I gårkveld ryddet jeg i tehylla og innså at jeg ikke har skrevet om noen av teene jeg har kjøpt fra Palais des Thés i år. Det er jammen på tide! Spesielt siden jeg er ganske begeistret for alle og enhver av teene jeg hittil har smakt derfra. Palais des Thés og A.C. Perchs er virkelig kvalitetsteer. Har enda til "gode" å smake en vond te fra noen av disse tehusene.

Thé des Sables er en grønn te inspirert av Marokko. Den er fruktig og blomstrete i smaken, og inneholder mango, fersken, sitrus og roseblader. Denne kjøpte jeg på Oslo-turen min i august og ser man utelukkende på ingredienslista, passer Thé des Sables kanskje best på sommertid. Jeg tror jo i grunn man kan drikke hvilken som helst te når som helst på året. Alt handler om hvilke assosiasjoner og preferanser man har. Ingen vits i å kun drikke krydder- eller solbærte på høsten hvis man ikke er glad i den typen te. Når det er sagt, så kommer ikke mangoen og ferskenen veldig godt frem, synes jeg. Blomstersmaken er der, men ikke overveldende. Jeg er ikke så begeistret for te med en for tung og blomstrete smak (eller hva man skal kalle det). Liker ikke jasminte for eksempel, det synes jeg smaker blomstervann. Thé des Sables smaker så absolutt ikke blomstervann (heldigvis.)

Ting å gjøre i uke 42

Akkurat nå sitter jeg med en kopp mangote (St. Dalfour, den beste) og blar litt i Living etc. I bakgrunnen surrer Perler fra platearkivet, som jeg ikke har fått med meg de siste ukene – jeg har mange timer med fin musikk til gode. Tidligere i dag ruslet babyen og jeg en liten tur, alltid godt å røre litt på seg og puste inn den friske høstlufta. Lista kommer litt sent i dag, men bedre sent enn aldri, som de sier.

Dette er noe av det jeg vil gjøre denne uken:

• drikke te på et veldig fint sted
• dra på et feltkurs
• planlegge navnefest – noen forslag til fine gaveønsker?
• spise lunsj med barselgruppa
• lese Hjalmar Söderberg
• kjøpe noe jeg har spart til og ønsket meg lenge – hvis det faller i smak, da
• fikk ikke gjort det forrige uke: rydde i klesskapet
• finne kjole til navnefest
• spise enchiladas til middag
• stikke innom Lush og håpe at de har fått inn Bûche de Noël
• fundere på hvilken teadventskalender jeg skal ha i år; er det noen av dere som har prøvd A. C. Perchs sin kalender? (I fjor hadde jeg Teadventskalendern og den var fin!)

Håper dere får en fin uke!

Pust inn, pust ut

I følge en ny undersøkelse redder ikke søndagsturen vår fysiske helse, vi sitter faktisk mer stille på søndager og vi går kortere turer enn vi tror. Men søndagsturen har noe for seg likevel, den har en positiv innvirkning på den psykiske helsen vår. Akkurat det kan jeg skrive under på selv. Hver eneste tur jeg går, både uten og med andre, har en positiv virkning på hodet. Man kan vel konkludere med at det er summen av tingene du gjør som er viktig. Går du en tre timers tur på søndager, men sitter stille resten av uka, så kan man vel ikke forvente at formen blir så mye bedre. Nuvel, nok om det!

For hvordan kan ikke et slikt landskap IKKE ha en positiv virkning på den mentale helsen min? Det er jo så vakkert, så rolig – til tross for at dette er tatt i en ganske så populær og fullpakket turløype.

Og når man kommer frem til målet, omtrent en times gange senere, så kan man faktisk få i pose og sekk: blåbærmuffins OG kanelsnurr.

Det er så mange fine farger i landskapet for tiden.



Fysisk gevinst eller ikke: søndagsturer (og alle andre turer) er gull verdt!

Family

Family minner meg om 2007 og 2008 og da jeg og mannen min var i startgropa. Da alt var nytt og spennende, da vi var så fryktelig unge, vi ser ut som babyer på bilder fra den tiden. Det er rart å tenke på nå. Ti år senere har vi vår egen lille familie og det er så fint. Tiden rett etter vi alle har våknet er den aller fineste tiden på døgnet, ligge alle tre i den store senga, høre på at babyen babler og forteller. Det høres ut som hun er eneste skuespiller i et skuespill med minst ti karakterer. Stå opp, brygge en kopp te, babyen suser rundt på gulvet, undersøker alt. Sette på radioen, høre på Åpen bok om Marie Hamsun, spise en liten frokost. Fundere på hva man skal fylle dagen med. Helg er fint!

The Girls of Slender Means / Muriel Spark. Penguin, 1966. - 144 s.

Jeg har lest en del Muriel Spark det siste året, flere av bøkene hennes har også fått flytte inn i bokhylla. Jeg liker stilen hennes, humoren, menneskeblikket. Hvordan hun forteller med snert og kløkt. Jeg likte ikke The Girls of Slender Means like godt som de andre bøkene jeg har lest av henne, den ble litt blass på en måte, litt uforståelig eller vanskelig å få tak på. Vi befinner oss på et slags hjem for kvinner under 30, året er 1945 og krigen er friskt i minne. Vi møter noen snille og noen ikke like fullt snille kvinner. Noen klatrer gjennom bittesmå vinduer, andre har flere kavalerer de roterer på. Noen har blitt boende selv om de for lengst har passert 30, andre påstår det ligger en bombe i bakgården. Det er en snodig samling mennesker og nok en snedig bok fra Muriel Spark.

Flere bøker av Muriel Spark omtalt på bloggen:
The Prime of Miss Jean Brodie.
Symposium.

Lush: Iceshoggles

En såpe etter min smak! Patchouli, bergamot og ylang ylang, hmmm! En jordlig, mørk duft, vil jeg si. Noen sier den minner om en miks av Lord of Misrule, Tramp og Grass. Kanskje gjør den det, jeg kan se linken til alle tre, men synes likevel denne er noe unikt. Kanskje minner den bittelitt om Christmas Hedgehog-boblebiten som var en del av juleproduktene tilbake i 2014. Men det er lenge siden jeg prøvde den, så det er sikkert bare hukommelsen som er på villspor – nok en gang. Men dette er virkelig en nydelig duft! Perfekt nå på høsten og blir sikkert enda bedre jo nærmere jul vi kommer. Patchoulien og ylang ylang er nok de mest fremtredende av ingrediensene jeg nevnte i sted, men bergamoten ligger under og gjør dette til en unik og fin duft. Det kan være vanskelig å virkelig kjenne duften når man står i en Lushbutikk. Duften blir forurenset av alle de andre duftene fra produktene rundt, det kan føles overveldende å være inne der lenge. Slik duftforurensning kan føre til bomkjøp og man kan være usikker på om man faktisk liker duften på produktet eller ikke. Noen ganger må man bare ta en råsjans, og det var det jeg gjorde med Iceshoggles, og glad er jeg for det!

Men i likhet med ganske mange andre såper så blir man tørr på hendene av denne. Det er på tide å investere i en god håndkrem!

Pumpkin Spice

De siste tre årene har vi testet ut en rekke gresskaroppskrifter i oktober. Vi har prøvd gresskarbrød, gresskarpai, gresskarsuppe og ristede gresskarfrø, – i tillegg til å lage Jack-o-lantern hver Halloween. I år tenkte jeg å prøve ut Pumpkin Spice Latte, som er så fryktelig populært. Jeg er vel lovlig sent ute, det virker som om at alle andre enn meg har smakt på denne gresskarkaffen og elsket den i flere år allerede. Men i år har jeg endelig somlet meg til å prøve. Forrige uke tok jeg turen innom Starbucks (et sted hvor jeg forøvrig aldri er) og var meget spent. Den var god, men ikke noe jeg føler for å  kjøpe og drikke særlig ofte. Da jeg kom hjem og gjorde litt research, så fant jeg også ut at Starbucks faktisk ikke har gresskar i gresskarlatten sin. (Kanskje er denne informasjonen utdatert. Er litt usikker.) Makan! Da ble det litt søking rundt på nettet hvor jeg fant en lovende oppskrift som faktisk inneholder gresskar, - og som jeg fikk testet i kveld. Jeg er ingen stor kaffedrikker, drikker aldri kaffe egentlig. Men dette er jo egentlig ikke kaffe. Mye melk, en slags gresskarpurésyrup, en dæsj espresso og krem på toppen. Både smaker og ser ut som dessert. Det beste er uansett den fantastiske krydderblandingen bestående av allehånde, kanel, nellik, ingefær og muskatnøtt. Lukter sååå godt. Neste gang skal jeg prøve en oppskrift uten så mye sukker og tilsette myyyye mer gresskar!

The Heart is a Lonely Hunter / Carson McCullers. Penguin, 2000. - 317 s.

Carson McCullers styrker sin posisjon som en av mine favoritter, til tross for at antallet leste bøker av henne nå kun er oppe i to. Jeg får så vondt, kjenner det langt inne i kroppen, når jeg leser bøkene hennes. Det er noe så sårt, vakkert, rørende og brutalt med måten hun skriver på. I The Heart is a Lonely Hunter møter vi John Singer, en døv mann, som har en sterk tiltrekningskraft på menneskene rundt seg. Kanskje er det hørselshemmingen som gjør han til den perfekte samtalepartner, kanskje er det hans sympatiske vesen, kanskje er det noe helt annet. Han får uansett årsak folk til å åpne seg. Det er en sår fortelling om mennesker som ofte gjør så godt de kan, men som likevel ikke finner sin plass i samfunnet. Om fattigdom, det å være annerledes, vi får innblikk i mang en skjebne og det er noe av det beste jeg har lest.

Andre bøker av Carson McCullers:
The Ballad of the Sad Café.

Lush life

Selv om jeg som regel bruker produkter fra Lush året rundt, så er det ingen tvil om at høsten er høysesong. Halloween- og juleproduktene er produktene jeg har sterkest minner om og som jeg gleder meg mest til. Jeg har vært en stor fan av Lush i ganske mange år nå, og gleder meg hvert år til å se hvilke produkter som har fått bli et år til og hvilke produkter som er splitter nye. I år så kom det en del fine greier: fra juleproduktene fikk Cinders dusjsåpe, og såpene Strawberry Santa og Iceshoggles bli med hjem. Fra Halloween var det bare et produkt som fristet, nemlig Ectoplasm, som er en dusjkrem. Dusjsåper/kremer er nok min akilleshæl når det kommer til Lush. De er produktene jeg gleder meg mest til å prøve, mange av mine Lushfavoritter er dusjsåper, og produktene jeg ser mest nytte i. (Balsam og sjampo er jo også nyttig, men de gir meg ikke alltid den samme duftopplevelsen.) I år som i fjor tenker jeg å kjøpe Büche de Noël-ansiktsrens, men den hadde de ikke fått i butikken enda. Da må jeg tilbake, for ingen høst og adventstid uten!

Flere som har vært innom Lush i det siste? Si gjerne i fra om dere ønsker at jeg skal skrive nærmere omtaler av produktene. Jeg gjorde jo det litt i fjor, men vet ikke om det var så interessant egentlig, haha.

Oktober

Et bildedryss fra søndagsturen.











Så vakkert!