A Tale of Two Cities / Charles Dickens. Collins, 19?. - 512 s.

Titter bare innom for å komme med årets desidert siste bokomtale! Jeg klarte faktisk å lese ferdig A Tale of Two Cities av Charles Dickens, det hadde jeg aldri trodd skulle gå. Da ble det 102 leste bøker på meg i 2018. Det er jeg fornøyd med!

A Tale of Two Cities foregår før og under den franske revolusjonen. Verden er snudd på hodet, og det er ikke lett å vite hva som er rett eller galt. Det er hvert fall ikke lett å vite hvem man kan stole på, og fornuften ser ut til å ha forduftet hos enkelte. Det er en dramatisk fortelling, med hevngjerrige strikkende kvinner og lumske wine shop-eiere. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lest mer av Charles Dickens. Han er virkelig en eminent forteller! Anbefaler alle å lese litt Charles Dickens innimellom.

Andre omtaler:
A Christmas Carol.
Bleak House.

Godt nytt år!

2018 kort oppsummert: 

baby, bøker, te, musikk, postkort, Jon Blund. 

Og så mye, mye mer ♥ 

Vi har kommet til den aller siste dagen i 2018, det kjennes alltid litt vemodig og litt godt å skulle legge bak seg nok et år. Selv om 2018 har vært et av de beste årene på lenge, ser jeg frem til 2019 og alle de blanke dagene som ligger foran oss. 

Jeg har enda ikke helt bestemt meg for hva 2019 vil bringe for bloggen. En del av meg vil kutte ut helt, men jeg liker så godt å skrive litt (mye) her inne at det føles feil å skulle legge den bort helt. Vi får se hva det blir til. Jeg har planer om å lese en del 1001-bøker (og andre bøker selvsagt), så kanskje blir dette mer en ren bokblogg igjen. En ting er sikkert: jeg kommer ikke til å være like aktiv her i 2019 som tidligere år. Selv om jeg har skrevet stort sett når jeg har hatt lyst, så skal jeg være flinkere til å legge bort bloggen når jeg kjenner at det er nok å gjøre i livet ellers. Prøve å få et enda mer avslappet forhold til det hele. Føler enkelte ser på dette nesten som en konkurranse, hvor man skal vise hvor lenge man har gjort enkelte ting, at man var først ute og så videre, og det er jeg ikke interessert i. Kanskje er det bare jeg som kjenner på dette fordi jeg føler bloggen har tatt litt for mye plass i det siste, og fordi jeg av og til kjenner litt på følesen av at alt er en konkurranse selv - både her og på Instagram. Blir nesten usikker på om man liker det man gjør, eller om man gjør det bare fordi alle andre gjør det. Jeg tror det blir godt med litt distanse. Kanskje vil et litt mer avslappet forhold til bloggingen resulterer i mer kvalitet på innleggene og bokomtalene også. Oh well, nå skal fru Ubesluttsom gi seg for denne gang.

Jeg håper dere får en fin nyttårsfeiring, og igjen: tusen takk for at dere leser og stikker innom bloggen i ny og ne. Håper 2019 blir et fint og trygt år for oss alle.

Godt nytt år!

Hundre og en dalmatinere / Dodie Smith. Bokklubbens barn, 1995. - 161 s.

Årets siste fullførte bok ble Hundre og en dalmatinere av Dodie Smith, og den ble bok nummer 101. Jeg er omtrent halvveis i A Tale of Two Cities av Charles Dickens, men har ingen ambisjoner eller håp om å fullføre den før klokka slår tolv i kveld. Denne omtalen er også omtale nummer 101 i år, noe som betyr at jeg har greid å skrive et eller annet om hver eneste bok jeg har lest i år. Tror ikke jeg kommer til å ha det som mål igjen, hehe.

Takket være Disney og en filmatisert versjon med blant annet Glenn Close, kjenner vel de fleste til historien om de 101 dalmatinerne, eierne deres herr og fru Darling og den onde Cruella de Vil. Som tilfellet ofte er, er bokversjonen mye bedre. Det vil si, ingen av filmatiseringene av boka er direkte dårlig, men ingenting slår å lese uansett. (Vil jeg tørre å påstå.) Vi møter herr og fru Darling og hundene deres Pongo og Missis Pongo, rett etter at de har giftet seg. Missis blir straks gravid og får 15 valper. Midt oppe i alt dette, møter de Cruella de Vil. Fru Darling og Cruella gikk på skole sammen en gang i tiden, og man kan vel trygt si at det fra fru Darling ikke er et gledelig gjensyn. You know the story: Cruella kidnapper valpene og vil gjøre dem om til en dalmatinerkåpe. Grøss og gru! Heldigvis ordner det seg og de kan leve lykkelige i alle sine dager. Fin bok!

Kong Lear / William Shakespeare. Gyldendal Norsk Forlag, 1981. - 110 s.

Årets bok nummer 100 ble Kong Lear av William Shakespeare, og med det greide jeg altså det opprinnelige målet mitt om å lese 100 bøker i 2018. Hurra!

Kong Lear er en tja, hva skal man si, smågal mann. Han har tre døtre: to onde og en god. Den gode klarer han å støte fra seg, og de andre to jobber hardt hver for seg for å få det som de vil. Det er uekte sønner, ekte sønner, drap og utstikking av øyer. Litt av hvert med andre ord, og folk er, enkelt sagt, ganske gale alle sammen. Denne utgaven er det også Edvard Hoem som står for gjenfortellingen og oversettelsen. Like bra og morsomt gjenfortalt som Othello. 

Andre omtaler:

The Merchant of Venice.
Othello.

The Pearl / John Steinbeck. Penguin, 2017. - 96 s.

Dette er en hjerteskjærende bok. Vakker, tragisk, vond og en av de beste bøkene jeg har lest i det siste. Fiskeren Kino bor med kone og sønn i en fattig landsby i Mexico. En dag finner han en fantastisk vakker perle, og drømmen om å endelig bli rik ser ut til å bli en realitet. Alle i landsbyen blir opptatt av perlen, hvor mye den er verdt, og det er mange som gjerne skulle fått tak i den. Kino tviholder på perlen, ønsker ikke å selge den for spottpris til de griske perlehandlerne. Tidlig enser både Kino og kona Juana at ondskapen lusker i skyggene. De bestemmer seg for å flykte, men jegerne følger hakk i hel. The Pearl er en ganske kort bok, men den gjør virkelig inntrykk. Jeg satt med klump i halsen stort sett hele tiden. Anbefales!

Andre omtaler:

Of Mice and Men.

Katt og mus: en novelle / Günter Grass. Gyldendal, 1962. - 163 s.

Joachim Mahlke er en spesiell type, med et gigantisk adamseple. Katt og mus starter med at en katt hopper på adamseplet til Mahlke mens han ligger på ryggen på bakken. Fortelleren er Pilenz, en av Mahlkes venner – hvis man kan si at Mahlke har venner. Han fremstilles nesten som en mystisk type, en som holder seg for seg selv. Etter episoden med katten, spinner boka ut i et sammensurium av episoder fra ungdomsårene. Det hele ender med at Mahlke blir nasjonalhelt. Det er en merkelig bok, full av spesielle episoder, og det hele er satt til Gdánsk i årene under og etter andre verdenskrig. Underholdende og morsom!

Alice Adams / Booth Tarkington. Vintage books, 2014. - 288 s.

Booth Tarkington er en av tre forfattere som har fått Pulitzer-prisen flere enn én gang. Han fikk prisen i 1919 for The Magnificent Ambersons, og i 1922 for Alice Adams. I sin levetid ble han ansett for å være en av USAs fremste forfattere, men det virker ikke som om at han er like mye lest i dag. Alice Adams handler om Alice og familien hennes, som bor en midwestern town (bra ord for midwestern på norsk?). De sliter litt økonomisk og Alice har mer eller mindre blitt utfryst av de jevngamle som hun var mye med før, etter at de innså at penger faktisk betyr noe. Alices andre gode kvaliteter kan ikke gjøre opp for mangelen på rikdom i form av penger. Hadde hun vært velstående, hadde tonen  kanskje vært en annen. Hun er både karismatisk, hyggelig, pen og hjelpsom. En dag møter hun den kjekke, hyggelige og litt sjenerte Arthur Russell. Han er i slekt med en av de mest velstående jentene i byen, som Alice lenge så på som en av sine nærmeste venner. Et vennskap som viser seg å være ganske så ensidig uansett hvordan Alice vrir og vender på det. Det oppstår etterhvert en liten romanse mellom Arthur Russell og Alice, som hun lenge prøver å holde i live ved å skjule familiens virkelige posisjon i samfunnet. Det går ikke i lengden, og Alice blir nødt til å akseptere sin skjebne og ta et valg for fremtiden.

Jeg liker slike bøker som Alice Adams. Den er satt både i en tidsepoke og samfunn som jeg liker å lese om. Jeg liker også at Alice til slutt velger en mer selvstendig rute, at hun tar litt mer ansvar. Mange har sammenlignet Alice Adams med Pride and Prejudice av Jane Austen. Elizabeth og Alice er begge døtre i en familie som økonomisk står lavere enn mange av familiene de omgås. De har begge litt slitsomme mødre og et godt forhold til faren sin, som prøver sitt beste. De forelsker seg i en rik mann, men hvor den ene får sin Prince Charming, må den andre akseptere at slik gikk det ikke for henne denne gangen. Utfallet reflekterer kanskje samfunnsutviklingen fra tidlig 1800-tall til tidlig 1900-tall. 

Othello / William Shakespeare. Oktober, 1996. - 198 s.

Maureren Othello forelsker seg i Desdemona, datter av en rik mann i Venezia. Kjærligheten mellom dem er sterk og fører til et brudd mellom Desdemona og hennes far. Selv om Desdemona tar bruddet tungt, er hun glad for å få være med sin elskede. Kort tid etter bryllupet, alt i Othello skjer på ganske kort tid, forpestes Othellos kjærlighet av Iago og hans onde intensjoner. Ekteskapet, skuespillet og det hele ender ganske så tragisk, som seg kanskje hør og bør i et Shakespeare-stykke. Det er Edvard Hoem som står for oversettelsen og gjenfortellingen. Han har gjort en ganske bra jobb og Shakespeare kler virkelig en nynorsk språkdrakt.

Andre bøker/skuespill av Shakespeare:

The Merchant of Venice.

Ivanov / Anton Tsjekhov. Solum, 1983. - 149 s.

Ivanov er en utbrent 35-åring. Han har mistet all gnist, forfølges av en ærlig og rederlig lege som beskylder ham for å fremskynde sin kones død, - og ja, alle rundt ham synes tilsynelatende at han er en ugrei type. Den nevnte legen er en irriterende karakter, alt for selvgod og selvopphøyende. Han gjør virkelig ikke ting bedre med sine moralske prekener og all kjeftingen. Det kan godt hende Ivanov ikke er noen helgen, men menneskene rundt ham hjelper ikke akkurat til med å gjøre ham til et bedre menneske. Jeg har ikke lest så mye av Tsjekhov, men det lille jeg har lest av ham har vist seg å være svært underholdende. Mye drama og humor, som vanlig. Anbefales!

Andre omtaler:

Kirsebærhaven.

Alkymisten / Paulo Coelho. Bazar forlag, 2002. - 183 s.

Alkymisten er vel en av Paulo Coelhos mest kjente bøker, om det ikke er den mest kjente og leste. Gjetergutten Santiago legger ut på en reise til Egypt for å finne en skatt. SKatten har han fått vite om av en mystisk eldre mann. Reisen tar flere år, siden han på veien til Egypt både blir ranet og får seg jobb i en glassbutikk/glassverksted. Som tittelen skriker, preges historien av alkymisme i tillegg til gudstro, overtro og magi. Historien er fin, litt som et eventyr, men oversettelsene av Paulo Coehlos bøker kunne ha godt av en aldri så liten språkvask. Det er til tider ganske dårlig språk og får enkelte avsnitt og setninger til å høres ganske teite ut.

Andre bøker av Coelho:

Djevelen og frøken Prym.

Victoria / Knut Hamsun. Gyldendal, 2004. - 90 s.

 

Victoria handle rom møllersønnen og rikmannsdatteren som forelsker seg i hverandre. Mange mener at dette er en av Hamsuns beste bøker. Jeg synes boka var en oppstykket, litt hakkete fortelling om tragisk kjærlighet. Helt grei, men ikke det beste jeg har lest av Hamsun (nå har ikke jeg lest all verdens av ham da, men likevel) - selv om jeg ser ut til å være den eneste som ikke likte denne så godt. Skal innrømme at melankolien og stemningen i boken er rørende. Til tider vondt å lese, men samtidig synes jeg boka rett og slett blir for kort.

Andre omtaler av Hamsuns bøker:
Sult.
Pan.

Pop: En historie / Audun Molde. Cappelen Damm, 2018. - 480 s.

Pop: En historie oppsummerer utviklingen av popmusikken, fra tidenes morgen til i dag. Det hele starter med en kort introduksjon av musikkens spede begynnelse, musikk har jo preget mennesker i flere tusen år. Når vi kommer til 1800-tallet starter dypdykkene ned i popens historie, tiden hvor musikk vokste frem som en industri og ble tilgjengelig for flere. Boka er ganske interessant, tidvis langdryg og til tider preget av litt dårlig språk. Alt i alt en fin reise gjennom popens historie. Jeg liker som vanlig de delene om nyere tid dårligst, finner de minst interessant å lese om, men koser meg med fortellingene fra 1800- og tidlig 1900-tall. 

Luke 24: God jul og tusen takk!

Da gjenstår det egentlig bare å si god jul!

Men først vil jeg si tusen takk til dere som leser bloggen, som vil følge med på hva jeg leser, hva jeg bedriver (noe av) tiden min med, som er innom her - kanskje for å lese teomtaler, kanskje av helt andre grunner. Jeg er evig takknemlig for hver og en av dere som tar turen innom, og ekstra takknemlig for kommentarene dere legger igjen. Jeg prøver mitt beste å svare på alle, men det tar ofte litt tid. Tusen takk!! 

Jeg håper julefreden har senket seg hos dere, og som lille-t nevnte i en kommentar; det gjør ikke så mye om det gjemmer seg en hybelkanin her og der. Selv om vi nå går mot lysere tider, så er det fortsatt mørkt store deler av tiden. Og helt ærlig, er det ikke bedre å kose seg enn å stresse med å ha det helt rent og ryddig? Takk, lille-t, for påminnelsen! Her skal vi ikke løfte en finger mer enn nødvendig i dag, hehe. 

Vi avslutter med noen glimt fra vårt julete hjem (det er så gøy å endelig ha eget juletre!):

Günter Grass, juleduk arvet fra oldemor og en skål med godt.

Denne julekulen lå i en av eskene med julepynt jeg fant på Fretex. 

Ser ut som fyrverkeri eller noen med en veldig spesiell sveis. 

Opp på treet fikk den uansett komme!

Og en bitteliten vott ♥️

Det er fort gjort å glemme hvor heldig vi er, her vi sitter med våre nærmeste og koser oss nesten glugg i hjel. Jeg er takknemlig for at jula mi alltid har vært og fortsatt er trygg, varm og god, fylt med mennesker jeg bryr meg om og som bryr seg om meg. Derfor sender jeg en varm klem og en god tanke til dere som har det litt tungt i julen ♥️

God jul!

Letters to the Lady Upstairs / Marcel Proust. Estate, 2017. - 112 s.

Marcel Proust er som alltid underholdende å lese. I Letters to the Lady Upstairs får vi lese en rekke brev fra Proust til Madame Williams. Madame Williams var naboen hans i etasjen over. Hun var gift med en tannlege, hvis praksis førte med seg mye bråk. Marcel, sykdomspreget som han var, var ikke særlig positivt innstilt til høye lyder og støy, noe som kommer tydelig frem i brevene han skriver. Brevene var vel strengt tatt ikke ment til å publiseres, men er et fint, lite innblikk i Prousts liv og tanker. Jeg skulle ønske det eksisterte flere brev, spesielt hadde det vært fint å lese brevene fra the Lady Upstairs, Madame Williams. Proust er høflig og morsom i sine brev, det hadde vært interessant å se hva og hvordan Madame Williams svarte. Jeg skulle uansett ønske at det eksisterte flere brev, gøy å lese. Anbefales hvis du liker Proust!

Luke 23 i teadventskalenderen

Endelig kan roen senke seg for oss alle, håper jeg. Vi har fått vasket det siste og pyntet til jul, spist julefrokost av juleserviset, drukket Cachemire fra Palais des Thés, hørt på julespillelista vår. Slappet av og kost oss så langt i dag. Jeg håper virkelig dere har det bra også!

Dagens teer er Lakritsmynta og Green Lemon and Ginger. Jeg har ikke fått smakt på noen av dem. Akkurat nå prioriterer vi juleteene og som nevnt falt valget på Cachemire til frokosten i dag. Men jeg kan skrive litt om teene likevel: sitron- og ingefærteen har en base av kinesisk grønn te og fungerer i følge Perch's bra som iste. Jeg tipper denne er fin i forkjølelsessesongen! Lakritsmynta er en urtete med lakrisrot og peppermynte, og jeg vil tippe den er ganske lik de andre urteteene som har vært i Teadventskalendern. 

(Skal oppdatere innlegget når jeg får smakt på teene. Forhåpentligvis senere i dag.)

Å tale og å tie / Vigdis Hjorth. Cappelen Damm, 2018. - 94 s.

Vigdis Hjorth er som regel underholdende å lese. Både i samtale, i essay- eller romanform. I Å tale og å tie diskuterer hun blant annet hvordan forfattere fremstår og fremstiller seg selv. Spesielt synes jeg teksten hennes om Alexander Kielland var morsom, – eller, man kan vel si ufrivillig morsom fra hans side. Jeg liker Vigdis Hjorth, tankene hun presenterer her og skrivestilen. 

Luke 22: Julepynt

Dagens luke kommer lovlig seint. Beklager det! Vi har hatt en travel dag, med en litt lengre bytur enn planlagt. Men nå tror jeg alt er i hus til jul. Eneste som gjenstår er å få ryddet ordentlig opp her og vasket litt. Ja, vi er litt sent ute, men det får bare gå!

I dagens luke tenkte jeg å snakke litt om julepynt. Vi har ikke så veldig mye enda, vi har som sagt aldri feiret jul sammen eller i vårt eget hjem. Alltid reist hjem til foreldrene våre, og da har det ikke vært så mye vits i å pynte så fryktelig mye. I år skal vi bo og være mye hjemme og det tror jeg blir godt! Det betyr i alle fall at vi trengte litt julepynt og diverse, spesielt til juletreet vårt. Jeg fant en hel del gamle juletrekuler samt girlander på Fretex. Alle kulene på bildet over, bortsett fra nøtteknekkerne er kjøpt brukt. Vi har også noen juletrekuler fra Käthe Wohlfahrt i Berlin, som vi kjøpte da vi var der i 2014. Jeg har ikke fått lett så mye som jeg kanskje skulle ønske etter julepynt på gjenbruksbutikker, men det gjør ikke så mye. Man trenger jo ikke kjøpe absolutt alt brukt, og det er fint å bygge opp samlingen over lengre tid, tror jeg. Det er hvert fall noe vi har tenkt på å gjøre. Hva andre ønsker og vil gjøre får være opp til hver enkelt, hehe. Det viktigste er at man gjør det man selv vil. 

Dessverre har jeg ikke klart å finne en toppstjerne som jeg har likt. Vi endte opp med en i messing, som man setter oppå juletrelysene. Den blir sikkert bra nok, men toppstjerne har virkelig vært en utfordring, haha. Og det hjalp kanskje ikke at vi begynte letingen i midten av desember … Har noen toppstjerne-tips, del gjerne!

*****

Dagens teer: Breakfast tea og Pär-Inge!

Wundersmith: The Calling of Morrigan Crow / Jessica Townsend. Orion Childrens Book, 2018. 384 s.

Bok nummer to i serien om Morrigan Crow. Wundersmith fortsetter etter handlingen i Nevermoor, og vi blir bedre kjent med universet Townsend har skapt. I likhet med Nevermoor skjer det en hel del i Wundersmith. Morrigan og Hawthorne er nå elever ved Wondrous Society, hvor de skal lære seg å beherske talentene sine bedre. Utdanningen byr på mange utfordringer. Spesielt for Morrigan, som får en ganske tom timeplan, hvor de eneste timene hennes omhandler en ganske ensidig fremstilling av Wundersmith-historie og med verdens kjedeligste lærer. Wundersmith er like fengslende og artig som Nevermoor, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

(Adventskalenderen er litt forsinket i dag pga jul og alskens ting og tang. Kommer forhåpentligvis om ikke så alt for lenge.)

Luke 21 i teadventskalenderen

Tre dager igjen til jul!

I dagens luker lå det Passionerad yoghurt og mandelte. Passionerad yoghurt er en rooibos (oh joy! haha, neida) og den inneholder ikke annet enn rooibos og naturlig aroma i følge ingredienslista. Jeg har ikke fått smakt på den enda, for i dette øyeblikk sitter jeg og drikker en kopp med mandelte fra Perch's. En svart kinesisk te med mandel og mandelaroma. Smaker litt marsipan, søt og god. Jeg er ikke alltid like begeistret for mandel i te, men denne var grei. Kan kanskje bli bittelitt kvalmende og mektig med feil tilbehør (f.eks. hvis du spiser marsipan eller mektige kaker, hehe), men ellers god. 

Ferdig med ting / Prableen Kaur. Cappelen Damm, 2018. - 141 s.

Jeg følger ikke så alt for mye med på bokhøsten og nyutgivelser, men noe får jeg jo med meg. En av de bøkene som jeg var nysgjerrig på, var Ferdig med ting av Prableen Kaur. Jeg leste hennes første bok tidligere i år og synes den var helt grei, og så for meg at hun hadde tatt noen steg som forfatter med denne andreboken. Jeg ble ganske skuffet, den svarte ikke til forvetningene. Ikke at forvetningene var så fryktelig høye, men jeg er ganske satt ut av at dette faktisk er en seriøs bok. ALT er klisjeèr, absolutt alt fra handling til språk. Det var rett og slett ganske dårlig og kjip lesning. Boka var ca like bra som innsatsen til vedkommende som har fikset omslaget på biblioteksutgaven.

Luke 20: Julelesnad

En av de obligatoriske postene på denne tiden av året: listen med bøker jeg håper å få lest i løpet av jula og ut på nyåret. Her er min bunke i år:

• A Tale of Two Cities av Charles Dickens,
• The Pearl av John Steinbeck,
• Cinder av Marissa Meyer,
• The Godfather av Mario Puzo,
• Fahrenheit 451 av Ray Bradbury,
• Why Be Happy When You Could be Normal av Jeanette Winterson,
• Othello av William Shakespeare, gjendiktet av Edvard Hoem,
• Fryd og gammen av W. Somerset Maugham,
• Venusdeltaet av Anais Nin,
• Kong Lear av William Shakespeare,
• Av en snegls dagbok av Günter Grass,
• Katt og mus av Günter Grass,
• Franny og Zooey av JD Salinger.

Litt av hvert her altså, men en del bøker fra 1001-lista og det er litt bevisst. Har lest alt for få bøker fra den lista i år. Hva har dere lyst til å lese i jula?

Jeg tror forresten dette blir siste julelesnad-post på bloggen. Når kalenderen viser 2019 tenker jeg å avslutte dette kapittelet, hvert fall delvis, og jeg tror det blir for godt denne gangen. Jeg kommer sikkert til å skrive litt mer om å slutte etterhvert når vi nærmer oss nyttår. Kanskje bruker jeg bloggen som et sted til å skrive litt om bøker jeg leser i forbindelse med enkelte utfordringer, vi får se. (Jeg kommer til å være på Goodreads f.eks., så hvis noen av dere er der og ønsker å følge med litt videre i lesingen min, legg igjen brukernavn og så legger jeg dere til.)

Back to the Classics 2019

THE CATEGORIES:


1. 19th Century Classic. Any classic book originally published between 1800 and 1899.


2. 20th Century Classic. Any classic book originally published between 1900 and 1969. All books in this category must have been published at least 50 years ago. The only exceptions are books that were published posthumously but were written at least 50 years ago.


3. Classic by a Female Author.


4. Classic in Translation. Any classic originally written in a novel other than your native language. You may read the book in your native language, or its original language (or a third language for all you polyglots!) Modern translations are acceptable, as long as the book was originally published at least 50 years ago. Books in translation are acceptable in all other categories as well.


5. Classic Comic Novel. Any comedy, satire, or humorous work. Humor is very subjective, so if you think Crime and Punishment is hilarious, go ahead and use it, but if it's a work that's traditionally not considered humorous, please tell us why in your post.


6. Classic Tragic Novel. Tragedies traditionally have a sad ending, but just like the comedies, this is up for the reader to interpret.


7. Very Long Classic. Any classic single work 500 pages or longer, not including introductions or end notes. Omnibus editions of multiple works do not count. Since page counts can vary depending on the edition, average the page count of various editions to determine the length.


8. Classic Novella. Any work of narrative fiction shorter than 250 pages.


9. Classic From the Americas (includes the Caribbean). Includes classic set in either continent or the Caribbean, or by an author originally from one of those countries. Examples include Their Eyes Were Watching God by Zora Neale Hurston (United States); Wide Sargasso Sea by Jean Rhys (Jamaica); or One Hundred Years of Solitude (Columbia/South America).


10. Classic From Africa, Asia, or Oceania (includes Australia). Any classic set in one of those contents or islands, or by an author from these countries. Examples include Palace Walk by Naguib Mahfouz (Egypt); The Makioka Sisters by Junichiro Tanizaki (Japan); On the Beach by Nevile Shute (Australia); Things Fall Apart by Chinua Achebe (Nigeria).


11. Classic From a Place You've Lived. Read locally! Any classic set in a city, county, state or country in which you've lived, or by a local author. Choices for me include Giant by Edna Ferber (Texas); Sister Carrie by Theodore Dreiser (Chicago); and Buddenbrooks by Thomas Mann (Germany).


12. Classic Play. Any play written or performed at least 50 years ago. Plays are eligible for this category only.

Luke 19 i teadventskalenderen

Allerede luke 19 ... Nesten litt leit at dagene med teadventskalender snart er over, men heldigvis har jeg mye te igjen og det kommer jo en desember neste år også!

Yuzu & Citrus og grønn rabarbra var dagens teer! Yuzu & Citrus er en svart te med sitrongress, appelsinbiter, ringblomstblad og naturlig aroma. Green Rhubarb er en grønn kinesisk te med rabarbra, enkelt og greit. Smaker søtt og godt. Begge disse sortene skal visstnok være gode som isteer! Kjekt å vite til sommeren. Green Rhubarb smaker virkelig sommer. Minner meg litt om Tante Grønn's hage fra Smak & behag, selv om den ikke inneholder rabarbra. 

Sunrise / Jessie Cave. Nick Hern Books, 2018. - 80 s.

Jessie Cave ble et kjent navn for mange etter rollen som Lavender Brown i Harry Potter-filmene. Siden da har hun gjort seg bemerket som doodler og innenfor stand-up. Sunrise er det siste stand up-showet hennes i bokform. Hun forteller om bruddet med faren til barna hennes, om det å komme seg tilbake på hesten og takle singellivet samtidig som man må samarbeide med eksen om omsorgen for barna. Illustrasjonene er vittige og treffende. Hun er brutalt ærlig, nesten litt for ærlig, men det er det som gjør Sunrise så underholdende. Det er en kort bok, på bare 80 sider, men likevel gjør den inntrykk. Anbefales hvis du vil ha deg en god latter, og jeg anbefaler også å søke opp Jessie Cave på Instagram. Hun deler en del fra hverdagen sin, samt doodles.

The House of Mirth / Edith Wharton. Penguin, 1985. - 338 s.

Lily Bart tilhører en familie som blir ruinert. Faren jobber og jobber, men en dag sier det stopp. Han er konkurs, og dør kort tid etterpå. Moren er opptatt av at de skal fortsette å omgås og oppføre seg som de gjorde før farens død. Lily prøver så godt hun kan å opprettholde fasaden, noe som går bra mye takket være en rik slektning som hun bor hos og som støtter henne økonomisk. Lily blir etterhvert viklet inn i et nett av folk, hendelser og misforståelser. Det er klare regler og normer for hvordan en ung ugift kvinne skal oppføre seg, og det er hvert fall ikke å ha et forhold til en gift mann - noe Lily blir beskyldt for. Edith Wharton er som alltid en fryd å lese. Kanskje litt langdryg til tider og med en slutt jeg forutså, men ellers fin!

 

Andre omtaler:

Ethan Frome.

Luke 18: Juledufter

Førjulstida og jula er fylt med dufter. Kongerøkelse, duftlys, parfymer, juletre, julemat, duften av nybakte julekaker. Jeg har noen parfymer jeg bruker hver desember, begynner i midten av november og lukter litt på dem, før høytiden i desember. Noen av dem ser dere på bildet over: Lumière d'Ambre fra Laura Mercier, Dior Addict, Private fra Naomi Campbell, Delicious By Night fra DKNY. Jeg bruker også, Lolita Lempicka, Laguna og Classic fra Salvador Dali, No5 og Coco fra Chanel, men de to siste bruker jeg jo egentlig hele året. 

Og så har vi de andre duftene som setter sitt preg på juletida: Kongerøkelse, en av de viktigste. Et år hadde jeg et duftlys som luktet pepperkaker, men i år ville kanskje noe mer krydret eller woody passet bedre. Vi har vanlig gran som juletre (det er det jeg er vokst opp med), og det har lite duft i motsetning til f.eks. edelgran som kan dufte litt. Mange liker jo svibler og andre blomster som dufter litt, jeg har holdt meg unna svibler de siste årene fordi duften kan bli noe overveldende. Litt synd, men man kan alltids velge blomster og planter uten noe særlig duft heldigvis. Nå som jula nærmer seg, dufter leiligheten ofte av kakebakst. Det er lite som får meg i julestemning som å bake pepperkaker og andre småkaker! 

Listen er nok mye lengre enn det jeg har nevnt her, men det er hvert fall noen av de viktigste duftene for meg.

Hvilke dufter er viktig for dere i førjulstida og i jula?

*****

Idag fikk jeg assam fra Perch's, det er alltid godt! Og Moringa & Havtorn, en urtete med eplebiter, tindved, pepperrottre, sitrongress og naturlig aroma. Den likte jeg!

Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville / Ragnar Hovland. Samlaget, 1996. - 88 s.

Katten til Ivar Aaasen møter hunden frå Baskerville er en diktsamling for barn og ungdom. Den er finurlig, morsom, merkelig og unik – som mye av det jeg har lest av Ragnar Hovland ofte er. Dette er den tredje av Hovlands bøker jeg leser på relativt kort tid, alle bøkene er lest i 2018, og de gir absolutt mersmak. Jeg har i tillegg fått noen anbefalinger, så gleder meg til å utforske forfatterskapet hans mer. Når det gjelder denne boka, så er alt fra tittel til siste punktum er underholdende, så les gjerne! Fint illustrert av forfatteren er den også, som dere kan se på omslaget.

Andre omtaler:
Frå Ragnar til alle
Sjølvmord på Skilpaddekafeen

Luke 17 i teadventskalenderen

Min morgen i dag: te i Shakespeare & Co-koppen, julestjerne, lys og julemusikk.

I dagens luke fra Perch's: White Persian! En hvit og grønn te med fersken og aprikos. Det er nok mer aprikos enn fersken i denne, og jeg får assosiasjoner til aprikostwisten. Mmm, denne likte jeg! Endelig noe annet en rooibos, tenkte jeg i det jeg åpnet Teadventskalendern og fant .... jepp, rooibos! Med honning. Jeg har enda ikke fått smakt på den, kanskje overrasker den, hvem vet. Nå håper jeg de har gjort seg ferdige med rooibosvariantene for i år, hehe.

Kapp Hjertestein: Historien om Nita Kakot Amundsen, Camilla Carpendale og Roald Amundsen / Espen Ytreberg. Forlaget Press, 2018. - 224 s.

På en av sine ekspedisjoner overtar Roald Amundsen ansvaret for to jenter: Nita og Camilla. Nita er datter av en av mennene som jobber på båten til Amundsen, en av de lokale. Camillas far er fra Australia og har gjort suksess med handelsvirksomhet. Både Nita og Camilla blir med Amundsen tilbake til Norge, via USA. De tilpasser seg etterhvert levemåten på stedene de kommer til, og lærer seg språket. En fin, litt trist historie om to jenter som blir tatt med langt fra deres hjemsteder til en verden de ikke kjenner. Roald Amundsen fremstår på en side omsorgsfull, på en annen avvisende. Han var vel en mann av sin tid, og det var flere faktorer som førte til at det gikk som det gikk. Heldigvis ser det ut til at det gikk bra med begge jentene etter at han sendte dem fra seg. Begge endte opp med å bosette seg i Canada og fikk etterhvert egne familier. 

Luke 16: Årets julekjole

Kilde.

I dagens luke er temaet julekjole! Det er riktignok ikke min julekjole det er snakk om, men babyens! Det er hennes første jul og det er så stas. Fint, rørende og artig å videreføre og skape nye tradisjoner med henne. Hun er fortsatt litt liten til å forstå så mye enda, men det er likevel fint for oss rundt henne – og jeg tror hun koser seg også. Kjolen hennes er fra Boden, stedet hvor de nesten utelukkende har fine og søte klær til barn. Med matchende grønn strømpebukse og smykke med gullhjerte blir nok årets juleantrekk en suksess:

Hun har også en mer klassisk rød kjole, med hvit blondekrage. Den kjøpte jeg mens jeg var gravid, over ett år i forveien. Sånn kan det altså gå, hehe.

Tips: akkurat nå er kjolen på tilbud!

*****

I dag fikk jeg grønn julete fra Perch's og en grønn te med bringebær i Teadventskalendern. Porsjonen i Perch's var mye mindre enn tidligere dager, knapt en halv boks med te denne gangen. Teen var veldig god, så hadde vært fint med en litt større porsjon. Kanskje er det en feil, litt kjedelig, men skal ikke klage! 

Radka Toneff: Hennes korte liv og store stemme / Marta Breen. Kagge, 2008. - 224 s.

Jeg har hørt litt på Radka Toneff opp gjennom årene, men er ikke så alt for godt kjent med musikken hennes. Hun blir jo hyllet, og unik var hun på mange måter. Ungarsk far, litt utenfor, en fantastisk stemme, en pioner innenfor norsk jazz, et tragisk dødsfall. Kanskje er hun en slags norsk Janis Joplin, selv om uttrykket deres er noe forskjellig. Anbefaler alle å sette seg ned og høre gjennom en av platene hennes. Når det gjelder selve biografien er jeg ikke like begeistret. Språket var kjedelig og platt. Noe gjentakende også. Jeg savnet litt mer liv i boka om en av norsk musikks største stemmer. Fakta og sånt er sikkert helt riktig fortalt, men det holder ikke. Jaja, en helt grei biografi om en fantastisk artist.