Kirsebærhaven av Anton Tsjekhov. 1904/2000. Solum: 95s.

Russiske forfattere ... Blir bare mer og mer begeistret.

Kirsebærhaven er en komedie i fire akter. Det er riktignok en del humor, men samtidig vil jeg påstå at skuespillet også er en tragedie. Godseierinnen sløser bort formuen og pengene sine på alskens ball – til tross for at gjestelisten minker år for år. Hun ser ikke endringene rundt henne og kjører på i samme stil som alltid. Familien og tjenerskapet snakker om storhetstiden på godset, og det virker som virkeligheten ikke trenger inn godsets sfære. Selv ikke da godset blir solgt på tvangsauksjon og familien må flytte derfra, virker det som de forstår alvoret.

Tsjekhov skriver underholdende og med mye humor, men alvoret ligger rett under overflaten. Kunne gjerne tenkt meg å sett Kirsebærhaven i teateret.

Tuesday essentials

Å gå fra å ha et sted man må være mellom 08.30 og 16.00 hver dag til å disponere all sin tid selv er litt av en overgang. Jeg er nok en av de som trives best med obligatorisk oppmøte og en rutinepreget hverdag, noe det er lite av i min studenthverdag. Lediggang er roten til alt ondt sies det, og for min del stemmer det nok ganske godt. Ikke at jeg ikke har ting å gjøre, men det er så lett å skli ut.

Idag var planen å dra i forelesning og ellers jobbe flittig med en rapport som må ferdigstilles og lese pensum. Klokka er riktignok bare halv ti, men allerede er planen om å dra på forelesning stoppet. Enten begynner jeg å bli syk eller så har jeg en veldig tung dag. Så dagen skal brukes på å gjøre litt skolearbeid og ellers slappe litt av. Kanskje finne på noe fint med samboeren.

Fem ting som jeg håper skal gjøre en litt grå tirsdag noen hakk bedre:

1. Skomakerens krydderblanding fra Te og Kaffehuset. Min all-time favoritt!

2. Lip cream i nyansen Antwerp fra NYX. Denne gir et utrolig fint resultat.

3. Beloved av Toni Morrison.

4. Private av Naomi Campbell.

5. Showergel med lotus fra Yves Rocher.

Håper dere får en fin tirsdag!

Mandag

Første mandag med hjemmekontor i år. Veldig godt å ha en dag hvor jeg kunne være hjemme og sette opp min egen timeplan. Har faktisk fått gjort en del; laget oversikt over pensum i de andre fagene jeg skal ha dette semesteret (har jo allerede gjort meg ferdig med ett av de fire fagene jeg skal ta i vår), og humret litt over hvor utdatert den ene pensumboka mi om medienes publikum er. Visste dere at det mest populære musikkmediet blant barn og ungdom er kassetter (og CD-er)?

Det beste med dagen har uansett vært at jeg endelig har fått sett dagslys! Føles ut som en evighet siden sist – det var jo strengt tatt i går, men da var det helg. Å ha lange dager man tilbringer med obligatorisk opplegg på campus er litt som å være inne i en hule. En halvtime med dagslys per dag har vært standard; mørkt når man drar til skolen, mørkt når man drar hjem.

I dag skal vi spise laks til middag, gå oss en tur og jeg skal lese videre i Beloved av Toni Morrison. Jeg var ikke kjempeimponert av begynnelsen på boka, men jeg er så glad for at jeg fortsatte å lese. Den blir bare mer og mer interessant for hver side. Morrison skriver veldig, veldig bra. Gleder meg til å lese videre!

Hva er deres planer for ukas første dag?

Min uke 4

10 linjer om uke 4:
+ Favorittobjekter: bunken med biblioteksbøker. Legg merke til antallet norske forfattere; hele 3 stk. Ikke verst for en som nesten ikke leser norsk samtidslitteratur. (Bøddel ble jeg ferdig med i dag.)

+ Det er så hyggelig å få så mange kommentarer på bokomtalene mine, tusen takk!

+ Norge er i finale i håndball-VM for herrer. Herlighet. Jeg har ikke ord.

+ Søndagsfrokost: vafler!

+ At biblioteket tar inn bøkene jeg foreslår, og å endelig få hentet boken på biblioteket. (Det er godt mulig biblioteket uansett ville ha kjøpt inn bøkene, men jeg liker å tro at det er litt takket være meg at bøkene blir tatt inn. ;)

+ Jeg har bestilt fine bokmerker fra Etsy, gleder meg til de kommer i posten!

+ Januar har sust forbi og nå blir det endelig litt roligere på studiene en stund.

+ Jeg har bestemt meg for å spise mer vegetarisk fremover. Jeg spiser allerede ganske lite kjøtt, men kjenner at det ikke gjør noe om jeg reduserer mengden enda litt mer.

- Forelesere som ikke skriver opp hva vi skal lese av pensum til hvilke forelesninger. Irriterende å måtte bruke så mye tid på å lete og gjette seg frem til hvilke artikler og kapitler man skal lese når. (Spesielt siden jeg henger etter tre uker i et fag, og det på grunn av et hektisk og obligatorisk opplegg i et annet fag jeg har hatt de siste tre ukene.)

- Å glemme å vanne plantene. Ooops.!

(Oooog et 11. punkt: - At folk alltid må rette på deg og være pirkete. Velg dine kamper og vær heller hyggelig. Misforståelser vil skje, dårlige formuleringer likeså, la det gå. Alt er ikke alltid like gjennomtenkt og noen ganger kan det være bedre å bare la ting ligge enn å alltid skulle rette på andre. Ps. Dette er ikke rettet mot noen spesielle altså. Bare en tanke jeg har tenkt ofte i det siste.)

God søndag!

Harry Potter and the Cursed Child av JK Rowling m.fl. 2016. Little Brown: 343s.

Jeg var ikke en av de som løpte og kjøpte The Cursed Child da den ble utgitt. Jeg har alltid hatt planer om å lese den, men var redd for å bli skuffet og har derfor utsatt det igjen og igjen. For meg så er Harry Potter de sju bøkene Rowling skrev originalt (pluss Hogwarts Library), ikke alt som har kommet i ettertid av skuespill og på Pottermore.

Jeg likte The Cursed Child, synes det var underholdende å lese, men samtidig så klarer jeg ikke helt å se på den som en del av Harry Potter-serien. Det at det er et skuespill hjelper heller ikke, det blir for enkle beskrivelser og for overfladisk. Det er vanskelig å se for seg tiden etter Battle of Hogwarts, og selv om The Cursed Child er en offisiell fortsettelse, så tror jeg at jeg kun kommer til å se på den som et alternativ. Det er flere ting jeg ser på som usannsynlig og ute av karakter i boka, og det hjelper ikke på helhetsinntrykket. Jeg skal ikke nevne konkrete eksempler her, rett og slett fordi jeg ikke vil avsløre for mye. Likevel tror jeg at The Cursed Child gir mer mening som et frittstående skuespill enn hvis man regner det som en del av HP-serien.

Jeg tror karakteren jeg likte best må være Scorpius. Godgutt.

Kryss på: 30 bøker fra egen bokhylle.

The Wide Window av Lemony Snicket. 2000/2001. Egmont Books: 217s.

I jula leste jeg A Bad Beginning og The Reptile Room, de to første bøkene i A Series of Unfortunate Events av Lemony Snicket. Jeg kan ikke huske å ha lest serien da jeg var liten, men jeg har sett filmatiseringen med blant annet Jim Carrey i rollen som Count Olaf.

A Series of Unfortunate Events er en ganske dyster og tragisk serie, og man advares om at dette ikke er en hyggelig fortelling om og om igjen. De tre Baudelaire-søsknene er foreldreløse, ekstremt uheldige og flyttes fra verge til verge. Den første vergen Violet, Klaus og Sunny bor hos, er den onde Count Olaf. Han er slu og fæl, og absolutt ikke egnet til å være verge og ta vare på barn. Søsknene behandles dårlig, men får heldigvis flytte derfra etterhvert.

The Wide Window er den tredje boka i serien, og da flytter Baudelaire-søsknene til Aunt Josephine. Hun er en bekymret dame som bor i et skralt hus på toppen av en klippe. Huset henger halvveis utenfor fjellet og man har utsikt utover en innsjø hvor det bor glupske igler. Violet, Klaus og Sunny håper at de har greid å riste av seg Count Olaf og teatertruppen hans, men det viser seg straks å være feil. Han er hakk i hel, lusker i buskene og gjør livet surt for de tre stakkars foreldreløse barna.

Jeg kan skjønne at noen reagerer på hvordan Baudelaire-barna blir behandlet i boka. De blir ikke tatt alvorlig av voksenpersonene i boka og det er tydelig at barna er mer intelligente enn de voksne. Spesielt Mr. Poe, bankmannen som har det juridiske ansvaret for barna, virker fjern og lite reflektert.

Nå har det kommet en Netflix-serie av bøkene også, og den anbefaler jeg dere å se. Jeg har sett sesong 1, som tar for seg de fire første bøkene i serien, og synes det er en fin tolkning av bøkene.

A Discovery of Witches av Deborah Harkness. 2011. Headline Publishing Group: 688s.

Diana Bishop er historiker og heks. Hun har spesialisert seg på alkymi og bruker mye av tiden sin på å sitte på the Bodleian Library, som er biblioteket på universitetet hun jobber på. En dag åpner hun et manuskript og ting eskalerer. Vel, etter noen hundre sider eskalerer det hvert fall. Hun møter også vampyren Matthew og kjærleikssagaen er i gang.

Noen har beskrevet A Discovery of Witches som Twilight for voksne, og jeg må til en viss grad si meg enig. Likevel synes jeg førstnevnte er mye bedre skrevet, til tross for en del dødtid i begynnelsen. Det skjer omtrent ingenting! Enkelte setninger og beskrivelser fikk meg til å rynke på nesa, men generelt sett likte jeg boka og den er lett å komme seg gjennom. Synes riktignok boka kunne med fordel ha vært noe kortere, som nevnt blir det mye dødtid og detaljer.

Godt å lese fantasy igjen, spesielt noe som er litt annerledes enn det jeg har lest tidligere. Det er uansett tydelig at Deborah Harkness har latt seg inspirere av Harry Potter og Twilight, ingen tvil om det. Spesielt sistnevnte synes jeg det var mange likhetstrekk med, men det er vel ikke til å unngå. Likevel synes jeg Harkness har klart å skape et eget og originalt univers med hekser, demoner og vampyrer. Tror jammen jeg skal ta meg tid til å lese de to siste bøkene i trilogien også (nå har jeg faktisk kjøpt hele serien, så nå blir de definitivt lest.)

Kryss på: 30 bøker fra egen bokhylle.

Hver gang du forlater meg av Linnéa Myhre. 2016. Tiden Forlag: 180s.

Jeg har lest Linnéa Myhres to første bøker og likte de vel sånn helt passe. Jeg hadde ikke store forventninger til Hver gang du forlater meg og ble derfor heller ikke særlig skuffa da boka ikke viste seg å være noe for meg. Hver gang du forlater meg handler om en hovedperson som blir dumpa av kjæresten, som ikke klarer å la kjæresten gå og som sliter med en spiseforstyrrelse. En miks som kan fungere, men som i dette tilfellet ble litt masete. Jeg kjedet meg de første 100 sidene av boka og selv om de siste 80 sidene var noe bedre, var det ikke nok til å redde helhetsinntrykket. Muligens at det er jeg som er kald, men jeg fant hovedpersonen litt irriterende og passiv. Jeg vet det er mange som liker Hver gang du forlater meg, men jeg synes den ble for lik det andre Myhre har skrevet. Boka fenget meg ikke.

(Det har nå gått en uke siden jeg leste boka og jeg husker nesten ingenting av handlingen.)

Kryss på: 10 norske forfattere.

Min uke 3

Favorittobjekter:
- Dior Addict og en av mine favorittkjoler.

10 linjer om uke 3:
+ Å finne tid til å gå innom biblioteket og hente reserverte bøker: Vel møtt, vemod av Francoise Sagan og Beloved av Toni Morrison.

+ Håndball-VM for herrer; så morsomt og fortjent at Norge gikk videre. Gleder meg til å følge med videre.

+ Ser frem til en rolig søndag med sen frokost og et lite bursdagsselskap med foreldrene mine i ettermiddag.

+ Har meldt meg inn på treningssenter og hatt min første treningsøkt. Klapp på skuldra!

+ Å ha glamorøsfredag med Dior Addict og kjole. Hverdagsglamour på sitt beste.

+ Litt materialistisk glede: ny tørrsjampo fra MorrocanOil som fungerer som en drøm. (Tusen takk, mormor!)

+ Bursdag og bursdagsfeiring. Blir helt overveldet av hvor heldig jeg er og hvor mange fine mennesker jeg har rundt meg.

- Har fryktelige lange dager på studiene og jeg er veldig sliten. Prøver å finne roen og å gjøre fine ting når jeg har tid. Trenger å lade opp batteriet litt. En uke igjen, så blir det roligere. Gleder meg!

- Punktet over fører til at jeg har lite tid til å blogge, og selv om bloggen egentlig ikke lider noen nød, så synes jeg det er litt kjipt å ikke ha ork til å skrive noe.

- Jeg har nesten ikke lest noe denne uka. Jeg holder på å lese Den lille hviten hesten av Elizabeth Goudge og det virker ikke som den fenger meg, så leser lite i den. Savner Bleak House.

God søndag!

Here and Now: Letters 2008-2011 av Paul Auster og JM Coetzee. 2012. Penguin Books: 256s.

2016 var året da jeg ble kjent med både Paul Auster og JM Coetzee. Jeg leste henholdsvis The New York Trilogy og Disgrace i fjor. Here and Now: Letters 2008-2011 er en samling av brev Auster og Coetzee skrev til hverandre fra 2008 til 2011. De diskuterer alt fra incest til sport til film og litteratur til politikk. Det meste diskuteres i løpet av de tre årene vi får innblikk i.

Jeg tenkte at det var greit å lese noe av forfatterne før jeg tok fatt på denne, men det er absolutt ikke nødvendig. Jeg tror man kan få like mye glede av Here and Now uansett om man kjenner til forfatterne eller ikke.

Kryss på: 30 bøker fra egen bokhylle, Bokhyllelesing.

Bleak House av Charles Dickens. 1853/2012. Aschehoug: 882s.

Charles Dickens har sneket seg inn som en av mine favorittforfattere, eller, han er hvert fall på god vei til å bli det. Jeg gledet meg til å lese Bleak House, selv om forrige gang jeg prøvde ikke var så vellykket. Det er noen år siden, så kanskje har jeg blitt litt klokere, men tror først og fremst det har med at jeg leste Bleak House på norsk denne gangen. Kanskje har det også noe å gjøre med at jeg er litt mer vant til å lese klassikere nå enn det jeg var før.

Bleak House er en kritikk av deler av engelske rettssystemet. Boka handler mye om saken Jarndyce mot Jarndyce, et arveoppgjør som ikke lar seg løse med det første. Jeg synes det er mye humor og satire, noe som gikk meg hus forbi sist jeg prøvde å lese boka. Det er en underholdende fortelling med et rikt persongalleri. Persongalleriet er fylt med mindre hyggelige advokater, elskverdige unge damer, lorder og myladys, gategutter og andre løse fugler, samt gamle soldater, gamle velgjørere og tja, vel, skurkeaktige skikkelser. Det er med andre ord litt av en jobb å holde styr på alle personene som dukker opp med jevne mellomrom. Det er mange karakterer å bli glad i, og det er mange karakterer å mislike. En av de som irriterer meg mest er Harold Skimpole, som er en mann som påstår at han er et barn og derfor ikke kan ta noe ansvar for noen ting som helst. Anbefales!

Kryss på: 1001, 100 bøker, 30 bøker fra egen bokhylle, Back to the Classics 2017.

Bokhyllelesing 2017

Bokhyllelesing arrangeres hos Hedda og fungerer slik at man skal finne en bok i sin egen bokhylle som oppfyller kravene til en kategori. Jeg deltok delvis i fjor, oppdaget ikke bokhyllelesingen før nesten halve året var gått. I fjor leste jeg også bøker jeg lånte på biblioteket (i mangel på bøker i bokhylla som enten oppfylte kravet eller som jeg ville lese.) I år skal jeg prøve å ikke låne bøker på biblioteket og følge regelen om at det må være bøker fra min egen bokhylle strengt.

Noen av årets kategorier var vanskelig å bestemme bøker for. Valget av bok kommer an på hva jeg rekker å lese før akkurat den runden med bokhyllelesing og hva jeg har lyst til å lese. I de tilfellene har jeg skrevet opp noen alternativer.

Denne er den foreløpige lista mi:

FØRSTE RUNDE - JANUAR - Les ei bok med blått omslag:
Here and Now: Letters 2008-2011 av Paul Auster & JM Coetzee.

ANDRE RUNDE - FEBRUAR - Les ei bok som opprinnelig er skrevet på engelsk:
Døde spor av Agatha Christie.

TREDJE RUNDE - MARS - Les et verk som enten er skrevet eller lagt til perioden mellom 1350-1700:
The Merchant of Venice av William Shakespeare, publisert i 1596. Riktignok et skuespill, men det får gå. Utvalget av bøker publisert i tidsperioden er ganske skralt og jeg er usikker på om jeg har noen bøker hvor handlingen er lagt til samme tidsperiode heller.

FJERDE RUNDE - APRIL - Les ei skandinavisk bok utgitt mellom 1945 og 1990:
Sommerboken av Tove Jansson, publisert i 1972. Sommeren kommer litt tidlig i år.

FEMTE RUNDE - MAI - Les et skuespill eller ei diktsamling:
Samlede dikt av Jens Bjørneboe.

SJETTE RUNDE - JUNI & JULI - Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese:

Her kunne Bleak House ha vært et bra alternativ, men den har jeg endelig fått lest. Kanskje War and Peace av Leo Tolstoj eller Stilitsen av Donna Tartt, men tror jeg må se denne an litt. Har noen mursteiner liggende og som jeg har tenkt å lese i andre leseutfordringer, må bare se an hvor langt jeg har kommet når juni og juli er her.

SJUENDE RUNDE - AUGUST - Les bok nummer 15 i ulestbunken/ulesthylla:
Jeg har ikke noe system på de uleste bøkene mine, så dette er litt vanskelig. Men alternativer kan for eksempel være The Girls av Emma Cline, My Brilliant Friend av Elena Ferrante, eller Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie. Synes denne er vanskelig siden jeg aner ikke hva jeg kommer til å rekke å lese før august.

ÅTTENDE RUNDE - SEPTEMBER - Les ei bok av en forfatter du ikke har lest før:
Astonish me av Maggie Shipstead, The Girls av Emma Cline, En ung leges opptegnelse av Mikhail Bulgakov, en av bøkene i trilogien til Helga Flatland, Pianomaskinen eller Galapagos av Kurt Vonnegut, og sikkert mange flere.

NIENDE RUNDE - OKTOBER - Les ei bok med en svært kort tittel:
Pan av Knut Hamsun. Denne har jeg lest før, men begynner å nærme seg ti år siden.

TIENDE RUNDE - NOVEMBER & DESEMBER - Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur:
Denne skal jeg tygge litt på frem til november/desember.

Fantastic Beasts and Where to Find Them: The Original Screenplay av JK Rowling. 2016. Little Brown: 293s.

I år er det 20 år siden den aller første boka om Harry Potter ble publisert (26. juni 1997*). Det har vært 20 magiske år, for å si det mildt. De siste årene har JK Rowling kommet med alskens tilleggsinformasjon, i form av Pottermore, filmer og nye bøker. Senest ute er filmen og boka basert på Fantastic Beasts and Where to Find Them, en lærebok om de magiske vesnene i Harry Potter-universet. Jeg har enda ikke somlet meg til å se filmen med samme navn og med Newt Scamander i hovedrollen, men jeg har i det minste lest manuset.

Jeg har egentlig vært litt skeptisk til all den nye informasjonen Rowling har kommet med de siste årene. For meg handler Harry Potter om den originale serien, ikke alt som måtte dukke opp i ettertid. Misforstå meg rett, jeg synes fortsatt det er morsomt med Pottermore, nye filmer og bøker, men det er først og fremst den originale serien som er viktigst for meg. Fantastic Beasts and Where to Find Them (filmen) står utenfor det jeg ser på som det originale, men føler ikke at historien som fortelles om Newt Scamander er like utenfor som Harry Potter and The Cursed Child. Det hjelper vel kanskje at det er Rowling selv som har skrevet manuset til Fantastic Beasts.

Det jeg likte best med boka er hvor utrolig flott den er utformet og designet. Vakre illustrasjoner og omslaget er et av de fineste jeg har sett på lenge. Innholdet er også ganske bra, selv om det tok litt tid før jeg kom inn i filmmanussjargongen, eller hva man skal kalle det. Det er også morsomt å se forskjellene mellom det magiske samfunnet vi får kunnskap om i HP-serien og hvordan det amerikanske magisamfunnet er. I tillegg er jo Fantastic Beasts lagt til en tid lenge før Harry Potter, så skikkene og farene er annerledes enn det vi kjenner til. Nå gleder jeg meg til å se filmen!

*Siden det er 20 årsjubileum for HP-serien, så har jeg lagt til et ekstra mål på lesemålene mine for året: lese hele serien på nytt. Det er noe jeg har tenkt på å gjøre en stund, så hvorfor ikke i år når det til og med er jubileumsår for The Philosopher's Stone?

Kryss på: 30 bøker fra egen bokhylle.

Min uke 2

Favorittobjekter (ingen av punktene er vel strengt tatt objekter, men)
1. Lesestundene på kvelden med en stor kopp te.
2. Konserten med Trondheim Symfoniorkester.

Uke 2 har vært en travel uke med obligatorisk oppmøte på skolen, konsert, lesing og soving. Det er uvant for meg å være så mye på skolen og jeg synes opplegget er mye mer slitsomt enn de fleste jobber jeg har hatt. Men det går jo fint også. Gleder meg bare til denne travle og obligatoriske perioden er over.

Fint denne uka:
+ På lesefronten har det gått bra. Jeg har fullført Bleak House av Charles Dickens og likte den veldig godt. Jeg brukte 9 dager på den, men det er ni dager hvor jeg bare har hatt tid til å lese korte økter. Synes det har gått fort i grunn. Jeg har også kommet halvveis i Here and Now: Letters 2008-2011 av Paul Auster og JM Coetzee. Førstnevnte er en del av Back to the Classics 2017, mens Here and Now leser jeg i forbindelse med Bokhyllelesing 2017 (har laget en side med den foreløpige lista mi her, men den er langt i fra ferdig, tenker å skrive mer om det snart.)

+ Å kommet hjem til ferdig middag! For en luksus!

+ Ukas høydepunkt tror jeg må være Symfonisk skråblikk med Trondheim Symfoniorkester og Torodd Wigum. Det ble en veldig lang dag, men det var så verdt det å være litt ekstra trøtt på fredagsmorgenen.

+ Håndball-VM for herrer er i full gang og det er morsomt å følge med på det norske herrelandslaget, spesielt når de gjør det så bra. Er spent å se på hvordan kampen mot Frankrike går!

+ Bokpakke i posten, alltid like gøy å få Bokpakken fra SolumBokvennen. Denne gangen synes jeg bøkene i pakken var ekstra spennende! Blir interessant å lese noe av japanske forfattere som ikke er Murakami.

+ Å gå tur er den beste medisin mot trøtthet har jeg funnet ut. I stedet for å sette meg rett ned i sofaen når jeg kommer hjem, går vi heller en liten tur. Det hjelper veldig på de tyngste dagene.

Nå venter en litt sen vaffelfrokost på meg. Ha en fin søndag!

Jomfrudød av Jeffrey Eugenides. 1993/2012. Cappelen Damm: 195s.

Årets første bok er ferdiglest, og årets første kryss er oppnådd. Det ble en rolig start på det nye leseåret med en passe kort bok, med et behagelig, kanskje litt for treigt tempo. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av Jomfrudød, eller The Virgin Suicides om du vil – annet enn at mange har nevnt at de likte den godt.

Det første som slo meg var hvor mye stemningen og fortellermåten i boka minner meg om stemningen i Le fabuleux destin d'Amélie Poulain. Selv om tema er alvorstynget, finnes det også mye humor og til en viss grad absurditet. Selv om jeg likte boka, synes jeg den var langdryg til tider. Avstikkere og digresjoner underveis fungerer kanskje for noen, men jeg ble bare utålmodig. Jomfrudød fanget meg kanskje ikke like mye som jeg håpet.

Det er likevel en fascinerende historie. Fem søstre som oppheves til noe nesten utenomjordisk, til tross for hvor vanlige de egentlig er. Vel, vanlige og vanlige. Situasjonen deres hjemme er nok ikke helt normal. Jeg skulle gjerne forstått argumentene bak isolasjonen bedre, men Mr og Mrs Lisbon forblir et slags mysterie de også.

Kryss på: 1001, RG, Leseutfordring 2017, 30 bøker fra egen bokhylle.

Symfonisk skråblikk

Til jul fikk jeg billetter til konsert med Trondheim Symfoniorkester og gjestedirigent Torodd Wigum. Temaet for kvelden var selvfølgelig klassisk musikk, men i tillegg ble det fortalt litt om hvert stykke som ble spilt. Stykkene på kveldens program var utvalgt av Torodd Wigum, men også noen av musikerne i symfoniorkesteret fikk velge et stykke og fortelle om hvorfor de valgte det (detaljert program står nedenfor, for de som er interesserte.)

Symfonisk skråblikk handlet om å komme litt tettere på musikken og jeg synes det var en morsom og lærerik konsert. Jeg fikk høre satser og stykker fra komponister jeg ikke har hørt noe av tidligere, eller som jeg ikke kjente til fra før. Alltid gøy å lære noe nytt og oppdage nye komponister! Jeg kan jo uansett ikke så mye om klassisk musikk, lærer litt hver dag, men kan vel regnes for å være en novise på feltet.

Jeg tror mine favoritter blant stykkene som ble fremført må være Hector Berlioz' Symphonie fantastique, 4. sats (Marsj til skafottet), Verlaine-suite, 1. sats (Introduction) av Pauline Hall, Vallflickans dans av Hugo Alfvén og Champagnegaloppen av Hans Christian Lumbye. Men i grunn likte jeg alt! Variert og mye som var veldig fint å høre på. Symfoni, op 21, 2. sats (Variasjoner) av Anton Webern bød på en nesten psykedelisk opplevelse.

Spesielt interessant var det å høre hva Wigum hadde å fortelle om hvert enkelt stykke. Blant annet lærte jeg at det var ikke Beethoven som skrev den første symfonien hvor trombone ble brukt, det var nemlig svensken Joachim Nikolas Eggert! Han var et år tidligere ute enn Beethoven.

Da Igor Stravinskij skrev et arrangement av The Star Spangled Banner, ble den forbudt i blant annet Boston. Man skulle ikke tulle med nasjonalsangen, må vite! Spesielt ikke legge til en note eller to eller femti. Skamme seg! Fortsatt kan man få opptil 100 dollar i bot i Boston for å mikse og trikse med nasjonalsangen. Anbefaler å høre Stravinskijs versjon, den er flott, synes jeg. Man kan jo lure på hva som var galt med den …

Jeg fikk også opp øynene for Pauline Hall, som var en kvinnelig norsk komponist. Hun var blant annet aktiv i Norsk Komponistforening, som har 100 års jubileum i disse dager. Dessuten er hun en av Norges viktigste kvinnelige komponister og la nok et viktig grunnlag for kvinner i musikken.

Program (kilde: utdelt program)
Joseph Haydn (1732-1809): Symfoni nr. 1, 1. sats, Presto
Joachim Nicolas Eggert (1779-1813): Symfoni nr. 3., 3. sats, Fuge: Adagio maestoso
Johan Svendsen (1840-1911): Symfoni nr. 2, utdrag fra 1. sats, Allegro
Hector Berlioz (1803-1869): Symphonie fantastique, 4. sats, Marsj til skafottet
Anton Webern (1883-1945): Symfoni, op 21, 2. sats, Variasjoner
Johannes Brahms (1833-1897): Symfoni nr. 3, 3. sats, Scherzo. Poco allegretto
Pauline Hall (1890-1969): Verlaine-suite, 1. sats, Introduction
Dmitri Sjostakovitsj (1906-1975): Symfoni nr. 4, utdrag fra 3. sats, Largo - Allegro
Igor Stravinskij (1882-1971): The Star Spangled Banner
David Monrad Johansen (1888-1974): Pan, symfonisk dikt
Hugo Alfvén (1872-1960): Vallflickans dans fra Bergakungen
Franz Schubert (1797-1828): Symfoni nr. 3, 2. sats, Allegretto
Sergej Prokofjev (1891-1953): Løytnant Kijé Suite, 3. sats, Kijés bryllup
Hans Christian Lumbye (1810-1874): Champagnegaloppen
Arthur Honegger (1892-1955): Pacific 231

Du kan også finne programmet som spilleliste på Spotify.

Leser nå

Jeg har noen travle uker på studiene for tiden og det går litt treigt med lesinga, rett og slett fordi jeg har mindre tid til å bruke på å lese. Den dagen måtte jo komme, tenker jeg, men heldigvis er det bare midlertidig. Perfekt tidspunkt for en liten leserapport!

Jeg er snart halvveis i Bleak House av Charles Dickens og koser meg egentlig med å lese den. Jeg tror det var lurt å lese den norske oversettelsen, det gjør det hvert fall enklere å følge med. Man må ha tunga rett i munnen for å følge med på det store og fargerike persongalleriet, så da er det fint å slippe å tenke på oversettelse i tillegg. Jeg tror muligens det hadde gått fint å lese den på engelsk også, men det er alltid fint å ha en mindre ting å tenke på!

Idag begynte jeg også på Here and Now: Letters 2008-2011 av Paul Auster og JM Coetzee, som jeg leser i forbindelse med Bokhyllelesing 2017 (skal skrive litt mer om det snart). Jeg har utsatt å lese denne en stund, siden jeg hadde lyst til å lese noe av de respektive forfatterne først. Jeg tror nok det fint går an å lese boka uten å ha lest noe av Auster og Coetzee, altså, men jeg hadde lyst til å ha litt kjennskap til forfatterskapet deres før jeg begynte å lese. Så langt liker jeg den! En fin bok å lese litt i innimellom når man trenger litt fri fra det dickenske univers.

Hva leser dere for tiden?

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson. 2014. Aschehoug: 264s.

I jula leste jeg en bok som fikk meg til å tenke. Morfar, Hitler og jeg tilbyr et litt annet perspektiv på andre verdenskrig og ettertiden enn det vi kanskje er vant til å se og høre. Som regel hører man om heltene og ofrene fra krigen, denne gangen var hovedpersonen skurken. Ida Jacksons morfar var SS-mann, frontkjemper og redaktør for ukeavisen Germaneren.

Det er interessant lesning. Jackson peker på at mange som var i nær slekt eller venner med nazister eller nazisympatisører ofte har et behov for å unnskylde vedkommende; "han var en snill nazist." Det er klart at ikke alle som var medlem av NS eller var på tyskernes side, var som Henry Rinnan og kompani. Det er klart det er forskjeller. Men Ida Jacksons morfar trodde virkelig på at den germanske rasen var overlegen, og hvis jeg ikke misforstår Jackson, så beholdt han tankene om overlegenhet til sin død – selv om han ikke uttrykte det.

Det er også interessant å lese om hvordan Ida Jackson trekker paralleller til sitt eget liv, og da spesielt sitt eget politiske liv. Hun har selv vært ekstrem; medlem av kommunistpartiet og veldig aktiv i politikken. Jackson er også vokst opp i et hjem hvor religionen er viktig. Morfaren ble etter krigen kristen igjen og viet senere mye av tiden sin til arbeid i kirken. Jackson husker ham som verdens snilleste mann. Det går i mot alt man tenker og tror om nazistene. Men de var jo mennesker de også, og dermed komplekse.

Ida Jackson har skrevet en viktig og god bok om et tema som det skrives lite om. Og som antageligvis er tabu i mange familier, inkludert Jacksons egen. Anbefales!

Min uke 1

Favorittobjekter:
1. Årets første bøker! Vel, nesten: kjøpte de i fjor, fikk de i posten i år.
2. Newt Scamander < 3 Min indre HP-nerd sitter med hjerter i øynene.

10 linjer om uke 1: 
+ Jeg har hatt ferie og det har vært en fin og avslappende uke.
+ 4 bøker er lest! Bra start på leseåret.
+ Jula er pakket bort, og det er fint å være tilbake til hverdagen igjen.
+ Jeg har lest rundt 150 sider i Bleak House av Charles Dickens, og liker den godt så langt.
+ Vi har fått vigsler til bryllupsdagen. Tror dette blir et spennende år!
+ Koselig bytur med min kjære er ikke å forakte, spesielt ikke når biblioteket er hoveddestinasjon.
- Det er hull i stort sett alle buksene mine. Bukseshopping er det verste.
- Snøen kom, ble erstattet av is og slaps, og nå er det skøytebane ute.
- Leiligheten er et eneste stort rot. Tror det må bli en liten ryddesøndag.
- Har vært litt småsyk de siste dagene og var skikkelig dårlig natt til idag. Håper det gir seg snart.

God søndag!

Åndenes hus av Isabel Allende. 1982/1984. Gyldendal: 405s.

På ungdomsskolen prøvde jeg å lese Gulldragens rike av Isabel Allende og likte den ikke. Det tok over ti år før jeg prøvde meg på en Allende-bok igjen; i 2012 leste jeg Øya under havet og innså at Allende ikke var så verst likevel. Etter å ha lest om Åndenes hus hos Neverendingcircles, fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på den. Jeg angrer så absolutt ikke, for Åndenes hus var en av fjorårets litterære høydepunkt.

Vi følger familien Trueba over flere generasjoner i Chile. Det er klassemotsetninger, opprør, og revolusjon. Ånder og magi er en stor del av hverdagen og er en like naturlig del av livet som det å puste. Jeg har egentlig ikke så lyst til å si noe mer om handlingen. Det skjer mye i løpet av de årene vi følger familien, og jeg tror dette er en bok som oppleves best hvis den får fortelle selv. Jeg lærte en del om Chiles historie, som jeg ikke var klar over, og jeg liker hvor naturlig magien har en plass i livene til familien.

Kryss på: 1001, Århundrets bibliotek.

Boktanker #1

En av de tidligste minnene jeg har om bøker, er fra tidlig 90-tall. Jeg var under 6, antageligvis yngre enn 5 år også, og jeg hørte på Mormor og de åtte ungene på kassett. Anne-Cath. Vestlys bøker ble det mange av i årene som fulgte, sammen med Astrid Lindgren og Elsa Beskow.

Da jeg begynte å lese selv og ble litt eldre, gikk jeg på biblioteket og lånte bøker i fra serien om Den vesle vampyren og Anton. I tredje- eller fjerdeklasse på barneskolen oppdaget jeg også Harry Potter og har siden vært frelst. Jeg husker hvor og når jeg kjøpte eller fikk bøkene i serien. I julegave et år fikk jeg også en bok om JK Rowling. Phenomena-serien av Ruben Eliassen fant også veien inn i leselivet mitt på denne tiden. Det er vel nettopp fantasy som har vært en av de store lesegledene og en av favorittsjangrene opp gjennom årene.

På ungdomsskolen utvidet jeg horisonten noe. Jeg leste mye Jostein Gaarder, og prøvde meg på Isabel Allende som jeg ikke likte noe særlig da. Mener å huske at jeg leste Vigdis Hjorth, Klaus Hagerup og flere ungdomsbøker av norske forfattere. Eragon, Narnia, Artemis Fowl var jeg også innom. På denne tiden var jeg medlem i ungdomsbokklubben til De Norske Bokklubbene og fikk en bok i posten hver måned, eller annenhver uke. Jeg husker at jeg gledet meg voldsomt til å få bøkene og de ble gjerne slukt på et par dager, om ikke timer. Fast fredagsritual, bøkene deiset gjerne ned i postkassen på fredager, var å lese i den nye boka. Jeg husker ikke at jeg leste alle bøkene, men et minne står sterkt igjen: jeg husker veldig godt da jeg leste Appelsinpiken av Jostein Gaarder. Det er en bok jeg har lest flere ganger siden, og som har en helt spesiell plass i lesehistorien min.

Det var også på ungdomsskolen jeg kom over Twilight-serien av Stephanie Meyer. En serie som jeg ikke fenges like mye av i dag, men som definitivt fanget mitt 15 år gamle lesehjerte. Og gjennom Twilight, takket være Bella Swan, fant jeg en av mine favorittbøker, Wuthering Heights av Emily Brontë. Generelt sett så påvirket Twilight meg ganske mye i alderen 15-17, og det er ikke noe jeg er spesielt flau over. Det har gitt meg en rekke fine opplevelser og ikke minst ført meg til en av mine beste leseopplevelser.

På begynnelsen av videregående leste jeg Ringenes herre for første gang. Jeg brukte et helt år på å fullføre boka og har hatt en irrasjonell frykt for Gollum, som heldigvis forsvant etter at jeg leste Ringenes herre på nytt i sommer. Det var også på videregående jeg leste min første bok av Knut Hamsun, Pan. I forbindelse med et prosjekt på skolen, fortsatte jeg min lesing av Jostein Gaarder og snorket meg gjennom Sofies verden. Som en slags utvidelse av min interesse for fantasy, snirklet jeg meg inn i Haruki Murakamis hverdagslige, men likevel absurde verden.

Jeg skulle ønske jeg skrev ned hva jeg leste på ungdomsskolen og videregående. Det var først etter jeg var ferdig på videregående lesingen ble mer systematisert og målrettet. Det var egentlig ikke før i fjor jeg virkelig satte ting i system. Tidligere hadde jeg kun notert hvilke bøker jeg hadde lest når. Nå har jeg mål med lesingen, samtidig som det også skal være lysbetont og morsomt.

Bøker har betydd mye for meg i livet og kommer nok til å bety mye så lenge jeg lever. Bøkene har ført meg til bokhandlere ved midnatt for å være med på release av Harry Potter-bøker, holdt meg våken til langt på natt, de har ført meg fysisk til den andre siden av verden, og fått meg til å gråte, le og drømme meg bort.

Pottermore Presents #1-3 av JK Rowling

JK Rowling fortsetter å utvide Harry Potter og hans magiske verden. Pottermore har mye av "skylda" og de fleste fans klager vel ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg foretrekker den originale serien, men synes likevel det er morsomt med alt som har med Harry Potter å gjøre. Derfor ble jeg veldig nysgjerrig da jeg kom over Pottermore presents. Jeg vet ikke om det skal komme flere bøker, men på nåværende tidspunkt er det hvert fall tre bøker i serien:

i. Short Stories from Hogwarts of Heroism, Hardship and Dangerous Hobbies (PP #1)
ii. Short Stories from Hogwarts of Power, Politics and Pesky Poltergeists (PP #2)
iii. Hogwarts: An Incomplete and Unreliable Guide (PP #3)

Bøkene er relativt korte og de finnes såvidt jeg vet kun i e-bokformat. Jeg skal ikke påberope meg noen ekspertstatus, men føler jeg kjenner Harry Potter-universet ganske godt. Derfor var lesningen litt skuffende. Mye har man hørt tidligere, enten i bøkene eller på Pottermore. Det som var interessant og som jeg likte aller best, var biografiene til Remus Lupin, Minerva McGonagall og Dolores Umbridge. Det var også morsomt å høre om alle Ministers for Magic som har vært gjennom tidene, historien til Azkaban og Horace Slughorn. Jeg savnet kanskje litt mer utdypende og lengre fortellinger, spesielt om poltergeistet Peeves og spøkelsene på Hogwarts.

Lesemål for 2017

I fjor hadde jeg et mål om å lese 50 bøker i løpet av året og det var det. Det dukket opp noen lesemål og leseprosjekter underveis i 2016, men det blir ikke helt det samme som å ha lesemål fra starten av. Jeg innser at jeg egentlig skulle ha postet dette tidligere, siden jeg allerede har rukket å få et par kryss, but oh well. Lesemålene for 2017 er som følger:

1. Lese totalt 100 bøker.
I fjor leste jeg totalt 157 bøker. Å lese 100 bøker bør derfor være mulig å få til. Jeg har vært litt usikker på hvor mange bøker jeg skulle sette meg som mål. Har vurdert å sette det lavere enn 100 og var et øyeblikk overbevist om at jeg skulle ha et mål på 150, men 150 er for høyt. 100 er akkurat passe, tror jeg.

2. Lese 25 bøker fra 1001 bøker.
1001 er jo lista med det rare i, vil jeg si. Utvalget er enormt og jeg får et par kryss gjennom leseutfordringene jeg har blitt med på. Målet mitt er å få lest minst 25 bøker fra lista, som bør være et passe ambisiøst mål.

3. Lese 10 bøker fra Rory Gilmores leseliste. 
Det vil si totalt 10 bøker fra RG Buzzfeed og RG Black, White and Read Books. 

4. Lese 10 bøker av norske forfattere.
Her har jeg ingen andre krav enn at bøkene skal være av norske forfattere, gjerne bøker som ble utgitt i 2016 eller som gis ut i løpet av 2017. Jeg er litt for dårlig til å lese bøker av norske forfattere, så må prøve å få kvotert inn litt norsk i lesinga også.

5. Å lese minst én bok av følgende forfattere:
Knut Hamsun, Leo Tolstoj, Fjodor Dostojevski, Charles Dickens, Sigrid Undset, Herbjørg Wassmo, Donna Tartt, Chimamanda Ngozi Adichie og Vigdis Hjorth. Av disse er det bare Leo Tolstoj og Donna Tartt jeg ikke har lest noe av tidligere, men alle er forfattere jeg gjerne vil bli bedre kjent med – eller som har skrevet bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge.

6. Lese 30 bøker fra egen bokhylle.
Her teller jeg både med bøker jeg har fra før og bøker som blir kjøpt i 2017. Både e-bøker og papirbøker teller.

7. Blogge om bøkene jeg leser.
Jeg skriver som regel litt om de fleste bøkene jeg leser og det har jeg tenkt å fortsette med i 2017. Om jeg kommer til å blogge om alle 100 gjenstår å se, men det er altså målet. Når det kommer til hvor mye jeg må skrive om hver bok, så er ikke det så nøye. Alt fra et par avsnitt til lengre omtaler er lov.

8. Lese Harry Potter-serien på nytt.
Dette målet har blitt lagt til ettertid. Bakgrunnen for at jeg har lyst til å lese serien på nytt, er at det er 20 år siden Harry Potter and the Philosopher's Stone ble utgitt for første gang. Det har vært 20 magiske år! En annen grunn er at jeg lenge har tenkt på å lese serien på nytt og da passet det bra med et jubileumsår.

Leseutfordringer jeg er med på
∙ Back to the Classics 2017 (totalt 12 bøker)
∙ Leseutfordring hos Julie Eilén (totalt 12 bøker)
Og muligens andre utfordringer som dukker opp underveis.

Mange av bøkene på de ulike leselistene går jo igjen på flere lister, så det kan godt hende at en bok gir kryss på flere lister. Det synes jeg er helt greit. Det er fint å ha noen mål, men det er også viktig at lesingen er lysbetont og at det er rom for bøker som dukker opp underveis.

Hva er deres lesemål for 2017?

Leseåret 2016

Det er på tide med en liten oppsummering av leseåret! 2016 har vært helt absurd på lesefronten. Jeg har lest 157 bøker, altså 107 bøker mer enn lesemålet på 50 bøker. Å lese 50 bøker var også det eneste lesemålet jeg hadde da 2016 startet, så har ikke så mye å formidle når det kommer til oppnådde mål.

Andre kryss jeg har fått i 2016:

• Jeg har lest 34 bøker fra 1001 bøker du må lese før du dør. Det er et ganske bra antall og må si meg fornøyd med det.
• Fra Rory Gilmores leseliste har jeg lest 18 bøker. Dette er bøker både fra Buzzfeed- og WB&RB-listene. 
• 10 bøker fra Århundrets bibliotek er lest. Et passe bra antall!
• Fra 100 bøker-lista har jeg lest 15.
• Og fra lista over de 25 beste norske romanene, har jeg lest 5.

Jeg er med andre ord ikke så verst til å lese fra 1001, men kan bli bedre på norske romaner. Jeg tror ikke jeg skal prøve meg på en liste over hvilke bøker jeg likte best eller dårligst. 157 er mange bøker og det er vanskelig å peke ut favoritter. Men en av bøkene jeg er mest fornøyd med å ha fullført, er Ulysses av James Joyce. Makan til virrvarr!

Jeg har lest veldig mye forskjellig i år, og har laget en liste over bøkene jeg leste i fjor her og her. Sistnevnte er laget på List Challenges, inspirert av Moshonista, og er en liste hvor du kan krysse av de bøkene du har lest. Gøy, gøy, gøy! Setter pris på all deltagelse!

Og straks kommer lesemålene mine for 2017, stay tuned ;)

Måneden i bøker | Desember

2016 var året da lesingen min virkelig tok av. Jeg har alltid lest mye, men i fjor leste jeg 157 bøker – det er ny rekord! I desember leste jeg totalt 31 bøker og over halvparten var fra min egen bokhylle (både digital og fysisk):

1. Du er menneske nå av Eirin Gundersen.
2. Reisen til det ytterste hav* av CS Lewis.
3. Sølvstolen* av CS Lewis.
4. Den siste striden* av CS Lewis.
5. A Christmas Carol* av Charles Dickens. 1001.
6. A Redbird Christmas av Fannie Flagg.
7. Breakfast at Tiffanys av Truman Capote. 1001.
8. Room* av Emma Donoghue (ebok).
9. Moderato Cantabile* av Marguerite Duras. ÅB.
10. Donald Duck - Christmas on Bear Mountain av Carl Barks.
11. Disgrace* av JM Coetzee. 1001 + ÅB.
12. Luridiumstyven av Bobbie Peers.
13. Short Stories from Hogwarts of Heroism, Hardship and Dangerous Hobbies* av JK Rowling (ebok).
14. Short Stories from Hogwarts of Power, Politics and Pesky Poltergeists* av JK Rowling (ebok).
15. Hogwarts: An Incomplete and Unreliable Guide* av JK Rowling (ebok)
16. Døde menn går på ski* av Knut Nærum.
17. Den fremmede* av Albert Camus. 1001 + ÅB.
18. Ankomsts gåte av VS Naipaul. 1001.
19. Veronika vil dø* av Paulo Coelho. 1001.
20. The Creeping Shadow* av Jonathan Stroud (ebok).
21. Paris for én* av Jojo Moyes (ebok).
22. Åndenes hus* av Isabel Allende. 1001 + ÅB.
23. The Bad Beginning av Lemony Snicket.
24. The Reptile Room av Lemony Snicket.
25. Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson.
26. Polarlegen av Kaare R. Norum.
27. The Hours av Michael Cunningham. 1001.
28. Between the World and Me av Ta-Nehisi Coates.
29. Gamle damer legger ikke egg av Unni Lindell.
30. Barna fra toget av Christina Baker Kline.
31. The Girl with the Lower Back Tattoo* av Amy Schumer (ebok).

Litt tall og sånt:
Totalt antall leste bøker: 31.
*Lest fra egen bokhylle: 17.
Likte best: Vanskelig å nevne bare en, eller to eller tre. Desember har vært en måned fylt med variert, men jevnt gode bøker. Meeen Åndenes hus, Den fremmede, Disgrace og Ankomsts gåte likte jeg litt ekstra godt.
Like dårligst: Paris for én. Usj.
Fikk meg til å tenke: Morfar, Hitler og jeg, og Between the World and Me.
Kryss på følgende leselister: 1001 (6), Århundrets bibliotek (4).

Hva leste dere i desember?

2017!

Jeg håper dere har hatt en fin og rolig julefeiring, og en fin nyttårsaften. Min juleferie har så langt vært ganske hektisk og ikke like avslappende som jeg skulle ønske, men den har også vært fin og koselig. Jeg har tilbrakt tid med mennesker som betyr mye for meg og som jeg ikke treffer så ofte. Jeg har lest en del bøker, vært på en liten romjulsreise og feiret nyttårsaften på et litt øde, men nydelig sted. Det var helt perfekt!

I morgen starter hverdagen for mange. Jeg er så heldig at jeg har en uke til med fri – og godt er det, for leiligheten ser ikke ut! Haha! Hvorfor har ingen funnet opp selvryddende og selvvaskende leiligheter enda? Oh well.

Godt nytt år!