Jeg, Unica / Kirstine Reffstrup. Oktober, 2016. - 201 s.

Reffstrup har tatt utgangspunkt i forfatteren Unica Zürns liv med mannen Hans. Det er en velskrevet, men ikke spesielt lett fortelling å lese. Språket flyter som sagt bra, men stemningen er ubehagelig. En fortelling som handler mer om øyeblikkene og følelsene i dem, enn en sammenhengende fortelling som går fremover. Det vil si, alt henger jo sammen, men det er stemningen som er viktigst, synes jeg. Tok noen sider før jeg kom ordentlig inn i det, men de siste 100 sidene var til tider ubehagelige å lese. Godt skrevet og noe annerledes enn det jeg kanskje leser til vanlig, – bra å få utfordret seg litt sånn sett.

Min uke 4

Det ble ikke noen ukesoppsummering for uke 3, men vi kjører på for uke 4 i form av en liten fotodagbok. Her er noen bilder som representerer uke 4 bra:


Dagene går for det meste i å ta vare på seg selv, lade batteriene og skjemme seg litt bort.  Denne rensen fra Eve Lom får være med i fødebagen, men vil kanskje bli ekstra viktig i tiden etter fødsel. Da vil jeg tro man trenger litt ekstra luksus.


Tulipaner fra forrige uke, men som har gjort stua koselig også denne uka.  Må huske å kjøpe en ny bukett snart.


Jeg vet fortsatt ikke om nesting er et faktisk vitenskapelig bevist fenomen, men jeg er sikker på at jeg 'lider' av noe lignende for tiden. Jeg rydder og ordner, og har en stor trang til å endre ting i leiligheten. Så jeg har kjøpt sofaputer, for første gang i livet.


Bokbunken som ligger og venter på å bli lest.  De to nederste leste jeg før bildet ble tatt, mens jeg ble ferdig med Levende og døde av  Han Kang i går. Blir spennende å se om jeg rekker gjennom hele bunken.


Bortsett fra The Once and Future King, har jeg, som nevnt, også lest Levende og døde av Han Kang. Ikke like overbevist som da jeg leste The Vegetarian, men fortsatt en godt skrevet  bok – og ikke minst; lærerik. 

Bobla / Siri Pettersen. Gyldendal, 2017. - 284 s.

Da jeg kom over Ravneringene for noen år siden, slukte jeg serien hel. Tenk; norsk fantasy, som attpå til var godt skrevet. Hvert fall husker jeg bøkene som underholdende og fine, er noen år siden jeg leste de nå. Jeg ble derfor ganske raskt nysgjerrig på Bobla, selv om jeg er litt (mye) utenfor målgruppa. Målgruppe eller ingen målgruppe, det får bare være. Man leser de bøkene man vil lese, selv om man da er nødt til å ha i bakhodet hvem boka egentlig er beregnet på.

Bobla handler om Kine som går i sjetteklasse. Hun føler at livet hennes er som en slave, og at alt og alle rundt henne er kjipe. Typisk sutrende snart-tenåring, som jeg hadde litt problemer med å godta i starten, men det er vel også poenget. En dag finner hun en merkelig glassboble og tar den med seg hjem. Da starter et eventyr og en reise hvor Kine lærer mye om seg selv og verden rundt. Litt merkelig slutt, men jeg tipper mange barn og unge vil like Bobla. Jeg har hvert fall anbefalt den til søskenbarnet mitt som er midt i målgruppa, så blir spennende å høre hva hun synes.

The Adventures of Tom Bombadil / JRR Tolkien. George Allen & Unwin Ltd, 1977. - 64 s.

En morsom og fin diktsamling, inspirert av det fantastiske universet JRR Tolkien skapte. Er glad i Tolkien og hans diktning, så The Adventures of Tom Bombadil var et passende sted å fortsette å utforske forfatterskapet hans på. Jeg har ikke lest så mye av diktene hans tidligere, men de var underholdende og fine. Som små historier i seg selv. Selv om tittelen nevner Tom Bombadil, så møter vi andre kreaturer og vesener også. Jeg er ikke nødvendigvis spesielt glad i å lese dikt og poesi, ironisk nok fordi jeg sliter med å få riktig rytme i diktene når jeg leser. Men heldigvis gikk det greit med Tom Bombadil. Fint å utfordre seg selv litt i blant.

Andre bøker av Tolkien:
Brev fra Julenissen
Ringenes herre
To Tårn og Atter en konge

Mandag

Etter nyttår har jeg kjent veldig på det å begrense hva jeg deler her. Det har jeg jo nevnt tidligere også. Det handler ikke bare om å skjerme privatlivet, merker jeg, men også fordi jeg ikke har så mye å dele for tiden. Dagene er stort sett like; jeg prøver å jobbe litt med masteren når jeg har overskudd, ellers slapper jeg av, leser bøker og forbereder hode, kropp og hjem til tiden som skal komme. Det er rart å tenke på hvor forandret livet blir om ikke så alt for lenge.


Tenk at det snart er noen som skal bruke denne krøllete, myke ulldressen! Et helt nytt menneske. Det kan være en ganske overveldende tanke til tider. Men også veldig, veldig fint å tenke på.

Januar har så langt vært en fin måned og det er godt å se at det blir litt lysere for hver dag som går. Det er mye fint som skjer eller som man kan glede seg over, hver dag. Som en bukett eller to med tulipaner. Høre på musikk på den gamle cd-spilleren. Vaske små babyklær. Pakke bag til sykehuset. Å lese ut nok en bok. Og så langt synes jeg det går fint å kun skrive om bøkene jeg leser, eller andre bokrelaterte ting. Etterhvert kommer nok behovet for å dele litt andre ting, når jeg får mer overskudd igjen – eller plutselig, sånn som idag.

Norma / Sofi Oksanen. Oktober, 2016. - 299 s.

En god, men litt annerledes roman av Sofi Oksanen. Det er noen likheter med hennes tidligere bøker, blant annet forholdet mellom mor og datter, men Norma skiller seg definitivt litt ut - hvert fall av de bøkene av Oksanen jeg har lest tidligere (Stalins kyr, Utrenskning, Baby Jane). Det er ikke like svart og tungt som tidligere, og mer thrilleraktig på et vis.

Vi møter Norma rett etter at moren hennes tilsynelatende har tatt livet av seg. Hun vikles inn i et familiedrama, hvor hun selv spiller en viktig rolle - uten å helt skjønne hvorfor i begynnelsen. Morens hemmeligheter avsløres litt etter litt, og Norma får et bedre bilde på hvordan alt henger sammen. Det er litt magi blandet med spenning, en litt annerledes vinkling enn det Oksanen har skrevet om tidligere. Når jeg sier magi, så mener jeg ikke ren fantasy altså, for det er det ikke. Bare elementer av magi. Selv om historien i Norma er unik og har mye potensiale, så faller den litt flatt til slutt. Jeg foretrekker nok Stalins kyr og Utrenskning fremfor Norma. Men det var en fin leseopplevelse, språket til Oksanen er som vanlig superb, og det er interessant at forfattere prøver seg på litt andre sjangre og skrivestiler enn de har gjort tidligere.

Andre bøker av Oksanen:
Stalins kyr.

Boktanker #13

Dette er kanskje mest interessant for dere som registrerer hva dere leser på Goodreads eller lignende sider, eller på lignende måter. Månedens boktanker handler om hvordan man registrerer bøker man har lest. Mer spesifikt hvis man leser en utgave bestående av flere bøker.

For eksempel, for tiden leser jeg The Once and Future King av T.H. White. Det er egentlig en serie bestående av totalt fem bøker, og utgaven jeg leser er en samleutgave som inneholder alle fem. Hvor mange bøker skal man egentlig registrere da? Jeg tenker i utgangspunktet én, siden det er en bok jeg leser. Men det har skjedd før at jeg har registrer hver bok som én bok. Det gjorde jeg da jeg leste Narnia; jeg har en norsk utgave med alle bøkene i serien, men valgte å registrere hver bok på Goodreads.

Jeg vet at dette langt ifra er et veldig alvorlig problem, eller et problem i det hele tatt. Men jeg funderer mye på det, hva som blir riktig. På en side så er det fint å registrere hver bok man leser, selv om det er en del av en samleutgave. På en annen side er det fint å registrere riktig utgave av boken man leser. Så jeg er interessert i å høre hva dere tenker!

Astrid Lindgren: Denne dagen, et liv / Jens Andersen. Cappelen Damm, 2015. - 479 s.

En velskrevet og god biografi om alles Astrid Lindgren. En grundig gjennomgang av Lindgrens lange og meget innholdsrike liv. Noen deler var dog litt langdryge og på et tidspunkt ble jeg litt lei - heldigvis tok det seg opp på slutten. Det er ikke alt som er like spennende å lese om (dette vil nok være individuelt selvfølgelig), og for meg var delene om Lindgrens gjennombrudd med Pippi Langstrømpe og de mange sitatene fra brev/aviser/osv. en mindre engasjerende del av boka. Ingen tvil om at Astrid Lindgren var en spesiell dame, som både var ydmyk, intelligent og full av liv. Hun utfordret samfunnet gjennom hele livet, og gjorde det på en stødig og imponerende måte. Jeg har lært mye av henne ved å lese Denne dagen, et liv, og Jens Andersen har gjort et riktig godt arbeid med sin biografi om henne.

Bøker av Lindgren jeg har skrevet om på bloggen: Alle vi barna i Bakkebygrenda; Julefortellinger; Pippi Langstrømpe.

Mørk vår / Unica Zürn. Samlaget, 2016. - 61 s.

Årets første bok ble Mørk vår av Unica Zürn, en hittil ukjent forfatter for meg. Hun ble født i Tyskland, men flyttet som voksen til Paris - hvor hun skrev og produserte det meste i sitt liv. Mørk vår er en mørk og til tider forferdelig bok. Den er ikke spesielt lang, nesten mer som en novelle, men den gjorde inntrykk. Hovedpersonen, en ung jente bosatt i mellomkrigstidens Tyskland, får sine første erotiske erfaringer. Det er mye som er på grensen, noe som er langt over grensen, og en del ubehagelige skildringer; vold, kjærlighet, overgrep, lyst. Zürn klarer likevel å gjøre dette til en god leseopplevelse, ene og alene på grunn av hennes gode språk. Kanskje ikke akkurat en bok man leser hvis man ønsker å lese noe lystig, men absolutt verdt å få med seg på et eller annet tidspunkt. Mørk vår er en sånn bok man godt kan lese flere ganger, for å få best utbytte av språket, for å bli bedre kjent med verket. Men på grunn av temaene tror jeg kanskje det er greit å la det gå litt tid mellom hver gang.

Min uke 2

Nok en uke har rast forbi. Jeg sier 'rast', men jeg er usikker på om jeg synes tida går fort eller sakte for tiden. Både og, kanskje. Her er noen fine ting fra uke 2:

• Jeg har levd i Romanov-dynastiets tid denne uka; Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiore ble ferdiglest idag. En nesten 900 sider lang gjennomgang av russisk historie, med fokus på tsarregimet, fra 1613 til 1918.
• Litt fornyelse av garderoben; materialistisk og kanskje ikke så miljøvennlig, men akkurat det jeg trengte i starten av 2018.
• Hyggelig møte med ei god venninne jeg ikke har sett på lenge.
• Piggskoene mine; føler meg 100000000 ganger tryggere på isen og vinterføret.
• Selv om graviditeten begynner å bli tung nå, så er humøret egentlig ganske bra.
• At leselysten er på topp, føles godt!
• Apropos leselyst og bøker; takk for fine anbefalinger!
• Sola som skinner utenfor vinduet idag.

Håper dere får en fin søndag og en fin uke 3!

Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry. 1943/1977. Aschehoug: 101s.

Den lille prinsen er en bok jeg har tenkt lenge på å lese, men egentlig ikke har visst så mye om. Selv om dette langt i fra er utypisk for meg, å vite hva bøkene jeg vil lese handler om på forhånd, så er det ingen tvil om at det kan by på en rekke overraskelser. Så klart visste jeg at Den lille prinsen var en barnebok, men den overrasket meg likevel. En poetisk, fin fortelling om en liten prins som bor på en planet et stykke unna jorda. Han reiser fra planet til planet, til han ender opp på jordkloden og møter de Saint-Exupéry. En søt, litt merkelig historie, i grunn. Tror jeg skal få tak i en norsk versjon og sette den i barnebokhylla. En fin avslutning på leseåret 2017.

Anbefalinger ønskes!

Jeg leser vel egentlig ganske så variert i løpet av et år. Likevel er det fint å utfordre seg selv i blant og prøve nye ting. Derfor spør jeg dere om hjelp! Har dere noen boktips til meg? Uansett sjanger, opprinnelsesland osv. Jeg er ikke spesielt glad i å lese krim (bortsett fra Agatha Christie, Hans Olav Lahlum), og det kommer jeg nok ikke til å lese uansett – hvis ikke noen av dere virkelig insisterer. Men jeg er jo heller ikke spesielt interessert i mye av det som kommer ut av norsk samtidslitteratur, og der tror jeg egentlig at jeg går glipp av en del fordi jeg er litt forutinntatt og forhåndsdømmer. Så kom gjerne med forslag til norske bøker det kan være verdt å ta en titt på! Jeg har noen titler notert, men setter pris på å få flere. Ellers er jeg veldig glad i å lese klassikere, fantasy og sakprosa, men poenget er jo å gå litt utenfor komfortsonen, men selvsagt: kom med anbefalinger av bøker dere liker godt, uavhengig av sjanger og sånt. Alltid fint med tips. På forhånd takk!

Harry Potter and the Deathly Hallows av JK Rowling. 2007. Bloomsbury: 607s.

Helt på tampen av 2017 greide jeg å fullføre Harry Potter-lesemålet: å lese hele serien. På et tidspunkt var jeg usikker på om jeg skulle greie det, i og med at jeg glemte igjen boka hjemme da jeg reiste på juleferie. Men det ordnet seg heldigvis.

Det er alltid vemodig å komme til Deathly Hallows når man leser gjennom serien. Du vet eventyret snart er over, du vet at enten Harry eller Voldemort må dø, alt nærmer seg slutten. Til å være på knappe 600 sider, inneholder Deathly Hallows ganske mye informasjon. Det er mye som faller på plass og man blir på mange måter enda bedre kjent med karakterene. En fin og verdig avslutning på et fantastisk eventyr.

Andre bøker av JK Rowling:
HP and the Order of the Phoenix
HP and the Cursed Child
Fantastic Beasts and Where to Find Them Screenplay
Pottermore Presents #1-3
HP and Philosophers Stone
HP and Philosophers Stone illustrert utgave
The Tales of Beedle the Bard

Krigen har intet kvinnelig ansikt av Svetlana Aleksijevtisj. 1985/2014. Kagge forlag: 383s.

Jeg ble imponert og likte godt Bønn for Tsjernobyl da jeg leste den i 2016, derfor gledet jeg meg også til å ta fatt på Aleksijevitsjs bok om kvinners innsats under 2. verdenskrig. Det er jo ingen av disse bøkene som har et spesielt hyggelig tema. Det er mye elendighet i beskrivelsene og det kan være tungt å lese. Likevel er det viktige bøker.

Dessverre levde nok ikke Krigen har intet kvinnelig ansikt helt opp til forventningene mine. Aleksijevitsj kaller seg for en historiker som er opptatt av følelser, og det gjenspeiles i bøkene hennes. Det er ikke så mye fokus på hendelsesforløp, det er fokus på hva folk føler og hva de har å fortelle. Dette fører til at boka blir noe repetetiv og gjentagende. Jeg måtte ta pause underveis, ikke fordi det de fortalte var så grusomt, men fordi det rett og slett ble kjedelig å lese. Nå mener jeg ikke at det kvinnene forteller ikke er til tider grusomt, men det er begrenset hvor mange ganger jeg orker å lese at noe er forferdelig uten å egentlig få vite hva som var forferdelig. Men krig er krig, og krig er forferdelig uansett hva man opplever, tror jeg. Dessuten har jeg ikke helt sansen for hvordan det kvinnelige kjønn snakkes ned. Jeg skjønner at det ikke var vanlig eller ansett for spesielt kvinnelig å delta i krig – det er det kanskje ikke enda heller. Men når flere av dem påpeker at de er svake fordi de er kvinner, da blir jeg provosert. Krig er forferdelig uansett kjønn og å være kvinne gjør deg ikke mindre sterk enn det menn er. Men jeg lever i en annen tid, med et annet perspektiv, så kanskje ble det bare kulturkræsj når det gjelder akkurat dette.

Krigen har intet kvinnelig ansikt tar likevel for seg en viktig del av historien vår, og jeg er glad og takknemlig for at Aleksijevtisj forteller disse historiene som kvinnene sitter med. Det er mange sider av krigen som ikke har fått det skrytet og den anerkjennelsen de fortjener.

Andre bøker av Aleksijevitsj:
Bønn for Tsjernobyl

Min uke 1

Ute herjer Cora og snøen fyker, men inne er det koselig med nybakt brød, te, hjemmelaget syltetøy fra mormor og forrige lørdags Bokmagasinet (hvor jeg leser om Tove Ditlevsen). Den første uka i 2018 har vært passe travel og ikke minst fin:

- ny ultralyd, hvor vi fikk et lite 3d-bilde av babyen og fikk vite at alt står bra til
- mange fine besøk av slekt og venner; spesielt når de tar med seg kanelsnurrer
- fire bøker har blitt lest så langt i 2018!
- å sitte inne mens snøen laver ned; fint og nesten litt magisk på kveldstid
- nybakt brød til lunsj
- å kunne roe ned og ta livet med ro, det kjenner jeg er godt akkurat nå
- jeg vet ikke om nesting er vitenskapelig bevist, men altså, det må være noe med det; jeg har ryddet og ordnet mye denne uka

Håper dere har en fin søndag!

The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark. 1961/2012. Penguin: 128s.

Jean Brodie jobber som lærer på en skole, og er noe annerledes enn de fleste andre lærere. Hun er ukonvensjonell og fritenkende. Noen av elevene hun underviser, alle jenter, blir kalt for the Brodie set. De er en liten samling jenter, hvor hver har sitt eget talent eller særpreg. The Créme de la créme, som miss Brodie kaller dem. The Brodie set blir en sammenknyttet gjeng, men etterhvert vokser også de mer eller mindre fra hverandre. De andre lærerne på skolen liker ikke miss Brodie og er alltid ute etter å ta henne. Alt endrer seg når en av Brodie-jentene bryter miss Brodies tillit og gir skolen den grunnen de har lett så lenge etter. En humoristisk og underholdende bok, om en spesiell dame og noen litt spesielle ungjenter.

Lesemål i 2018

2018 blir nok et ganske annerledes leseår enn tidligere år. Den kommende tilværelsen med baby vil nok ta litt tid å venne seg til og fokuset vil ligge et helt annet sted enn antall leste sider. Jeg har derfor ikke tenkt å melde meg på alskens utfordringer som jeg gjorde i fjor. Det får heller vente til 2019, når jeg (forhåpentligvis) har funnet litt mer ut av det å være mamma. Likevel har jeg satt meg noen mål for leseåret 2018. Jeg klarer rett og slett ikke å la være, hehe.


Målene for 2018 er som følger:

• Lese totalt 52 bøker. Jeg vet ikke om en bok i uka er ambisiøst eller ikke. Det er under halvparten av hva jeg leste i 2017 og bare en tredjedel av hva jeg leste i 2016. Kanskje går det med baby i hus, kanskje ikke. Det vil tiden vise. Vi kjører på uansett, og klarer jeg målet er jeg fornøyd. Alt over 52 bøker får bli et ekstra pluss.
• Lese 10 bøker fra 1001-lista. Dette er den eneste listen jeg kommer til å fokusere på i 2018. De siste to årene har jeg lest rundt 25 bøker fra lista i året, så forhåpentligvis er ikke 10 et så alt for høyt antall. 
• Skrive omtale av bøkene jeg leser. Jeg skal hvert fall prøve mitt beste å få skrevet noen ord om hver bok. 
• Være mer streng med ratingen på Goodreads. Jeg er ofte litt for generøs med ratingen. Det fører til at når jeg først leser en virkelig fantastisk bok, så føles ikke 5 stjerner nok siden jeg har gitt dårligere bøker 5 eller 4 stjerner. Så i år skal jeg være litt mer streng.

I begynnelsen av året vil nok lesingen gå ganske som normalt. Permisjonslivet tillater jo litt mer lesing og en mer fleksibel hverdag, men etterhvert blir det nok mindre lesing av naturlige grunner. Det kommer til å være uvant å ikke kunne sette seg ned med en bok når man selv ønsker (det er nok relativt mye som kommer til å være uvant i starten). Men sånn er det jo å skulle ta vare på et nytt, lite liv. Jeg er spent på hvordan dette blir. 

Hvilke lesemål har dere for 2018?

Sovjetistan av Erika Fatland. 2014. Kagge forlag: 495s.

Som nevnt er jeg ganske interessert i Russland og Sovjet. Likevel kan jeg ikke spesielt mye om det gamle Sovjet, Russland og tidligere Sovjetrepublikker. Sovjetistan var en fin måte å bli bedre kjent med stan-landene på: Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan. Fatland skriver godt og skildrer landene på en bra måte. Det er mye å fordøye, men det aller meste er fryktelig interessant å lese om – på godt og vondt. Diktatorer som styrer landene sine på en helt absurd måte, hvert fall for oss fra Norge. Det er mye som har skjedd i stanlandene som jeg håper og tror aldri ville ha skjedd her til lands. Til tross for fattigdom og merkelige lover, er befolkningen i de ulike landene stort sett gjestfrie. Politikk vil de som regel ikke diskutere, eller så har de ikke noe å si, men det virker som Fatland ble tatt godt i mot stort sett i alle landene hun besøkte. Hun har jo også gitt ut Grensen nå nylig, eller i fjorhøst, og den gleder jeg meg til å få fatt i!

Lesemål i 2017, oppsummering

2017 har vært nok et godt leseår. Jeg leste litt mindre enn det jeg gjorde i 2016, men det har sine logiske grunner. Graviditet og dårlig leselyst har preget store deler av året, og selv om jeg har greid å lese over 10 bøker i snitt per måned, merket jeg underveis hvor mye jeg måtte jobbe for å faktisk få lest noe. Men med totalt 133 leste bøker skal man virkelig ikke klage!


Lesemålene mine for 2017, var som følger: 

• Lese totalt 100 bøker. Dette målet ble endret til 120 bøker i mai.
• Lese 25 bøker fra 1001-lista.
• Lese 10 bøker fra Rory Gilmores leseliste.
• Lese 10 bøker av norske forfattere. 
• Å lese minst én bok av følgende forfattere: Knut Hamsun, Leo Tolstoj, Fjodor Dostojevski, Charles Dickens, Sigrid Undset, Herbjørg Wassmo, Donna Tartt, Chimamanda Ngozi Adichie og Vigdis Hjorth.
• Lese 30 bøker fra egen bokhylle. 
• Blogge om bøkene jeg leser. 
• Lese Harry Potter-serien på nytt.

Og slik gikk det:

• 133 bøker totalt.
• 26 bøker fra 1001-lista.
• 10 bøker fra Rory Gilmores leseliste.
• 28 bøker av norske forfattere.
• 6 av 9. Følgende forfattere ble lest: Hamsun, Dostojevski, Dickens, Undset, Adichie og Hjorth.
• 59 bøker lest fra egen bokhylle.
• 83 av 133 omtaler skrevet. Så langt hvert fall. Det kommer noen flere omtaler snart.
• 7 av 7 HP-bøker.

Alt i alt er jeg ganske så fornøyd med hvordan det gikk med lesingen i 2017. De aller fleste målene er oppnådd og jeg er spesielt fornøyd med 59 leste bøker fra egen bokhylle. Noen av dem er riktig nok gjenlesning, som Harry Potter, men mange av dem har jeg også lest for første gang. Totalt 17 bøker faller under kategorien gjenlesning i år, og alle er ikke nødvendigvis fra min egen bokhylle.

Litt mer statistikk:
Antall leste sider: 33 117.
Sider per bok i snitt: 249.
Fordeling kvinner og menn: 76 og 57.
Fra egen bokhylle: 59.
Hardcover - pocket - e-bok - lydbok: 72 - 48 - 3 - 10.

Antall leste sider er ganske bra, men jeg ser jo at jeg godt kan prøve meg på litt lengre bøker av og til. Nå skal det sies at tre av bøkene jeg leste i år var på rundt 20-30 sider (av Hjalmar Söderberg), altså de kan nesten ikke kalles bøker engang. Mer som små hefter, og de vil dra ned snittet en del. Oh well.

Fordelingen mellom kjønnene er jeg fornøyd med. Det er ikke så mange bøkene som skiller, men likevel er det fint å se at jeg har lest en del kvinnelige forfattere i år og uavhengig av prosjektet i november hvor jeg kun leste kvinnelige forfattere, så ville antallet kvinner vært høyere enn menn. Ikke at kjønn spiller veldig stor rolle for min del når jeg leser bøker, men det er fint å tenke litt på det av og til – spesielt siden det ofte har ført til veldig gode leseopplevelser tidligere.

Fordelingen mellom format er ganske tydelig: jeg foretrekker definitivt papirbøker. Litt rart at hardcover leder så mye, i og med at jeg er ganske glad i å lese pocket. Neste år tenker jeg å notere ned sjanger også - det er morsomt med statistikk!

Når det gjelder ratingen på Goodreads, ser 2017 slik ut, med definisjonen av ratingen i parantes:
0 bøker fikk 1 stjerne (didn't like it)
10 bøker fikk 2 stjerner (it was ok)
39 bøker fikk 3 stjerner (liked it)
51 bøker fikk 4 stjerner (really liked it)
33 bøker fikk 5 stjerner (it was amazing)

Som gir et snitt på ca. 3,9 stjerner. Neste år tror jeg at jeg skal prøve å være enda litt strengere med ratingen. Å gi 51 bøker 4 stjerner og 33 bøker 5 stjerner er kanskje litt for generøst. Spesielt hvis det plutselig dukker opp en bok som faktisk er amazing. 

Lesemålene mine for 2018 kommer i et eget innlegg om ikke så lenge. I tillegg tenker jeg å ta en liten oppsummering av hvilke bøker jeg koste meg mest med i fjor. 

Hvordan gikk det med lesingen deres i 2017? 

Måneden i bøker | Desember

Det er tid for 2017 siste månedsoppsummering: desember i bøker! Desember ble en fin lesemåned og en fin avslutning på leseåret 2017. Jeg fikk lest totalt 11 bøker og kom i mål med stort sett alle målene jeg hadde satt meg. Det kan man ikke klage over!

Lest i desember:

1. THE YEAR OF MAGICAL THINKING av Joan Didion
2. FATHERS AND SONS av Ivan Turgenev
3. KROTKAJA OG ANDRE FORTELLINGER av Fjodor Dostojevski
4. WILDERNESS TIPS av Margaret Atwood
5. NESTEN MENNESKE av Alfred Fidjestøl
6. THE BEAR AND THE NIGHTINGALE av Kathrine Arden
7. SOVJETISTAN av Erika Fatland
8. THE PRIME OF MISS JEAN BRODIE av Muriel Spark
9. KRIGEN HAR INTET KVINNELIG ANSIKT av Svetlana Aleksijevitsj
10. HARRY POTTER AND THE DEATHLY HALLOWS av JK Rowling
11. DEN LILLE PRINSEN av Antoine de Saint-Exupéry

Jeg likte godt Didion, Fidjestøl, Arden, Fatland og Spark – og selvfølgelig Rowling! Fint å avslutte året med Harry Potter, selv om den aller siste boken jeg leste ble Den lille prinsen. En fin liten historie! Hittil har jeg rukket å skrive 6 av 11 omtaler, men de siste kommer litt etterhvert.

NOEN TALL:
ANTALL BØKER: 11, hvor 4 var fra egen bokhylle og 1 var gjenlesning
LESTE SIDER: 3101 (281,9 sider per bok i snitt)
KVINNER OG MENN: 7 og 4
KRYSS PÅ: 1001 (3), 100 (1), RG (1), Leseutfordring 2017 (2), Back to the Classics (1), Bokhyllelesing (0), 30 bøker fra egen bokhylle (4), Norske forfattere (2), 25 norske forfattere (0), Århundrets bibliotek (1).

Hva leste du i desember?

2018

Et nytt år ligger fremfor oss, og for bloggen vil det nye året antageligvis innebære noen endringer. Jeg kommer til å fokusere mer på litteratur og bøker fremover, og skrive mindre om alt annet. Et og annet innlegg kan selvfølgelig dukke opp, jeg har ikke tenkt å sette opp regler for hva jeg kan og ikke kan skrive om. Nå som livet mitt er i ferd med å endres betraktelig kjenner jeg at det er på tide å skille mellom blogg- og privatliv enda mer. Jeg har ikke lyst til å slutte å blogge helt og jeg trives egentlig ganske godt med å skrive om bøkene jeg leser. Likevel har jeg siden i fjorsommer kjent på at det er på tide med en liten endring her inne, og det passer fint å sette i gang nå som vi er i 2018. Håper dere vil fortsette å lese. Godt nytt år!