Ingenting er bedre enn blomster man selv har plukket.
Selv om de drysser noe forferdelig.
fredag 13. juni 2014
Hundekjeks
Ingenting er bedre enn blomster man selv har plukket.
Selv om de drysser noe forferdelig.
tirsdag 3. juni 2014
Hvorfor hopper jeg / Naoki Higashida. Pantagruel Forlag AS, 2014. - 227s.
Noe av det første jeg gjorde etter å ha gjort unna siste eksamen var å dra på biblioteket og hente en bok som lå og ventet på meg. Jeg har ventet på denne i noen måneder nå, og hadde glemt den egentlig, før jeg fikk mail om at den nå var ledig. Å sitte ute i sola og lese er noe av det beste jeg vet, og jeg håper jeg får mange dager med bok og sol i sommer!
Hvordan er det egentlig å leve med autisme? Hva er det som foregår oppe i hodene til autister og hvorfor er det så vanskelig for dem å kommunisere med oss andre? Forklare hvorfor de reagerer som de gjør, hvordan verden oppfattes?
Naoki Higashida er født i 1992 i Japan, men boken Hvorfor hopper jeg ble skrevet da han var 14 år gammel og oversatt av David Mitchell fra japansk til engelsk i 2013/2014. Mange autister har problemer med å snakke og kommunisere slik som vi andre gjør, så for Higashida ble løsingen å skrive. Ikke med vanlig penn og papir, men ved hjelp av en alfabettavle. På denne måten, med litt hjelp fra en assistent, klarte han å skrive en bok om hvordan det er å være autist.
Jeg tror vi har lett for å dømme mennesker som av en eller annen grunn havner i kategorien 'psykisk utviklingshemmet' eller 'spesielle behov'. Jeg merket selv hvor fordomsfull jeg egentlig var, og tok meg selv i å tenke at "Virkelig? Går det an?". Det er for eksempel lett å bare avskrive raserianfall som nettopp kun et raserianfall, men i følge Naoki er det som oftest et panikkanfall fordi et eller annet plager vedkommende, eller at noe - som de selv ikke klarer å forklare - ikke er som det skulle ha vært. Vi andre klarer å riste det av oss, mens for autister er det ikke like lett - eller logisk. Når det kommer til fordommer og lignende, så tror jeg dessuten at mange tror at alle autister er savanter. Savanter har ofte ekstraordinære mentale ferdigheter, mens autister flest ikke har en slik superevne. Det finnes mange former for autisme, og selv om mange er veldig forskjellige, så tror jeg denne boken kan være til hjelp for de fleste. Bare det i å hele tatt forstå en liten brøkdel av hvordan en autist tenker, kan hjelpe i hverdagen.
Det som fascinerte meg mest var da Naoki skrev om hvordan hukommelsen hans fungerte. For meg, og sikkert dere andre også, så er minnene våre lagret som en slags filmrull i kronologisk rekkefølge. Det er jo ikke alltid vi husker helt korrekt, vi heller, selvsagt, men vi har hvertfall en viss oversikt over hva som skjedde når og med hvem. For Naoki, og sikkert mange andre autister, flyter minnene over i hverandre og er ikke lagret kronologisk. Et vondt minne kan plutselig dukke opp, og oppleves like tungt og vanskelig som da det faktisk skjedde. Alle følelser flommer opp igjen og det er som om man opplever situasjonen på nytt. Vi kan skille et minne fra et minne, mens for en autist virket det som om at dette var vanskeligere. Correct me if I'm wrong. Det er visst også på grunn av den uregjerlige hukommelsen at mange autister gjentar det andre mennesker sier. Det er en slags metode for å prøve å huske hva som ble sagt og så få gjort det om det var en 'kommando'. Det andre som fascinerte meg var da Naoki snakket om språk. Jeg kan jo bare lete frem ordene i orddatabasen min og så formidle dem videre til deg. Autister finner ikke alltid ordene like lett, og det kan ta lang tid før de finner det riktige ordet og hvis de ikke får snakket akkurat da, så kan ordene gå tapt igjen og de får ikke gitt noe svar.
Hvorfor hopper jeg er ganske lettlest. Litt over 200 sider fylt med kortetekster og i den utgaven jeg leste, ganske stor skrift. Jeg leste den ut på noen timer, men likevel var det en utrolig fin og lærerik bok som jeg anbefaler alle å lese. Det er imponerende hvor reflektert Naoki Higashida er, og hvor mye selvinnsikt han har - som sagt, det er lett å avskrive autister som dumme bare fordi de ikke klarer å uttrykke eller oppføre seg som alle andre. Dette er motbeviset. De er mennesker de også. Mennesker som oppfatter verden på en litt annen måte, men som likevel har så mye å gi og fortelle.
Hvordan er det egentlig å leve med autisme? Hva er det som foregår oppe i hodene til autister og hvorfor er det så vanskelig for dem å kommunisere med oss andre? Forklare hvorfor de reagerer som de gjør, hvordan verden oppfattes?
Naoki Higashida er født i 1992 i Japan, men boken Hvorfor hopper jeg ble skrevet da han var 14 år gammel og oversatt av David Mitchell fra japansk til engelsk i 2013/2014. Mange autister har problemer med å snakke og kommunisere slik som vi andre gjør, så for Higashida ble løsingen å skrive. Ikke med vanlig penn og papir, men ved hjelp av en alfabettavle. På denne måten, med litt hjelp fra en assistent, klarte han å skrive en bok om hvordan det er å være autist.
Jeg tror vi har lett for å dømme mennesker som av en eller annen grunn havner i kategorien 'psykisk utviklingshemmet' eller 'spesielle behov'. Jeg merket selv hvor fordomsfull jeg egentlig var, og tok meg selv i å tenke at "Virkelig? Går det an?". Det er for eksempel lett å bare avskrive raserianfall som nettopp kun et raserianfall, men i følge Naoki er det som oftest et panikkanfall fordi et eller annet plager vedkommende, eller at noe - som de selv ikke klarer å forklare - ikke er som det skulle ha vært. Vi andre klarer å riste det av oss, mens for autister er det ikke like lett - eller logisk. Når det kommer til fordommer og lignende, så tror jeg dessuten at mange tror at alle autister er savanter. Savanter har ofte ekstraordinære mentale ferdigheter, mens autister flest ikke har en slik superevne. Det finnes mange former for autisme, og selv om mange er veldig forskjellige, så tror jeg denne boken kan være til hjelp for de fleste. Bare det i å hele tatt forstå en liten brøkdel av hvordan en autist tenker, kan hjelpe i hverdagen.
Det som fascinerte meg mest var da Naoki skrev om hvordan hukommelsen hans fungerte. For meg, og sikkert dere andre også, så er minnene våre lagret som en slags filmrull i kronologisk rekkefølge. Det er jo ikke alltid vi husker helt korrekt, vi heller, selvsagt, men vi har hvertfall en viss oversikt over hva som skjedde når og med hvem. For Naoki, og sikkert mange andre autister, flyter minnene over i hverandre og er ikke lagret kronologisk. Et vondt minne kan plutselig dukke opp, og oppleves like tungt og vanskelig som da det faktisk skjedde. Alle følelser flommer opp igjen og det er som om man opplever situasjonen på nytt. Vi kan skille et minne fra et minne, mens for en autist virket det som om at dette var vanskeligere. Correct me if I'm wrong. Det er visst også på grunn av den uregjerlige hukommelsen at mange autister gjentar det andre mennesker sier. Det er en slags metode for å prøve å huske hva som ble sagt og så få gjort det om det var en 'kommando'. Det andre som fascinerte meg var da Naoki snakket om språk. Jeg kan jo bare lete frem ordene i orddatabasen min og så formidle dem videre til deg. Autister finner ikke alltid ordene like lett, og det kan ta lang tid før de finner det riktige ordet og hvis de ikke får snakket akkurat da, så kan ordene gå tapt igjen og de får ikke gitt noe svar.
Hvorfor hopper jeg er ganske lettlest. Litt over 200 sider fylt med kortetekster og i den utgaven jeg leste, ganske stor skrift. Jeg leste den ut på noen timer, men likevel var det en utrolig fin og lærerik bok som jeg anbefaler alle å lese. Det er imponerende hvor reflektert Naoki Higashida er, og hvor mye selvinnsikt han har - som sagt, det er lett å avskrive autister som dumme bare fordi de ikke klarer å uttrykke eller oppføre seg som alle andre. Dette er motbeviset. De er mennesker de også. Mennesker som oppfatter verden på en litt annen måte, men som likevel har så mye å gi og fortelle.
fredag 9. mai 2014
Met Gala 2014
Årets tema var Charles James: Beyond Fashion. Charles James var en britiskfødt designer, blant annet kjent for sine vakre ballkjoler. Vakker estetikk er visstnok noe som beskriver hans design.
Blake Lively, nydelig som alltid.
Dita von Teese er elegansen selv. Jeg er ikke spesielt glad i
havfruekjoler, men synes denne passer henne godt.
Jeg er dog litt usikker på fargekombinasjonen.
Florence Welch i Valentino Couture.
Hva som foregår her, vet jeg ikke helt, men tror jeg liker det.
Litt frostdronning preg over kjolen.
Alle bilder er hentet herfra.
Blake Lively, nydelig som alltid.
Dita von Teese er elegansen selv. Jeg er ikke spesielt glad i
havfruekjoler, men synes denne passer henne godt.
Jeg er dog litt usikker på fargekombinasjonen.
Florence Welch i Valentino Couture.
Hva som foregår her, vet jeg ikke helt, men tror jeg liker det.
Litt frostdronning preg over kjolen.
Alle bilder er hentet herfra.
fredag 25. april 2014
lørdag 19. april 2014
torsdag 20. mars 2014
Hva man kan spise på kafé
Muffins med smørkrem.
søndag 9. mars 2014
lørdag 1. mars 2014
Måneden i bøker: Februar
i. Shoppingfri - et år med kjøpestopp av Irina Lee.
Denne ventet jeg lenge på for å få lese (sto i kø på biblioteket i fire måneder), og leseopplevelsen sto vel kanskje ikke helt til forventningene. Misforstå meg rett, det er en fin bok om et viktig tema, og det ga meg innsikt i noe av problematikken om kommer med masseproduksjon - både økonomisk og med tanke på miljøet. Alle kan jo ikke slutte å kjøpe klær, for da går økonomien i stå, er en side. Mens joda, slutt å kjøp! for da sparer vi miljøet! er en annen. Begge sidene er viktige. Uansett, dette er ingen revolusjonerende bok. Det er en enkel fortelling om et år med kjøpestopp, om oppturene, nedturene og endringen i tankemønster - og det er vel nettopp det boka er ment å være også. Jeg synes det var fint å lese om noen som tenker i de samme banene som meg, og synes også det var interessant til tider å lese om hvilke utfordringer og løsninger forfatteren kom over. Men jeg synes en ting var ganske negativt: skal man først ha kjøpestopp og tenker at det sparer miljøet, så bør man ikke fly så mye som det virket som Irina Lee gjorde i løpet av dette året. Jeg forstår at noe var jobb, men mye virket som kun hygge. Å fly tur-retur New York flere ganger i løpet av et år, slipper ut ganske mange miljøgifter, og hvis litt av poenget med kjøpestopp er blant annet fordi man ikke vil bidra til at miljøet skades enda mer, så føler jeg at å fly flere ganger årlig ikke akkurat er innafor. Det virket dog som at Lee hadde mer fokus på det økonomiske aspektet ved det hele enn miljøet, så kanskje er det bare jeg som henger meg opp i detaljer her. Ellers var det en veldig fin og lettlest bok om interessante utfordringer ved kjøpestopp.
ii. Å bekjempe lav selvtillit av Melanie Fennell.
Denne boka var både óg, så jeg skumleste store deler av boka. Jeg er kanskje ikke den med best selvtillit, men jeg er ikke den med dårligst heller. Så mye av rådene og fremgangsmåtene var litt utenfor det jeg følte var relevant for meg. Men det skal sies at det er en veldig fin bok hvis du føler at selvtilliten din hemmer deg og om du er interessert i å være mer aktivt med i oppbyggingen av selvtilliten din. Dette er jo en bok skrevet både for hvermannsen og de som studerer psykologi/profesjonsstudiet i psykologi, samt de som allerede er psykologer, så uansett ståsted tror jeg at mange vil dra nytte av boken. Jeg satt igjen med en del blandede følelser, kanskje fordi jeg i denne perioden var ganske oppsatt på å endre livet mitt til det bedre i stedet for å fokusere på det som faktisk var ganske bra, og jeg var mer på leting etter kjappe, enkle løsninger. Det skal sies at å lese en middels lang bok om hvordan du skal bygge opp selvtilliten din ikke er en enkel sak. Det er mye å ta tak i og fokusere på, og for meg tror jeg det ble for mye. Samtidig kjente jeg meg ikke igjen i halvparten og da mistet jeg litt fokus. Men ja, en fin bok om du virkelig trenger den og er klar for å gå aktivt inn for å endre ditt selvbilde. Eller bare er interessert i kognitiv psykologi.
iii. Styrketrening for jenter av Martin Norum og Benjamin Christensen.
Dette er den boken jeg likte best av de tre jeg rakk å lese i februar. Jeg har jo egentlig aldri trent styrketrening aktivt, men jeg har fått mer og mer interesse for det den siste tiden. Jeg var litt usikker på om jeg skulle ta meg råd til å kjøpe denne boken, men nå etter at jeg har lest boken angrer jeg ikke et sekund. Jeg bruker jo som regel å låne bøker på biblioteket, men noen er greie å ha i bokhylla hjemme. Det jeg likte med boka er at forfatterne virkelig har peiling. Det høres kanskje rart ut, men det som egentlig er rart (og veldig dumt) er hvor mye dårlig og feil informasjon som finnes der ute i verden. Jeg er ingen ekspert på trening og kosthold, men holdningen i boka og øvelsene som nevnes er de øvelsene de fleste anbefaler og virker troverdige. Og det at det i tillegg fokuseres på et balansert kosthold med sunne holdninger er jo bare et gigapluss. Jeg er så lei av å få høre at man skal måtte gå på strenge dietter for å gå ned i vekt og bli fit. Derfor er det godt med en gjennomtenkt bok om trening og kosthold. Dessuten er boka lettlest, øvelsene er godt beskrevet og illustrert (med hjelp fra Inger Houghton, hvis blogg du kan finne her). Så er du interessert i trening og kosthold generelt, anbefaler jeg Styrketrening for jenter! Den har hvertfall fått meg til å få mer lyst til å bevege meg ut i styrketreningsverdenen.
Hva har du lest i februar, og har du lest noen av de nevnte bøkene?
Denne ventet jeg lenge på for å få lese (sto i kø på biblioteket i fire måneder), og leseopplevelsen sto vel kanskje ikke helt til forventningene. Misforstå meg rett, det er en fin bok om et viktig tema, og det ga meg innsikt i noe av problematikken om kommer med masseproduksjon - både økonomisk og med tanke på miljøet. Alle kan jo ikke slutte å kjøpe klær, for da går økonomien i stå, er en side. Mens joda, slutt å kjøp! for da sparer vi miljøet! er en annen. Begge sidene er viktige. Uansett, dette er ingen revolusjonerende bok. Det er en enkel fortelling om et år med kjøpestopp, om oppturene, nedturene og endringen i tankemønster - og det er vel nettopp det boka er ment å være også. Jeg synes det var fint å lese om noen som tenker i de samme banene som meg, og synes også det var interessant til tider å lese om hvilke utfordringer og løsninger forfatteren kom over. Men jeg synes en ting var ganske negativt: skal man først ha kjøpestopp og tenker at det sparer miljøet, så bør man ikke fly så mye som det virket som Irina Lee gjorde i løpet av dette året. Jeg forstår at noe var jobb, men mye virket som kun hygge. Å fly tur-retur New York flere ganger i løpet av et år, slipper ut ganske mange miljøgifter, og hvis litt av poenget med kjøpestopp er blant annet fordi man ikke vil bidra til at miljøet skades enda mer, så føler jeg at å fly flere ganger årlig ikke akkurat er innafor. Det virket dog som at Lee hadde mer fokus på det økonomiske aspektet ved det hele enn miljøet, så kanskje er det bare jeg som henger meg opp i detaljer her. Ellers var det en veldig fin og lettlest bok om interessante utfordringer ved kjøpestopp.
ii. Å bekjempe lav selvtillit av Melanie Fennell.
Denne boka var både óg, så jeg skumleste store deler av boka. Jeg er kanskje ikke den med best selvtillit, men jeg er ikke den med dårligst heller. Så mye av rådene og fremgangsmåtene var litt utenfor det jeg følte var relevant for meg. Men det skal sies at det er en veldig fin bok hvis du føler at selvtilliten din hemmer deg og om du er interessert i å være mer aktivt med i oppbyggingen av selvtilliten din. Dette er jo en bok skrevet både for hvermannsen og de som studerer psykologi/profesjonsstudiet i psykologi, samt de som allerede er psykologer, så uansett ståsted tror jeg at mange vil dra nytte av boken. Jeg satt igjen med en del blandede følelser, kanskje fordi jeg i denne perioden var ganske oppsatt på å endre livet mitt til det bedre i stedet for å fokusere på det som faktisk var ganske bra, og jeg var mer på leting etter kjappe, enkle løsninger. Det skal sies at å lese en middels lang bok om hvordan du skal bygge opp selvtilliten din ikke er en enkel sak. Det er mye å ta tak i og fokusere på, og for meg tror jeg det ble for mye. Samtidig kjente jeg meg ikke igjen i halvparten og da mistet jeg litt fokus. Men ja, en fin bok om du virkelig trenger den og er klar for å gå aktivt inn for å endre ditt selvbilde. Eller bare er interessert i kognitiv psykologi.
iii. Styrketrening for jenter av Martin Norum og Benjamin Christensen.
Dette er den boken jeg likte best av de tre jeg rakk å lese i februar. Jeg har jo egentlig aldri trent styrketrening aktivt, men jeg har fått mer og mer interesse for det den siste tiden. Jeg var litt usikker på om jeg skulle ta meg råd til å kjøpe denne boken, men nå etter at jeg har lest boken angrer jeg ikke et sekund. Jeg bruker jo som regel å låne bøker på biblioteket, men noen er greie å ha i bokhylla hjemme. Det jeg likte med boka er at forfatterne virkelig har peiling. Det høres kanskje rart ut, men det som egentlig er rart (og veldig dumt) er hvor mye dårlig og feil informasjon som finnes der ute i verden. Jeg er ingen ekspert på trening og kosthold, men holdningen i boka og øvelsene som nevnes er de øvelsene de fleste anbefaler og virker troverdige. Og det at det i tillegg fokuseres på et balansert kosthold med sunne holdninger er jo bare et gigapluss. Jeg er så lei av å få høre at man skal måtte gå på strenge dietter for å gå ned i vekt og bli fit. Derfor er det godt med en gjennomtenkt bok om trening og kosthold. Dessuten er boka lettlest, øvelsene er godt beskrevet og illustrert (med hjelp fra Inger Houghton, hvis blogg du kan finne her). Så er du interessert i trening og kosthold generelt, anbefaler jeg Styrketrening for jenter! Den har hvertfall fått meg til å få mer lyst til å bevege meg ut i styrketreningsverdenen.
Hva har du lest i februar, og har du lest noen av de nevnte bøkene?
fredag 7. februar 2014
10 hverdagsgleder
Jeg har det bra for tiden. Har hatt en veldig bra uke, og jeg har fått orden på den monotone og kjipe tankegangen jeg hadde med meg fra i fjor. Ting har virkelig løsnet og denne uken har jeg overgått mine egne forventninger. Dette er kanskje ikke mye for andre, men for meg som har vært i et slags kjipt vakuum siden desember er dette et stort skritt i riktig retning, og det gjør meg så glad! Dette er noen av tingene som har gjort uken min kjempefin - og som fortsatt gjør den kjempefin:
1. Russland-tema på NRK2. Utrolig spennende, og til tider provoserende dokumentarer om Putins Russland.
2. Å gi blod! Etter et års hiatus har jeg endelig fått den feige rumpa mi ned på sykehuset for å gi blod. Premie? Mummikopp! Men det beste med det hele: jeg var ikke i nærheten av å besvime denne gangen! Hurra! (Og lol).
3. Pakke i posten med te fra Yogi, med budskap som "May this day bring you peace, tranquility and harmony." Takk, te!
4. OL! Jada, Russland er ikke alles bestevenn, men OL! Og selv om IOC er en korrupt liten greie som styres av penger (hallo, de holdt på å stenge ut bryting fordi det var for få som så på! En av de eldste og mest ikoniske grenene. De må være gale.) så elsker jeg OL!
5. Hjemmelaget brød.
6. Å ha første forelesning klokken 10.00 slik at man får tid til lange, trege morgenener med god frokost og te.
7. Å få levert økologiske grønnsaker på døra. Føler meg nesten som en kongelig!
8. Å klare å lage vegetarmiddager flere dager i uka. Jeg har blitt mye flinkere til å tenke kjøttfritt i det siste. Forrige uke tror jeg at 3-5 middager var kjøttfrie, mens denne uka har det ikke vært noe dårligere! Og når man får grønnsaker levert på døren, så kan man jo ikke la være å tenke grønnsak!
9. Å få gjort ferdig øvingene i matte og fysikk lenge før fristen for levering, og ikke minst å forstå øvingene! Endelig har jeg fått den faglige selvtilliten min tilbake.
10. Å komme hjem og ligge på sofaen etter en lang dag på campus, og virkelig kjenne at det er godt å slappe av og at man fortjener det. Avslapping uten dårlig samvittighet!
God helg! ☃
1. Russland-tema på NRK2. Utrolig spennende, og til tider provoserende dokumentarer om Putins Russland.
2. Å gi blod! Etter et års hiatus har jeg endelig fått den feige rumpa mi ned på sykehuset for å gi blod. Premie? Mummikopp! Men det beste med det hele: jeg var ikke i nærheten av å besvime denne gangen! Hurra! (Og lol).
3. Pakke i posten med te fra Yogi, med budskap som "May this day bring you peace, tranquility and harmony." Takk, te!
4. OL! Jada, Russland er ikke alles bestevenn, men OL! Og selv om IOC er en korrupt liten greie som styres av penger (hallo, de holdt på å stenge ut bryting fordi det var for få som så på! En av de eldste og mest ikoniske grenene. De må være gale.) så elsker jeg OL!
5. Hjemmelaget brød.
6. Å ha første forelesning klokken 10.00 slik at man får tid til lange, trege morgenener med god frokost og te.
7. Å få levert økologiske grønnsaker på døra. Føler meg nesten som en kongelig!
8. Å klare å lage vegetarmiddager flere dager i uka. Jeg har blitt mye flinkere til å tenke kjøttfritt i det siste. Forrige uke tror jeg at 3-5 middager var kjøttfrie, mens denne uka har det ikke vært noe dårligere! Og når man får grønnsaker levert på døren, så kan man jo ikke la være å tenke grønnsak!
9. Å få gjort ferdig øvingene i matte og fysikk lenge før fristen for levering, og ikke minst å forstå øvingene! Endelig har jeg fått den faglige selvtilliten min tilbake.
10. Å komme hjem og ligge på sofaen etter en lang dag på campus, og virkelig kjenne at det er godt å slappe av og at man fortjener det. Avslapping uten dårlig samvittighet!
God helg! ☃
lørdag 1. februar 2014
Måneden i bøker: De 10 bøkene jeg leste i januar
Jeg har satt meg som mål å lese 25 bøker i 2014, og har allerede klart å lese 10. Dette er veldig typisk meg. Jeg har perioder på året hvor jeg leser mye og perioder hvor jeg leser ingenting. Januar-mars ca er en slik periode, og så topper det seg litt på sommeren igjen. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men her er hvertfall en liten oversikt over bøkene jeg leste i januar.
1. Agatha Christie – Death on the Nile ϟϟϟϟ
2. Agatha Christie - Og dermed var det ingen ϟϟϟϟϟ
3. Agatha Christie - Mord på Orientekspressen ϟϟϟϟ
4. Agatha Christie - 4.50 fra Paddington ϟϟϟϟ
5. Sir Arthur Conan Doyle - A Study in Scarlet ϟϟϟϟϟ
6. Hans Olav Lahlum - Menneskefluene ϟϟϟϟ
7. Ian Edginton - The Hound of the Baskervilles (Graphic Novel) ϟϟϟ
8. Sir Arthur Conan Doyle - Hunden frå Baskerville ϟϟϟϟ
9. Sir Arthur Conan Doyle - The Sign of Four ϟϟϟ
10. Oddbjørn By - Memo – den enkleste veien til bedre hukommelse ϟϟϟϟϟ
(Lynene bak boktittelen angir hvor godt jeg likte boka. 1 = dårlig, 5 = kjempegodt)
Januar ble en måned fylt med krim og mysterier, og jeg elsker det! Agatha Christie er en gammel favoritt, Lahlum et friskt pust og Doyle en ny favoritt i krimbokhylla. Hvem er det som ikke liker Sherlock Holmes? Både i bokformat, filmformat og tv-serieformat er han fantastisk. Det eneste jeg har å pirke på når det gjelder Sherlock Holmes-bøkene er at de er fryktelig korte. Det tar bare noen timer å lese de rundt 100 sidene bøkene består av. Altså veldig lettleste og enkle bøker. Så leter du etter en bok som ikke ser ut som en murstein, så er disse bøkene perfekte alternativer.
Den siste boka jeg leste ferdig var Memo av Oddbjørn By, og jeg ble positivt overrasket. Jeg har jo hørt om Memo tidligere, men ikke fått med meg hvordan det fungerer. Jeg har tatt med meg mange tips, og anbefaler alle egentlig å lese den. Enkle huskeregler og ikke minst utrolig enkelt! Så nå jobber jeg med å få etset inn enkeltsystemet i hjernen, og så står dobbeltsystemet for tur. Må starte i det små, ikkesant.
Hvilke bøker har du lest i januar?
1. Agatha Christie – Death on the Nile ϟϟϟϟ
2. Agatha Christie - Og dermed var det ingen ϟϟϟϟϟ
3. Agatha Christie - Mord på Orientekspressen ϟϟϟϟ
4. Agatha Christie - 4.50 fra Paddington ϟϟϟϟ
5. Sir Arthur Conan Doyle - A Study in Scarlet ϟϟϟϟϟ
6. Hans Olav Lahlum - Menneskefluene ϟϟϟϟ
7. Ian Edginton - The Hound of the Baskervilles (Graphic Novel) ϟϟϟ
8. Sir Arthur Conan Doyle - Hunden frå Baskerville ϟϟϟϟ
9. Sir Arthur Conan Doyle - The Sign of Four ϟϟϟ
10. Oddbjørn By - Memo – den enkleste veien til bedre hukommelse ϟϟϟϟϟ
(Lynene bak boktittelen angir hvor godt jeg likte boka. 1 = dårlig, 5 = kjempegodt)
Januar ble en måned fylt med krim og mysterier, og jeg elsker det! Agatha Christie er en gammel favoritt, Lahlum et friskt pust og Doyle en ny favoritt i krimbokhylla. Hvem er det som ikke liker Sherlock Holmes? Både i bokformat, filmformat og tv-serieformat er han fantastisk. Det eneste jeg har å pirke på når det gjelder Sherlock Holmes-bøkene er at de er fryktelig korte. Det tar bare noen timer å lese de rundt 100 sidene bøkene består av. Altså veldig lettleste og enkle bøker. Så leter du etter en bok som ikke ser ut som en murstein, så er disse bøkene perfekte alternativer.
Den siste boka jeg leste ferdig var Memo av Oddbjørn By, og jeg ble positivt overrasket. Jeg har jo hørt om Memo tidligere, men ikke fått med meg hvordan det fungerer. Jeg har tatt med meg mange tips, og anbefaler alle egentlig å lese den. Enkle huskeregler og ikke minst utrolig enkelt! Så nå jobber jeg med å få etset inn enkeltsystemet i hjernen, og så står dobbeltsystemet for tur. Må starte i det små, ikkesant.
Hvilke bøker har du lest i januar?
Abonner på:
Innlegg (Atom)