10 hverdagsgleder

Jeg har det bra for tiden. Har hatt en veldig bra uke, og jeg har fått orden på den monotone og kjipe tankegangen jeg hadde med meg fra i fjor. Ting har virkelig løsnet og denne uken har jeg overgått mine egne forventninger. Dette er kanskje ikke mye for andre, men for meg som har vært i et slags kjipt vakuum siden desember er dette et stort skritt i riktig retning, og det gjør meg så glad! Dette er noen av tingene som har gjort uken min kjempefin - og som fortsatt gjør den kjempefin:

1. Russland-tema på NRK2. Utrolig spennende, og til tider provoserende dokumentarer om Putins Russland.
2. Å gi blod! Etter et års hiatus har jeg endelig fått den feige rumpa mi ned på sykehuset for å gi blod. Premie? Mummikopp! Men det beste med det hele: jeg var ikke i nærheten av å besvime denne gangen! Hurra! (Og lol).
3. Pakke i posten med te fra Yogi, med budskap som "May this day bring you peace, tranquility and harmony." Takk, te!
4. OL! Jada, Russland er ikke alles bestevenn, men OL! Og selv om IOC er en korrupt liten greie som styres av penger (hallo, de holdt på å stenge ut bryting fordi det var for få som så på! En av de eldste og mest ikoniske grenene. De må være gale.) så elsker jeg OL!
5. Hjemmelaget brød. 
6. Å ha første forelesning klokken 10.00 slik at man får tid til lange, trege morgenener med god frokost og te.
7.  Å få levert økologiske grønnsaker på døra. Føler meg nesten som en kongelig!
8. Å klare å lage vegetarmiddager flere dager i uka. Jeg har blitt mye flinkere til å tenke kjøttfritt i det siste. Forrige uke tror jeg at 3-5 middager var kjøttfrie, mens denne uka har det ikke vært noe dårligere! Og når man får grønnsaker levert på døren, så kan man jo ikke la være å tenke grønnsak!
9. Å få gjort ferdig øvingene i matte og fysikk lenge før fristen for levering, og ikke minst å forstå øvingene! Endelig har jeg fått den faglige selvtilliten min tilbake.
10. Å komme hjem og ligge på sofaen etter en lang dag på campus, og virkelig kjenne at det er godt å slappe av og at man fortjener det. Avslapping uten dårlig samvittighet!

God helg! ☃

Måneden i bøker: De 10 bøkene jeg leste i januar

Jeg har satt meg som mål å lese 25 bøker i 2014, og har allerede klart å lese 10. Dette er veldig typisk meg. Jeg har perioder på året hvor jeg leser mye og perioder hvor jeg leser ingenting. Januar-mars ca er en slik periode, og så topper det seg litt på sommeren igjen. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men her er hvertfall en liten oversikt over bøkene jeg leste i januar.

1. Agatha Christie – Death on the Nile ϟϟϟϟ
2. Agatha Christie - Og dermed var det ingen ϟϟϟϟϟ
3. Agatha Christie - Mord på Orientekspressen ϟϟϟϟ
4. Agatha Christie - 4.50 fra Paddington ϟϟϟϟ
5. Sir Arthur Conan Doyle - A Study in Scarlet ϟϟϟϟϟ
6. Hans Olav Lahlum - Menneskefluene ϟϟϟϟ
7. Ian Edginton - The Hound of the Baskervilles (Graphic Novel) ϟϟϟ
8. Sir Arthur Conan Doyle - Hunden frå Baskerville ϟϟϟϟ
9. Sir Arthur Conan Doyle - The Sign of Four ϟϟϟ
10. Oddbjørn By - Memo – den enkleste veien til bedre hukommelse ϟϟϟϟϟ

(Lynene bak boktittelen angir hvor godt jeg likte boka. 1 = dårlig, 5 = kjempegodt)

Januar ble en måned fylt med krim og mysterier, og jeg elsker det! Agatha Christie er en gammel favoritt, Lahlum et friskt pust og Doyle en ny favoritt i krimbokhylla. Hvem er det som ikke liker Sherlock Holmes? Både i bokformat, filmformat og tv-serieformat er han fantastisk. Det eneste jeg har å pirke på når det gjelder Sherlock Holmes-bøkene er at de er fryktelig korte. Det tar bare noen timer å lese de rundt 100 sidene bøkene består av. Altså veldig lettleste og enkle bøker. Så leter du etter en bok som ikke ser ut som en murstein, så er disse bøkene perfekte alternativer.

Den siste boka jeg leste ferdig var Memo av Oddbjørn By, og jeg ble positivt overrasket. Jeg har jo hørt om Memo tidligere, men ikke fått med meg hvordan det fungerer. Jeg har tatt med meg mange tips, og anbefaler alle egentlig å lese den. Enkle huskeregler og ikke minst utrolig enkelt! Så nå jobber jeg med å få etset inn enkeltsystemet i hjernen, og så står dobbeltsystemet for tur. Må starte i det små, ikkesant.

Hvilke bøker har du lest i januar?

Te med smak av blåbærmuffins

Har dere sett noe så merkelig? Svart te med smak av blåbærmuffins. Det skal visstnok finnes en med jordbærmuffinssmak også. Verdt å prøve?

Bakklandet

Bakklandet en tidlig lørdagsmorgen i desember.

Skrytepost

Idag gjorde jeg noe jeg nesten har utsatt et helt år.



Hvorfor jeg har utsatt det vet jeg ikke. Spesielt ikke siden det er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge og var egentlig overbevist om at kom til å gå fint. Og det gikk fint. Det gikk faktisk ganske bra. Så nå har jeg klappet meg selv på skulderen og vært veldig selvsentrert og stolt.

For hvilken som helst annen person ville kanskje dette ikke vært noe spesielt å få til, å ta de nødvendige stegene. Men for meg var dette ganske stort. Litt fordi det var noe jeg holdt på med for lenge siden og da kunne ganske godt, og jeg var skeptisk til egen form og teknikk, men også litt fordi jeg er så utrolig selvbevisst og trodde jeg skulle drite meg loddrett ut. Men med engang jeg kom dit og det begynte så kan jeg knapt huske å ha ofret alle disse bekymringene en eneste tanke. Når sant skal sies, så glemte jeg det meste annet enn det jeg holdt på med der og da.  Det var så gøy!

Idag er jeg dronninga på haugen og ingenting kan stoppe meg! Sånn føles det hvertfall.

Så, nå er det deres tur. Skryt av dere selv, eller fortell om sist gang du følte at du virkelig skinte eller noe i den klisjéfylte dur. Klapp dere selv på skuldra i det minste. God helg!

Lest i høst

En liten oversikt over hva høsten har hatt å by på, på bokfronten:

September
Skammelig nok, ingenting. Jeg skylder på alskens skolearbeid og obligatorisk oppmøte. Blir lite tid til å lese.

Oktober
Erik Bertrand Larssen - Bli best med mental trening
Stephenie Meyer - Twilight
Stephenie Meyer - New Moon
Stephenie Meyer - Eclipse
Stephenie Meyer - Breaking Dawn
Stephenie Meyer - The Short Second Life of Bree Tanner
Stephenie Meyer - The Twilight Saga: The Official Illustrated Guide
Stephenie Meyer - The Host
Jostein Gaarder - Appelsinpiken
Henrik Ibsen - Ibens beste

November
Ken Follett - Kjempenes fall
Ken Follett - Vinter over verden
J.K. Rowling - Harry Potter and the Philosophers Stone
J.K. Rowling - Harry Potter and the Chamber of Secrets

En imponerende mengde Twilight, med en dose selvhjelp, krydret med Ibsen, Gaarder, Follett og Harry Potter. Harry Potter-eventyret fortsetter nok ut i desember.

Twilight-sagaen minner meg om høsten et av de første årene på ungdomsskolen. Jeg var blodfan og bøkene gir meg fortsatt en god følelse, selv om jeg kanskje ikke synes de er store litterære verk lengre. Breaking Dawn minner meg om USA. Mitt eksemplar av boka, samt Eclipse, ble kjøpt på Barnes & Nobles tilbake i 2008. Det var tider, det.

iHerb-favoritt

I september bestilte jeg noen hårpleieprodukter fra iHerb, som er et av mine favorittsteder å handle velværeprodukter. Denne gangen bestilte jeg balsam og sjampo fra Desert Essence, med kokosnøttduft. Det er en søt og god duft, som kanskje passer seg best på sommeren. Produktene er ikke testet på dyr og de inneholder ingen veldig skumle ingredienser, såvidt jeg vet.

Jeg vil bare understreke at bare fordi noe er naturlig så betyr ikke det at det er ufarlig. Man kan få allergiske reaksjoner av noe som frontes som helt naturlig. Og det gir jo mening: nøtter er for eksempel helt naturlig, men mange er likevel allergiske. Det er vel liten forskjell på hva man spiser og det man smører på hud, eller som trekkes inn i kroppen på andre måter. Allergiske reaksjoner kan man uansett få.

Ps. Få 5 dollar i rabatt ved bruk av min iHerb-kode: GEH308.
Pps. Ingenting er sponset og alle iHerb-kunder har en egen slik personlig kode.

Ibsens beste. Gyldendal, 2006. - 591s.

Klikk her eller på bildet for kilde.

I oktober koste jeg meg gløgg ihjel med å lese skuespill av Henrik Ibsen. Jeg har alltid elsket norskfaget, og Ibsen var blant favorittemaene i norsktimene på videregående. Hvorfor jeg ikke har lest denne boka før nå (kjøpte den før jul i fjor) er meg et stort mysterie, og sikkert et av de spørsmålene man aldri får svar på før man dør.

Boken består av følgende skuespill: Peer Gynt, Et dukkehjem, Gengangere, Villanden, Hedda Gabler og Bygmester Solness.

Kort oppsumering:
Peer Gynt. Rasende festlig. Jeg lo og jeg lo.
Et dukkehjem. Feministen i meg våknet til live der på slutten. Joda, sikkert kjempefint å bli kalt lille lerkefugl daglig, men Helmer - give me a break. Heia Nora!
Gengangere. Snakk om såpeopera. Dog en godt skrevet såpeopera. Solen, solen.
Villanden. Ah, skal døpe min førstefødte datter Hedvig. Egentlig ganske trist skuespill.
Hedda Gabler. Ok, Hedda er ond. Sånn er det med den saken. Når det gjelder de andre sakene, så var jo også dette skuespillet ganske trist og kjipt. Bra skrevet selvfølgelig, men fortsatt trist.
Bygmester Solness. Hadde jeg aldri lest noe utdrag fra tidligere, tror jeg. Men jeg angrer så absolutt ikke. Atter engang tragisk, men underholdende.

Elsker, elsker, elsker Ibsen. Men jeg er også utrolig glad for at jeg ikke er en karakter i en av Ibsens skuespill. For et tragisk liv! Herrejemini, og kors! Peer Gynt var vel kanskje det som overrasket meg mest. Har ikke lest særlig mye fra det tidligere, så ble ganske overrasket over hvor utrolig morsomt det var. Resten av Ibsens skuespill er jo ikke akkurat morsomme. Peer Gynt fikk meg hvertfall til å få lyst til å lese noe av Holberg igjen. For det, folkens, er en morsom mann. Men ja, les den!

Nydelig

Alltid like fint å rusle en tur over Lykkens portal, Gamle bybro.

The Host av Stephenie Meyer. Little, Brown and Company, 2008. - 619s.

Klikk på bildet for kilde.

Hva gjør du når planeten din blir invadert av en ukjent art? Hva gjør du når alt du kjenner til forandres? Hva gjør du når du mister kontroll over din egen kropp? Du kjemper, selvsagt.

Melanie Stryder har ikke lenger kontroll over sin egen kropp. Det er noen som har flyttet inn og tatt kontrollen fra henne. Men hun er der fortsatt, kjemper imot den fremmende som har okkupert hennes sinn, hennes hode, hennes vilje.

Wanderer, eller Wanda, er en sjel som har levd i over tusen menneskeår. Hun har opplevd flere planeter enn de fleste, selv til sjel å være er hun bereist. Men det er hennes første gang på jorden. Sjeler er i grunn vennlige og fredelige vesener - om man kan kalle dem for vesener i det hele tatt. De har ingen kropp, og ser ut som noe sølvaktig flytende noe. De er på sett og vis parasitter, og på grunn av deres opprinnelige selv kan de ikke leve uten et vertskropp. Og de mener at det de gjør, gjør de for vertskapets beste. Mennesker er i sjelenes øyne turbulente og voldelige skapninger, og etter at sjelene har tatt over Jorda er det ingen kriminalitet lengre, heller ingen ser rart på deg om du går inn i en butikk og tar med deg alt du føler for, men er du en sjel tar du selvfølgelig ikke med deg for mye; sjeler er ikke egoistiske. Sjeler er gode, sjeler stiller ikke spørsmålstegn ved en annen sjels motiv. Her vil alle hverandre vel.

Men det finnes fortsatt mennesker der ute. Mennesker som ser på sjelene som onde parasitter som vil utslette menneskeheten. Mennesker som lever i skjul og kjemper en skjult kamp mot okkupantene. Sjelene er for fredelige til å egentlig hate menneskene, de ser på det de gjør som hjelp - de vil redde den vakre jorda fra menneskenes ødeleggende vaner, men hos menneskene finnes det lite annet enn hat for sjelene. De er onde, og de har ødelagt Jorda, ødelagt deres hjem, tatt fra dem deres kjære. Men så skjer det som så ofte skjer i slike fortellinger: det finnes en, eller kanskje to skapninger der ute som er i stand til å endre noen få utvalgtes syn på ting. Noen som er unntaket som bekrefter regelen. Med sitt uselviske syn på verden endrer de folks oppfatning av den andre parten, til en viss grad. De skaper toleranse og aksept, til tross for at de selv egentlig er fienden.

The Host er lik Twilight på noen måter. Det oppstår kjærlighetstriangler, eller skal jeg si firkanter, og det er alltids noen som er skeptiske til den nye fremmede og det oppstår konflikter som fører til at Wanda (som er like selvoppofrende som Bella Swan) må ta skjebnesvangre valg, og alle protesterer og så videre. Likevel er The Host noen hakk bedre skrevet enn Twilight-sagaen. Språket er noe bedre, og dette har uten tvil noe med at Stephenie Meyer har hatt litt mer øving siden hun skrev Twilight. Selv Breaking Dawn er jo bedre skrevet enn Twilight. Men også her overvinner kjærligheten alt. Det umulige blir mulig, og selv om The Host skal være en bok for voksne vil jeg egentlig plassere den i ungdomsavdelingen. Jeg vet ikke om historien egentlig er givende nok, om språket er bra nok til å egentlig regne det som en bok for voksne. Eller om det evige kjærlighetstemaet blir for simpelt og kjedelig. Likevel, jeg likte boka, men så har jo jeg alltid vært en sucker for science fiction og fantasy.