The Baltimore Book of the Dead / Marion Winik. 2018. - 138 s.

The Baltimore Book of the Dead kjøpte jeg hos Tronsmo på en av mine Oslo-turer i høst. Helt umulig å gå innom der uten å komme hjem med minst tre bøker. 

Denne er så fin og vemodig. Marion Winik skriver korte tekster, 1-3 sider, om folk som har gått bort. Det kan være kjendiser, eller mennesker hun kjente på et eller annet tidspunkt i livet. Man får ingen navn, men det skjules heller ikke veldig godt hvem det er snakk om. Alt er fint og forsiktig gjort. En slags minnebok, kan man vel kalle det. Tidligere har hun gitt ut The Glen Rock Book of the Dead, og noen av menneskene som hun skriver om der, dukker også opp i The Baltimore Book of the Dead.

Det var en gang en jente som la an på svogeren sin og så hengte han seg / Ljudmila Petrusjevskaja. 2011. - 239 s.

Tittelen på denne boka ... Lang! 

Og resten av boka føltes egentlig evigglang også. Jeg brukte en god stund på å komme meg gjennom de knappe 240 sidene som utgjør denne samlingen med kjærlighetstekster. Det er ikke fantastisk og romantisk kjærlighet, men mer kjærligheten i hverdagen, mellom par som har vært gift i 30 år, mellom mennesker som møtes og separeres, mellom foreldre og barn. Det er kvelende kjærlighet, vond kjærlighet, god og trygg kjærlighet. Litt typisk russisk litteratur, synes jeg. Mye elendige forhold, litt kynisme, humor og til tider ganske brutalt. Jeg vet egentlig ikke helt hvordan man skal beskrive russisk litteratur, men det er en tone som går igjen hos de fleste russiske forfatterne jeg har lest. Det er som regel ganske bra, men denne ble litt lang og repetitiv. Slet meg gjennom fortellingene til tider. Noen var bra, andre helt ok.

Little Women / Louisa May Alcott. 1868. - 777 s.

Little Women er prektig og moraliserende, men akk så fin. En typisk coming of age-roman og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den har vært og fortsatt er populær. Til tider blir den litt vel prekende for min del, men det gjør egentlig ikke så mye. Det er en del av sjarmen, og selv om Louisa May Alcott ikke helt har samme humor som f.eks. Jane Austen, er Little Women humoristisk på sin måte. Det er virkelig en fin historie, til tross for sine litt for perfekte karakterer. Du finner ingen karakterer som nærmest er karikaturer eller stereotyper på samme måte som enkelte av Austens karakterer. Budskapet som ofte skinner gjennom i boka er at med litt jobb så klarer alle å være så gode som de burde være. Vi har ingen grunn til å lure oss unna, ingen unnskyldning. Kanskje tidvis litt feil å fokusere på å være perfekt fremfor å være seg selv og gjøre sitt beste, men kan godt hende dette var det Alcott egentlig mente. 

Jeg leste den i forbindelse med Elidas 1001-lesesirkel.

Te og kaffehusets Grønn Påskete

Grønn påskete fra Te og kaffehuset er en søt, syrlig og vårlig te. Ingredienser er nype, gojibær, eple, kiwi, hibiskus, guave, granatepleblomst, acaipulver, solsikke, ananas, sitronskall, blå kornblomst, papaya og uspesifisert aroma. Mild, frisk og god! Perfekt å nyte i solveggen nå som bakken endelig er bar og sola begynner å varme.

Andre påsketeer og vårteer:
Perch's påskethe
Appelsindrøm
Påskete fra Te og kaffehuset
Green tea Mandarine & Orange
Citrus
Grønn ananas og gurkemeie

Dette er ikke oss / Neda Alaei. 2019. - 192 s.

Jeg har lest to veldig gode barne- og ungdomsbøker i år. Den første var Svart lego av Kristin Storrusten, den andre er den vi skal snakke om nå: Dette er ikke oss av Neda Alaei. Dette er ikke oss er nok litt mer rettet mot ungdom, både tema og språk tyder på det. Etter at Sannas mor dør, forsvinner faren mer inn i seg selv. Det er Sanna som gjør det meste: lager middag, vasker, rydder, lager kaffe. Faren skriver, da er det viktig at han ikke forstyrres, og av og til hører han på Kent. Å innta voksenrollen og å være ungdom samtidig er ikke lett. Det blir ikke akkurat lettere når bestevenninen ikke lengre vil ha kontakt, og det hele kompliseres av at det begynner en ny, kjekk gutt i klassen, Yousef. Han er kul, interessert i fotografi og aldri i verden om han kommer til å legge merke til Sanna. Eller? Dette er ikke oss er en velskrevet og rørende ungdomssbok. Vond, trist, provoserende og fin er ord som beskriver boka godt. Jeg leste hele i et jafs og satt store deler av boka med tårer i øynene.

De døde / Christian Kracht. 2016. - 188 s.

En av de merkeligste bøkene jeg har lest i år. Litt surrealistisk, med litt virkelighetsfjerne karakterer. Satt til slutten av Weimar-tiden, følger vi en sveitsisk filmregissør som reiser til Japan for å lage skrekkfilm. Det skjer jo ikke, at han får laget den filmen, men det skjer litt av hvert ellers. Vi møter Charlie Chaplin og en creepy japaner, og en tysk kvinne får et ublidt møte med Hollywood. Rar, merkelig og bra! Det eneste minuset er at vi godt kunne fått vite mer, men det er kanskje det som gjør den så bra også. En høyst merkverdig bok, der altså. Kracht skal visstnok ha vært inspirert av Thomas Mann i skrivestil, og jeg synes det funket godt.

Svart lego / Kristin Storrusten. 2019. - 132 s.

Jeg ble ikke spesielt imponert over Kristin Storrustens Barsel da jeg leste den ifjor. Svart lego derimot, er noe helt annet. Fengslende, provoserende og rørende. Det er en barnebok, men det er en virkelig god barnebok. Thomas er fanget i midten mellom en superallergisk storebror og en lillesøster med et ekstra kromosom. I tillegg har han en utrolig hjelpsom farmor, som støtt og stadig blander seg i familiens liv. Foreldrene hans makter nesten ikke situasjonen, og farmorens hjelp er til tider mer til bry enn til nytte. Men det kan man selvfølgelig ikke si høyt. Foreldrene er klare på at vi må være takknemlig for den hjelpen farmor gir. Thomas liker ikke farmor og har dårlig samvittighet for det. For å si det sånn, jeg liker heller ikke farmor. Absolutt leseverdig!

Andre bøker av Kristin Storrusten omtalt på bloggen:

Barsel.

Påskeadvent

En liten bytur i det fine været resulterte i to pakker te og tre Kurt Vonnegut-bøker. 

Appelsindrøm ble raskt en favoritt for noen år siden, så den måtte selvsagt med i år. I tillegg kjøpte jeg Grønn påskete, som vi har smakt på i kveld og mmmmmm, den er også god! Disse påsketeene lukter så himmelsk! Vi har fortsatt igjen av påsketeen til Perch's, som jeg kjøpte for to år siden. Ja, jeg vet, er på tide å drikke den opp nå. Den holder seg fint og best før-datoen er ikke før oktober i år, så null stress. Påsketeen fra Perch's har med årene blitt en av mine favoritter. Da vi først fikk den i hus var jeg egentlig litt usikker på hva jeg syntes, men nå er jeg veldig glad i den. Sånn sett er det bare fint at vi har igjen såpass mye.

Slaughterhouse 5 har stått på leselista mi i en årrekke, men jeg har fått litt inntrykk av at man godt kan lese litt kronologisk etter publiseringsår for å henge med i Vonneguts univers (man kan helt sikkert lese hulter til bulter også, altså.) Nå har jeg ikke stålkontroll på når de ulike bøkene ble publisert, men jo flere Vonnegut-er man har i bokhylla, jo lettere vil det være å lese etter publiseringsår. Jeg har i grunn mesteparten av forfatterskapet hans igjen å lese. Galapagos er den eneste boka jeg har lest så langt, av nå totalt fem-ish bøker som jeg har av ham i bokhylla. De som ble med hjem idag var Slaughterhouse 5, God Bless You, Mr Rosewater og Mother Night.

Og endelig: våren har kommet til Trøndelag. Or so we hope!

Alltid nyheter / Monica Isakstuen. 2011. - 120 s.

Monica Isakstuen lager poesi av nyheter. Vi snakker dikt om alt fra gruveulykker til askesky over Europa til graviditet til å miste en vi har kjær. Ulempen med at det går en stund mellom man fullføre en bok og skriver omtale av den, er at man kan risikere å glemme hele leseopplevelsen. Hvis jeg graver i hukommelsen, så dukker det opp noen glimt av Alltid nyheter, men det er ikke mye å skryte av. Jeg har gitt den tre stjerner på Goodreads, men noe betydelig inntrykk har den tydeligvis ikke hatt.

Måneden i bøker | Mars

Denne gangen skal jeg ikke skrive en hel avhandling om hvor sirupstreigt jeg føler lesingen har gått. Med en aktiv ettåring, studier og livet generelt kjenner jeg at energien ikke strekker til. Jeg leser stort sett minst en halvtime hver dag, men bruker mye lengre tid på å fullføre bøker enn tidligere. Likevel har mars vært en bra lesemåned - og strengt tatt er det ikke antallet bøker som er viktig, men leseopplevelsen. MEN antallet spiller en liten rolle hvis jeg skal nå målet på 100 leste bøker i 2019, så sju leste bøker er litt i underkant av hva det burde være ideelt sett. Oh well!

Dette leste jeg i mars:

1. DE DØDE av Christian Kracht
2. DETTE ER IKKE OSS av Neda Alaei
3. LITTLE WOMEN av Louisa May Alcott
4. DET VAR EN GANG EN JENTE SOM LA AN PÅ SVOGEREN SIN OG SÅ HENGTE HAN SEG av Ljudmila Petrusjevskaja
5. THE BALTIMORE BOOK OF THE DEAD av Marion Winik
6. ROSA LUXEMBURG - EN BIOGRAFI av Ellen Engelstad og Mimir Kristjanson
7. THE BOOK OF FORGOTTEN AUTHORS av Christopher Fowler

Sidetall: 2041, 291,5 i snitt per bok, 66 sider lest i snitt per dag.
Forfattere fra: Sveits, Norge, USA, Russland.
Kjønn: 2 menn, 4 kvinner og 1 mann&kvinne.
Kilder: 4 biblioteksbøker, 3 fra egen bokhylle.
Vurdering (antall i parantes):  2 stjerner (1), 3 stjerner (2), 4 stjerner (4).
Språk lest: bokmål (4), engelsk (3).
Fra 1001-lista: 1 (Little Women). 

Den dårligste boka jeg leste i mars, er nok biografien om Rosa Luxemburg. Synd, siden hun er ganske interessant og har påvirket politisk tankegang mye, også etter sin død. Biografien er kort og konsis, det skal den ha, men det er kanskje også grunnen til at jeg ikke liker den så godt. Uansett, en helt grei leseopplevelse. Ikke så mye mer. Jeg likte heller ikke Det var en gang en jente ... så godt. Det tok meg lang tid å komme meg gjennom den relativt korte boka. Helt grei, den også.

De beste bøkene denne måneden er i grunn de resterende bøkene på lista. Alle er ganske forskjellige, men godt skrevet og underholdende. Anbefaler i grunn alle sammen!

Hva har dere lest i mars?