
Little Women
er prektig og moraliserende, men akk så fin. En typisk coming of age-roman og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den har vært og fortsatt er populær. Til tider blir den litt
vel prekende for min del, men det gjør egentlig ikke så mye. Det er en del av
sjarmen, og selv om Louisa May Alcott ikke helt har samme humor som
f.eks. Jane Austen, er Little Women humoristisk på sin måte. Det er virkelig en fin historie, til tross for sine litt for perfekte
karakterer. Du finner ingen karakterer som nærmest er karikaturer eller stereotyper på samme måte som enkelte av Austens karakterer. Budskapet som ofte skinner gjennom i boka er at med litt jobb så klarer alle å være så gode som de burde være. Vi har ingen grunn til å lure oss unna, ingen unnskyldning. Kanskje tidvis litt feil å fokusere på å være perfekt fremfor å være seg selv og gjøre sitt beste, men kan godt hende dette var det Alcott egentlig mente.
Jeg leste den i forbindelse med Elidas 1001-lesesirkel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar