Woolgathering / Patti Smith. Bloomsbury, 2012. - 80 s.

Jeg er egentlig ganske glad i bøkene til Patti Smith. Hun har en helt unik evne til å skape spesielle stemninger i bøkene sine, å formidle det enkle og fine, men Woolgathering ble for svevende og utydelig for meg. Hva handler den egentlig om? Myntete, å gå uten sokker, litt om å skrive, barndom, mødre. Jeg vet ikke. Alt og ingenting, kanskje. Synes den var usammenhengende og pretensiøs på et vis. Selv om det er likheter mellom det andre jeg har lest tidligere av henne, så skiller denne seg ut. Den mangler kanskje det jeg virkelig liker med Patti Smith og forfatterskapet hennes.

Andre omtaler:

Just Kids.

Devotion.

My Baby Just Cares for Me

Litt Nina Simone på en grå novembertorsdag.

Lust och Fägring

Litt mer svensk te! Kobbs Lust och Fägring er en svart te med mango, pasjonsfrukt, krem og karamell. På ingredienslista står også små biter av bringebær og solsikkeblad, i tillegg til uspesifisert aroma. Selv om pasjonsfrukt og mango ofte smaker litt mer sommerlig (ja, jeg maser visst fryktelig om sesongene i disse teomtalene …), så får Lust och Fägring en litt mer tyngre aroma på grunn av kremen (grädde) og karamellen. I posen dufter den pasjonsfrukt, mango og bringebær. I koppen kommer kremen og karamellen mer fram. Men jeg synes den smaker fint lite annet enn svart te og kanskje med et hint av noe fruktig. Kanskje ikke en av mine favoritter, men den er god innimellom.

Vinterkopp og en mer sommerlig tepose.

Tips!

Et godt innlegg fra Glamourbibliotekaren i dag: Noen tanker når det nærmer seg. Om at jul har blitt noe trendy, i følge butikkene, nye trender hvert år, at man hele tiden må kjøpe nytt. Nytt, nytt, nytt. Ja, dere vet, det vanlige kjøpepresset og kjøpemaset. Tankene hennes er jeg helt enig i. Jula er nostalgisk for meg også, og for mange andre, regner jeg med.

Jeg kjenner litt ekstra på det i år, siden vi for første gang skal feire deler av julen hjemme i vår egen leilighet - bare vi tre. Siden vi alltid har reist hjem til foreldrene våre, så har vi ikke så mye julepynt eller lignende, så litt handling blir det nok på oss før jul. Men tanken er jo da at vi skal kunne bruke det år etter år, ikke bytte ut neste år det vi kjøper i år. Kanskje lurt å tenke seg om både en eller to ganger før man kjøper noe, slik at man er sikker på at det blir "riktig". Men også uten å ha dårlig samvittighet fordi man kjøper noe nytt. Jeg kjøper jo nye ting jeg også, med (u)jevne mellomrom. Det er en balanse der, tror jeg. Viktigste er vel at man har et litt bevisst forhold til det (?).

(Nå regner jeg egentlig med at de fleste som leser/er innom denne bloggen, også leser Glamourbibliotekaren. Men synes budskapet var såpass viktig og fint, at jeg måtte dele link her i tilfellet noen ikke har fått det med seg.)

Elskeren / Marguerite Duras. Gyldendal, 2013. - 137 s.

Jeg og Marguerite Duras tror jeg aldri bli ordentlig gode venner. Dessverre. Sommer 80 likte jeg, Moderato Cantabile var grei, Elskeren var ikke min kopp te. En ung fransk jente møter en eldre kinesisk mann. De finner tonen, hvert fall på en måte, men forholdet er merkelig og kanskje ikke helt bra. Jeg husker fint lite av handlingen, men jeg husker at jeg ikke var spesielt imponert. 

Andre omtaler:
Sommeren 80.

Hjemmebiblioteksdagdrømming

Phew, for et ord!

Kilde

Kilde

Kilde

Kilde

Nigella Lawson. Kilde

Kilde

Kilde

Over nyttår får jeg endelig mitt eget lille kjellerbibliotek! Hylle på hylle med bøker, og endelig plass til alle bøkene på ett sted. Vi tenker også å ha en bokhylle på stua, men på grunn av baby som klatrer i bokhyller og river ut bøker, tror jeg vi skal minimere mengden bøker der. Det blir langt i fra like stort, eller gjennomført og fancy som bibliotekene på bildene over. Men det blir mitt lille bibliotek, endelig! Jeg tror bildet av Nigella Lawson i sitt eget bibliotek, er min favoritt blant bibliotekene avbildet her. Bøker OVERALT.

The Grand Budapest Hotel (2014)

Den andre filmen vi så forrige uke, var The Grand Budapest Hotel. En Wes Anderson-film, estetisk fin, morsom og underholdende! 

Monsieur Gustave (Ralph Fiennes) er consierge på The Grand Budapest Hotel, et staselig og stolt hotell. Han er sjarmerende og vet hvordan han skal få viljen sin. Han er også godhjertet, men ærlig. En dag ansettes en ny lobbygutt, Zero Moustafa (Tony Revolori), som M. Gustave raskt tar under sine vinger. Zero blir en slags protégé og etterhvert arving. En av hotellets stamgjester og Gustaves elskere, Madame D (Tilda Swinton), dør plutselig. Dette fører M. Gustave og Zero inn i elitt av et eventyr, med kunsttyveri, arveoppgjør, fengselsopphold og en rekke andre ting. Familien til Madame D er mektig og sterkt uenige i at M. Gustave skal arve noen ting som helst. Adrien Brodie gjør en bra rolle som Dmitri, den noe sleske og onde sønnen til Madame D, og Williem Dafoe passer fryktelig godt i rollen som Jopling, familiens hitman. Alt i alt, rollebesetningen er stjernespekket og perfekt, spør du meg. Alle kler rollene sine godt. Mye humor og flott laget!

Andre utvalgte skuespillere: Saoirse Ronan, Jude Law, Bill Murray, F. Murray Abraham, Edward Norton. (Som sagt, lista over stjerner er laaaaang.)

Bildekilde.

Mothers: An Essay on Love and Cruelty / Jacqueline Rose. Faber Faber, 2018. - 256 s.

Da jeg var i Oslo i slutten av august, var Mothers: An Essay on Love and Cruelty en av bøkene som ble med hjem fra Tronsmo bokhandel. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, boka ble med først og fremst fordi jeg likte coveret. (Jeg leste også på baksiden, bare for å sjekke at dette i det minste var noe jeg kunne like og interessere meg for.) Maleriet heter "Mother of the Artist" og er et oljemaleri malt av Juan Gris i 1912, for de som er interessert i sånt.

Mothers er en interessant bok om det å bli og å være mor. Den handler også om hvordan vi dømmer, instruerer og ser på mødre. Hva mødre gjør mot sine barn, både med vilje og uten å være klar over det er et av temaene Rose diskuterer. Hvordan morsrollen kan virke kvelende og destruerende, på et vis, for barna. Det at en kvinne omtrent slutter å være kvinne etter at hun blir mor - da er hun bare .... mamma, mens en mann først og fremst er mann, og så pappa. Fedre hylles for å engasjere seg i barnas liv, mødre får kjeft hvis de går tilbake til arbeid for tidlig. Det er selvsagt at en kvinne ønsker seg barn, at hun skal ta vare på dem. Hun får ingen applaus og for mange er det ikke rom for tanken om at en kvinne ønsker seg et barnløst liv. Tanken om at kvinner er omsorgsfulle personer samsvarer ikke med ønsket om å forbli barnløs. Det samsvarer heller ikke med virkeligheten, for ikke alle kvinner er omsorgsfulle og snille, ikke alle kvinner vil ha barn eller burde få barn av ulike grunner. Forfatterskapene til Elena Ferrante, Simone de Beauvoir, Sylvia Plath, Ariel Leve, Magona Sindiwe m.fl. diskuteres i lys av det å være mor. Historiske og nåværende forhold tas opp og redegjøres for. Hvor mangelfull helsetjenesten for mødre er i mange land, selv i land som Storbritannia. Alt i alt en interessant og godt skrevet bok om et viktig og for mange veldig aktuelt tema.

Fint i uke 45

Rosekoppen fra Roy Kirkham har fått komme frem flere
ganger denne uka. Dette bildet er fra et par uker siden.

På tide å skrive en liten liste over hva som har vært fint den siste uka. Kanskje ekstra lurt å tenke over de fine tingene nå som det blir mørkere og mørkere. Her er mine 10 ting som har vært fint denne uka:

1. Å ha lest alt pensum tre uker før første eksamen,- det betyr mye tid til å bearbeide og repetere.
2. November har i mange år vært grå i mitt hode, men i år er november ganske fin.
3. Trilleturer hver eneste dag, det er godt å røre på seg og å få frisk luft!
4. Jeg har nådd lesemålet mitt om å lese 80 bøker i år, to måneder før fristen. 
5. Tidligere morgener, med en smørblid baby, se ut vinduet på verden som våkner til liv.
6. Tanken på at vi flytter i eget hus etter jul!
7. Alle advent-, jul- og vinterparfymene mine, og noen nye parfymer som har kommet i hus – samt prøver på et par parfymer (blant annet Bibliothéque fra Byredo, som absolutt ikke var så ille når jeg fikk prøvd den i fred og ro hjemme.) 
8. Vi har sett en del filmer i det siste; Beasts of the Southern Wild, The Grand Budapest Hotel, Some Like it Hot.
9. At det i går var akkurat tre uker til 1. desember! Gleder meg. (Det blir adventskalender i år som foregående år, og samme opplegg: annenhver dag skriver jeg om en te og noe julerelatert. I år blir det teene jeg får i adventskalenderen min fra A. C. Perch's.)
10. Å spise lunsj med gode venninner. Fint!

Gjerne skriv hva som har preget din uke, hvis du vil. Alltid fint å lese. Håper dere har hatt en fin uke og at den kommende uka blir bra!

Palais des Thés - Thé des Amants (grønn)

Nå over til en skikkelig høstte! Full av kanel, eple, ingefær og mandel er Thé des Amants nesten selve definisjonen på en god høstte. Det er slike teer jeg forbinder med høsten i barn- og ungdomstiden. Spesielt Twinings eple- og kanelte drakk jeg mye av da. Denne kan minne om Twinings versjon, men jeg synes kanskje Thé des Amants er bedre. Lunere på et vis. Denne er også grønn te, mens Twinings er svart og den inneholder også rosin, av alle ting. Jeg er som regel ikke så begeistret for mandel i te, det gir en bismak jeg ikke alltid klarer. Men her er den ikke så tydelig. Jeg smaker først og fremst kanel, og et hint av ingefær. 

Til uka tenker jeg å stikke innom Kaffebrenneriet og kjøpe med en pakke Bengal fire, den passer ganske så bra nå som vi nærmer oss advent. Det er snart på tide å ta frem sen-høst og adventsteene! Jeg har Lussete stående i kjøkkenskapet, og hver gang jeg åpner døra dufter det helt fantastisk!  Og ei snill venninne tar med seg 100g Cachemire fra Palais des Thés til meg fra Oslo. Gleder meg sånn til desember!

Det finnes visst en svart, en grønn og en roiboos-versjon av Thé des Amants. 

Dette er altså den grønne.