Da jeg var i Oslo i slutten av august, var Mothers: An Essay on Love and Cruelty en av bøkene som ble med hjem fra Tronsmo bokhandel. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, boka ble med først og fremst fordi jeg likte coveret. (Jeg leste også på baksiden, bare for å sjekke at dette i det minste var noe jeg kunne like og interessere meg for.) Maleriet heter "Mother of the Artist" og er et oljemaleri malt av Juan Gris i 1912, for de som er interessert i sånt.
Mothers er en interessant bok om det å bli og å være mor. Den handler også om hvordan vi dømmer, instruerer og ser på mødre. Hva mødre gjør mot sine barn, både med vilje og uten å være klar over det er et av temaene Rose diskuterer. Hvordan morsrollen kan virke kvelende og destruerende, på et vis, for barna. Det at en kvinne omtrent slutter å være kvinne etter at hun blir mor - da er hun bare .... mamma, mens en mann først og fremst er mann, og så pappa. Fedre hylles for å engasjere seg i barnas liv, mødre får kjeft hvis de går tilbake til arbeid for tidlig. Det er selvsagt at en kvinne ønsker seg barn, at hun skal ta vare på dem. Hun får ingen applaus og for mange er det ikke rom for tanken om at en kvinne ønsker seg et barnløst liv. Tanken om at kvinner er omsorgsfulle personer samsvarer ikke med ønsket om å forbli barnløs. Det samsvarer heller ikke med virkeligheten, for ikke alle kvinner er omsorgsfulle og snille, ikke alle kvinner vil ha barn eller burde få barn av ulike grunner. Forfatterskapene til Elena Ferrante, Simone de Beauvoir, Sylvia Plath, Ariel Leve, Magona Sindiwe m.fl. diskuteres i lys av det å være mor. Historiske og nåværende forhold tas opp og redegjøres for. Hvor mangelfull helsetjenesten for mødre er i mange land, selv i land som Storbritannia. Alt i alt en interessant og godt skrevet bok om et viktig og for mange veldig aktuelt tema.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar