Bøkene som har gjort inntrykk
Strengt tatt betyr vel alle bøker noe, på ulike vis. Man får som regel et eller annet ut av å lese en bok, uansett hvor godt man liker den. Nå snakker jeg om de bøkene som har gjort inntrykk eller på en annen måte påvirket livet mitt. De bøkene man fortsatt husker, - eller, de bøkene som har satt sitt preg på en periode i livet. Perioder man husker med sterkt savn, med et ønske om å gjenoppleve, eller bare som en bra periode i livet. Jeg har noen bøker som faller i denne kategorien. Felles for dem alle er at jeg husker tilbake på tiden da jeg leste de, som en veldig fin tid. Kvaliteten på bøkene er varierende, men det er ikke det dette handler om. Man kan ikke forvente at alle bøkene man leser er litterære mesterverk, eller at det er bøkene som faller innenfor den kategorien som gjør størst inntrykk.
En bok som jeg husker godt og som har påvirket meg mye, er av alle bøker her i verden, Twilight av Stephenie Meyer. Ikke fordi den er så fryktelig bra skrevet, ikke fordi historien skiller seg voldsomt fra mange andre kjærlighetsbøker for ungdom. Jeg leste boka en gang midt på ungdomsskolen, kort tid etter at den ble utgitt. Jeg har altid likt fantasy, så en mystisk vampyr og en noe utilpass Bella Swan var midt i blinken for mitt 14-15-årige jeg. Jeg er ganske sikker på at jeg leste den på høsten, eller kanskje rett over nyttår. Man kan jo i grunn ikke alltid stole på hukommelsen, men det var hvert fall ikke sommer da jeg ble sugd inn i Twilight-universet. Boka førte meg også videre til en av mine favoritter blant klassikere, Wuthering Heights. Bella leser Emily Brontës eneste verk og jeg ble nysgjerrig. Jeg har lest boka flere ganger siden den første gangen på ungdomsskolen. Lest oppfølgerne, sett filmene. New Moon ble også utgitt da jeg gikk på ungdomsskolen, men tid, sted og stemning da jeg leste de andre bøkene, husker jeg ikke like godt. Selv om det er noen år siden sist jeg leste boka nå, så appellerer den langt ifra så mye til meg nå. Og noe annet er vel ikke å forvente.
Andre bøker jeg husker spesielt godt, er Appelsinpiken, Sirkusdirektørens datter og Sofies verden av Jostein Gaarder, og Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård. Ikke fordi jeg husker bøkene så fryktelig godt, men jeg husker hvor jeg var, hva jeg gjorde, hvilket år og stemningen. Å sitte på bussen hjem, med Rammstein på øret, lese, lese, lese, lese. Se opp av og til for å unngå å bli kvalm. Ønske at bussturen varte bare litt lengre, slik at man fikk lest et kapittel til. Det handler ikke alltid om hvilken bok man leser, stemningen er utrolig viktig. Det er hele opplevelsen som gjør inntrykk.