Palais des Thés - Thé des Sables

I gårkveld ryddet jeg i tehylla og innså at jeg ikke har skrevet om noen av teene jeg har kjøpt fra Palais des Thés i år. Det er jammen på tide! Spesielt siden jeg er ganske begeistret for alle og enhver av teene jeg hittil har smakt derfra. Palais des Thés og A.C. Perchs er virkelig kvalitetsteer. Har enda til "gode" å smake en vond te fra noen av disse tehusene.

Thé des Sables er en grønn te inspirert av Marokko. Den er fruktig og blomstrete i smaken, og inneholder mango, fersken, sitrus og roseblader. Denne kjøpte jeg på Oslo-turen min i august og ser man utelukkende på ingredienslista, passer Thé des Sables kanskje best på sommertid. Jeg tror jo i grunn man kan drikke hvilken som helst te når som helst på året. Alt handler om hvilke assosiasjoner og preferanser man har. Ingen vits i å kun drikke krydder- eller solbærte på høsten hvis man ikke er glad i den typen te. Når det er sagt, så kommer ikke mangoen og ferskenen veldig godt frem, synes jeg. Blomstersmaken er der, men ikke overveldende. Jeg er ikke så begeistret for te med en for tung og blomstrete smak (eller hva man skal kalle det). Liker ikke jasminte for eksempel, det synes jeg smaker blomstervann. Thé des Sables smaker så absolutt ikke blomstervann (heldigvis.)

Ting å gjøre i uke 42

Akkurat nå sitter jeg med en kopp mangote (St. Dalfour, den beste) og blar litt i Living etc. I bakgrunnen surrer Perler fra platearkivet, som jeg ikke har fått med meg de siste ukene – jeg har mange timer med fin musikk til gode. Tidligere i dag ruslet babyen og jeg en liten tur, alltid godt å røre litt på seg og puste inn den friske høstlufta. Lista kommer litt sent i dag, men bedre sent enn aldri, som de sier.

Dette er noe av det jeg vil gjøre denne uken:

• drikke te på et veldig fint sted
• dra på et feltkurs
• planlegge navnefest – noen forslag til fine gaveønsker?
• spise lunsj med barselgruppa
• lese Hjalmar Söderberg
• kjøpe noe jeg har spart til og ønsket meg lenge – hvis det faller i smak, da
• fikk ikke gjort det forrige uke: rydde i klesskapet
• finne kjole til navnefest
• spise enchiladas til middag
• stikke innom Lush og håpe at de har fått inn Bûche de Noël
• fundere på hvilken teadventskalender jeg skal ha i år; er det noen av dere som har prøvd A. C. Perchs sin kalender? (I fjor hadde jeg Teadventskalendern og den var fin!)

Håper dere får en fin uke!

Pust inn, pust ut

I følge en ny undersøkelse redder ikke søndagsturen vår fysiske helse, vi sitter faktisk mer stille på søndager og vi går kortere turer enn vi tror. Men søndagsturen har noe for seg likevel, den har en positiv innvirkning på den psykiske helsen vår. Akkurat det kan jeg skrive under på selv. Hver eneste tur jeg går, både uten og med andre, har en positiv virkning på hodet. Man kan vel konkludere med at det er summen av tingene du gjør som er viktig. Går du en tre timers tur på søndager, men sitter stille resten av uka, så kan man vel ikke forvente at formen blir så mye bedre. Nuvel, nok om det!

For hvordan kan ikke et slikt landskap IKKE ha en positiv virkning på den mentale helsen min? Det er jo så vakkert, så rolig – til tross for at dette er tatt i en ganske så populær og fullpakket turløype.

Og når man kommer frem til målet, omtrent en times gange senere, så kan man faktisk få i pose og sekk: blåbærmuffins OG kanelsnurr.

Det er så mange fine farger i landskapet for tiden.



Fysisk gevinst eller ikke: søndagsturer (og alle andre turer) er gull verdt!

Family

Family minner meg om 2007 og 2008 og da jeg og mannen min var i startgropa. Da alt var nytt og spennende, da vi var så fryktelig unge, vi ser ut som babyer på bilder fra den tiden. Det er rart å tenke på nå. Ti år senere har vi vår egen lille familie og det er så fint. Tiden rett etter vi alle har våknet er den aller fineste tiden på døgnet, ligge alle tre i den store senga, høre på at babyen babler og forteller. Det høres ut som hun er eneste skuespiller i et skuespill med minst ti karakterer. Stå opp, brygge en kopp te, babyen suser rundt på gulvet, undersøker alt. Sette på radioen, høre på Åpen bok om Marie Hamsun, spise en liten frokost. Fundere på hva man skal fylle dagen med. Helg er fint!

The Girls of Slender Means / Muriel Spark. Penguin, 1966. - 144 s.

Jeg har lest en del Muriel Spark det siste året, flere av bøkene hennes har også fått flytte inn i bokhylla. Jeg liker stilen hennes, humoren, menneskeblikket. Hvordan hun forteller med snert og kløkt. Jeg likte ikke The Girls of Slender Means like godt som de andre bøkene jeg har lest av henne, den ble litt blass på en måte, litt uforståelig eller vanskelig å få tak på. Vi befinner oss på et slags hjem for kvinner under 30, året er 1945 og krigen er friskt i minne. Vi møter noen snille og noen ikke like fullt snille kvinner. Noen klatrer gjennom bittesmå vinduer, andre har flere kavalerer de roterer på. Noen har blitt boende selv om de for lengst har passert 30, andre påstår det ligger en bombe i bakgården. Det er en snodig samling mennesker og nok en snedig bok fra Muriel Spark.

Flere bøker av Muriel Spark omtalt på bloggen:
The Prime of Miss Jean Brodie.
Symposium.

Lush: Iceshoggles

En såpe etter min smak! Patchouli, bergamot og ylang ylang, hmmm! En jordlig, mørk duft, vil jeg si. Noen sier den minner om en miks av Lord of Misrule, Tramp og Grass. Kanskje gjør den det, jeg kan se linken til alle tre, men synes likevel denne er noe unikt. Kanskje minner den bittelitt om Christmas Hedgehog-boblebiten som var en del av juleproduktene tilbake i 2014. Men det er lenge siden jeg prøvde den, så det er sikkert bare hukommelsen som er på villspor – nok en gang. Men dette er virkelig en nydelig duft! Perfekt nå på høsten og blir sikkert enda bedre jo nærmere jul vi kommer. Patchoulien og ylang ylang er nok de mest fremtredende av ingrediensene jeg nevnte i sted, men bergamoten ligger under og gjør dette til en unik og fin duft. Det kan være vanskelig å virkelig kjenne duften når man står i en Lushbutikk. Duften blir forurenset av alle de andre duftene fra produktene rundt, det kan føles overveldende å være inne der lenge. Slik duftforurensning kan føre til bomkjøp og man kan være usikker på om man faktisk liker duften på produktet eller ikke. Noen ganger må man bare ta en råsjans, og det var det jeg gjorde med Iceshoggles, og glad er jeg for det!

Men i likhet med ganske mange andre såper så blir man tørr på hendene av denne. Det er på tide å investere i en god håndkrem!

Pumpkin Spice

De siste tre årene har vi testet ut en rekke gresskaroppskrifter i oktober. Vi har prøvd gresskarbrød, gresskarpai, gresskarsuppe og ristede gresskarfrø, – i tillegg til å lage Jack-o-lantern hver Halloween. I år tenkte jeg å prøve ut Pumpkin Spice Latte, som er så fryktelig populært. Jeg er vel lovlig sent ute, det virker som om at alle andre enn meg har smakt på denne gresskarkaffen og elsket den i flere år allerede. Men i år har jeg endelig somlet meg til å prøve. Forrige uke tok jeg turen innom Starbucks (et sted hvor jeg forøvrig aldri er) og var meget spent. Den var god, men ikke noe jeg føler for å  kjøpe og drikke særlig ofte. Da jeg kom hjem og gjorde litt research, så fant jeg også ut at Starbucks faktisk ikke har gresskar i gresskarlatten sin. (Kanskje er denne informasjonen utdatert. Er litt usikker.) Makan! Da ble det litt søking rundt på nettet hvor jeg fant en lovende oppskrift som faktisk inneholder gresskar, - og som jeg fikk testet i kveld. Jeg er ingen stor kaffedrikker, drikker aldri kaffe egentlig. Men dette er jo egentlig ikke kaffe. Mye melk, en slags gresskarpurésyrup, en dæsj espresso og krem på toppen. Både smaker og ser ut som dessert. Det beste er uansett den fantastiske krydderblandingen bestående av allehånde, kanel, nellik, ingefær og muskatnøtt. Lukter sååå godt. Neste gang skal jeg prøve en oppskrift uten så mye sukker og tilsette myyyye mer gresskar!

The Heart is a Lonely Hunter / Carson McCullers. Penguin, 2000. - 317 s.

Carson McCullers styrker sin posisjon som en av mine favoritter, til tross for at antallet leste bøker av henne nå kun er oppe i to. Jeg får så vondt, kjenner det langt inne i kroppen, når jeg leser bøkene hennes. Det er noe så sårt, vakkert, rørende og brutalt med måten hun skriver på. I The Heart is a Lonely Hunter møter vi John Singer, en døv mann, som har en sterk tiltrekningskraft på menneskene rundt seg. Kanskje er det hørselshemmingen som gjør han til den perfekte samtalepartner, kanskje er det hans sympatiske vesen, kanskje er det noe helt annet. Han får uansett årsak folk til å åpne seg. Det er en sår fortelling om mennesker som ofte gjør så godt de kan, men som likevel ikke finner sin plass i samfunnet. Om fattigdom, det å være annerledes, vi får innblikk i mang en skjebne og det er noe av det beste jeg har lest.

Andre bøker av Carson McCullers:
The Ballad of the Sad Café.

Lush life

Selv om jeg som regel bruker produkter fra Lush året rundt, så er det ingen tvil om at høsten er høysesong. Halloween- og juleproduktene er produktene jeg har sterkest minner om og som jeg gleder meg mest til. Jeg har vært en stor fan av Lush i ganske mange år nå, og gleder meg hvert år til å se hvilke produkter som har fått bli et år til og hvilke produkter som er splitter nye. I år så kom det en del fine greier: fra juleproduktene fikk Cinders dusjsåpe, og såpene Strawberry Santa og Iceshoggles bli med hjem. Fra Halloween var det bare et produkt som fristet, nemlig Ectoplasm, som er en dusjkrem. Dusjsåper/kremer er nok min akilleshæl når det kommer til Lush. De er produktene jeg gleder meg mest til å prøve, mange av mine Lushfavoritter er dusjsåper, og produktene jeg ser mest nytte i. (Balsam og sjampo er jo også nyttig, men de gir meg ikke alltid den samme duftopplevelsen.) I år som i fjor tenker jeg å kjøpe Büche de Noël-ansiktsrens, men den hadde de ikke fått i butikken enda. Da må jeg tilbake, for ingen høst og adventstid uten!

Flere som har vært innom Lush i det siste? Si gjerne i fra om dere ønsker at jeg skal skrive nærmere omtaler av produktene. Jeg gjorde jo det litt i fjor, men vet ikke om det var så interessant egentlig, haha.

Oktober

Et bildedryss fra søndagsturen.











Så vakkert!