
Endelig lørdag og regnet høljer ned, som vanlig. Ute blir verden mer gul, oransje, rød for hver dag som går. Jeg drikker litervis med te om dagen. Litervis er kanskje å ta i, men det går en del kopper hver dag. Helt motsatt av forrige høst hvor alt jeg ville spise og drikke var osteloff og sjokolademelk. Men så kom desember og jeg gjenoppdaget smoothie, mitt gravidkostholds reddende engel.
Mannen og babyen sover, så jeg har i skrivende stund et rolig øyeblikk. Det er beroligende og fint å ha morgenstunden for seg selv. Se på at verden våkner til liv, brygge seg en kopp te, høre på fin musikk, spise en liten frokost alene, lese litt i boka man holder på med. For tiden så leser jeg Ungdomsskulen av Heidi Furre og jeg må være den eneste i Norges land som ikke liker bøkene hennes. Vet ikke hva det er, men det funker bare ikke. Likte ikke Parissyndromet, liker ikke Ungdomsskulen så langt.
I går dro jeg (alene! uten baby!) til byen etter forelesning og fikk handlet en myk og god ullgenser i en nydelig grønnfarge. Et (alt for dyrt) skjerf fikk også bli med hjem, også det var grønt og fint og mykt. Og i følge damen bak kassa: årets it-skjerf. Det får så være, gleder meg til å pakke meg inn i det og gå ut i høstværet. For nå er det virkelig høst! Det er godt å kjenne på den klare lufta, kle godt på seg og rusle en tur. Å vente på bussen om morgenen. Finne frem høstparfymene; Vanillary. Coco. Laguna. Private. Regnet har så langt dominert, men innimellom titter sola frem og det er så fint!
På den lille handleturen min fikk jeg også gått innom Platekompaniet og snoket litt i cd-hyllene. Paul Simons Graceland og Alt-Js An Awesome Wave fikk bli med hjem. To album jeg er veldig, veldig glad i og som jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke allerede har i cd-hylla. Nuvel. An Awesome Wave har vært med meg siden det kom i 2012 og jeg har hørt det utallige ganger. Så mange minner, både gode og vonde, slik som det bruker å være. For alle musikkinteresserte, et lite tips: Platekompaniet har 25% på musikk i helga.
Jeg er heller ikke sånn storfan av Furres bøker. De var helt greie, men ingenting å gå helt av skaftet for, egentlig. Det samme har jeg med Agens Ravatn. Et par av bøkene hennes har vært bra (Fugleribunalet! Wow!), mens den som kom i fjor var noe av det dølleste på lenge. Men hver sin smak ...
SvarSlettEr akkurat det jeg tenker også. Ungdomsskulen var kanskje hakket bedre enn Parissyndromet, men ingen av de er store favoritter hos meg. De er ok. Fugletribunalet er bra! Ja, hjelpes meg, den altså. Jeg er glad i Agnes Ravatn, men kan forstå at bøkene hennes ikke er for alle.
SlettPaul Simon er flott :)
SvarSlettYes indeed!
Slett