En liten tetest

Her kommer en ikke spesielt etterlengtet tetest! Dere husker kanskje at jeg påsto at Orientens paradis og Grønn skomakerte lignet fryktelig på hverandre? Dette sa jeg uten å virkelig ha sammenlignet teene, det var kun basert på hva jeg selv husket. Det er jo ikke alltid man skal stole blindt på hukommelsen. Derfor brygget jeg meg to kopper te, en med Grønn skomakerte og en med Orientens paradis, for å sammenligne. 

Ut i fra beskrivelsene virker kanskje ikke teene spesielt like. Orientens paradis er grønn te med mandler, tranebær, vanilje, kanel, appelsin og appelsinblomster. Grønn skomakerte er grønn te med eple, kanel, kardemomme, nellik, pepper, appelsinskiver og koriander. Noen av de samme ingrediensene der altså, men ikke spesielt mange egentlig. Jeg vil si at teene befinner seg i samme tegate, men de er fortsatt så ulike at teene lett burde kunne skilles fra hverandre når man drikker en kopp.

Min dom er som følgende (og denne dommen er subjektiv, husk det): de ligner og for min del gir den ene assosiasjoner til den andre og omvendt, de minner om hverandre, men det er selvfølgelig ikke helt den samme teen. I Orientens paradis kommer mandelen ganske tydelig frem, synes jeg. Mens Grønn skomakerte er litt søtere. Jeg foretrekker kanskje Grønn skomaker fremfor Orientens paradis nettopp på grunn av mandelen, men det er gode teer begge to. Som sagt; dette er et godt eksempel på at hukommelsen ikke alltid er til å stole på og at man kanskje burde gjøre en liten test før man åpner munnen. Haha! Neida. Jeg synes jo fortsatt de ligner, selv om jeg etter testen smaker at de ikke er akkurat samme te – og det har jeg ikke påstått heller, egentlig. Nå har jeg ikke fått sammenlignet med Skomakerens krydderte, den har jeg ikke i hus i skrivende stund. Men får gjøre det nærmere jul, tenker jeg.