Nelly Sachs fikk Nobels litteraturpris i 1966 for sin diktning. Poesien hennes er nært knyttet til andre verdenskrig og det å være jøde. Sachs og moren slapp såvidt unna konsentrasjonsleir da de rømte til Sverige under krigen, med hjelp fra ingen ringere enn Selma Lagerlöf. Der ble de boende resten av livet, og Nelly var også tidvis pasient på Beckomberga.
Det krever en annen type konsentrasjon å lese dikt, enn når man leser skjønnlitterære tekster eller sakprosa. Man blir fortalt en historie, et budskap, men setningene er korte. Ofte synes jeg en enkel diktstrofe kan gjøre mye større inntrykk enn en lengre roman. Det er noe med det usagte, på et vis.
I og med at Nelly Sachs var jødisk, dreier mye av poesien hennes seg nettopp om de horrible hendelsene under andre verdenskrig. Men også i tiden etterpå kommer den jødiske mystisismen frem. Jeg likte diktsamlingen godt, og den gir et fint innblikk i hennes dikterkarriere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar