Jeg hadde helt glemt hvor glad jeg er i Sofi Oksanens bøker. Jeg leste Stalins kyr da den kom på norsk, antageligvis i 2010, og kort tid etterpå leste jeg også Utrenskning. Oksanen skriver godt om ganske forferdelige ting. I Stalins kyr blir man godt kjent med Sovjetunionens brutale virkelighet, samtidig som man får beskrevet en ganske alvorlig spiseforstyrrelse.
Vi følger Sofia, Katariina og Anna; henholdvis mormor, mor og datter. Katariina er estisk, men gifter seg med en finne og lever voksenlivet sitt i Finland. Hun får datteren Anna, og sammen drar de ofte tilbake til Estland for å besøke mormoren. Anna utvikler etterhvert en ganske alvorlig spiseforstyrrelse, og hun læres opp til å mer eller mindre fornekte det estiske mens de er i Finland. I følge moren ser alle finner på estiske kvinner som horer.
Gjennom Sofia og Katariina får vi også et innblikk i Sovjetunionens harde regime. Det er tysting på hverandre, man kan ikke stole på noen. Katariinas far blir blant annet anklaget for å ha tatt livet av en sovjetisk soldat og sånt kommer man ikke lett unna. Det er beskrivelser av arbeidsleirene og livet i Sibir – i det hele tatt ganske tung lesning, for sånn var jo livet til mange sovjetere. Ikke bare var det vanskelig og tungt hjemme, men du kunne attpå til ikke stole på noen i frykt for at KGB skulle banke på døra neste dag.
En godt skrevet bok om vanskelige temaer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar