Fredagsspørsmål.

Det er endelig fredag igjen, og jeg ligger syk på sofaen, litt irritert fordi kombinerthopprennet ble utsatt, men mest irritert fordi at jeg ikke har krefter til så mye. Da passer det seg fint å svare på noen spørsmål!

Kva var din tidligste ambisjon?
Oi, ja, det var et godt spørsmål. Jeg har alltid vært veldig glad i å lese bøker og i å skrive, så jeg tror det må ha vært noe relatert til det. Husker jeg hadde lyst til å skrive en bok på barneskolen, og på ungdomsskolen ønsket jeg å bli journalist eller noe. Yrkesvalget har endret seg ganske mye siden den gang, men jeg er fortsatt glad i å skrive.

Universitet eller rett i arbeid?

Jeg har gjort litt av hvert. Gikk rett til studier etter videregående, men så jobbet jeg litt før jeg tok turen tilbake til skolebenken. Trives veldig godt i både jobb og studier.

Kven var eller er framleis mentoren din?

Samboeren min er en av mine største støtter og han inspirerer meg på veldig mange måter. Han har alltid kloke ord på lager og har hjulpet meg veldig i tunge stunder. Han gjør at jeg føler meg trygg og elsket uansett hva som skjer i livet mitt. Ellers er foreldrene mine viktige for meg og er der alltid uansett.

Kor sterk er du?
Jeg tror jeg er mye sterkere enn det jeg gir meg selv credit for. Jeg ser ofte på meg selv som en svak person fordi jeg er veldig følsom og investerer veldig mye i mennesker og ting. Samboeren min sa det til meg her om dagen at han aldri har vært borti en person som legger så mye krefter og følelser i en person hun ikke engang kjenner (vi så på VM i alpint og jeg ble vel litt engasjert i en utøver, og det samme skjer nå under VM på ski i Falun, haha). Men jeg har måtte gå gjennom en del tunge ting i livet og jeg har alltid klart meg. Jeg liker forsåvidt ikke å gi opp og har en stor tro på at ting blir bedre - og det blir som regel alltid bedre etterhvert. Jeg tror nok de fleste har sine svakheter og styrker, men jeg for min del må minne meg selv på at jeg ikke er så svak som jeg tror.

Tenkjer du på co2-forbruket ditt?
Tja, jeg prøver. Jeg tar som regel buss, sykler eller så går jeg. Spiser lite kjøtt og prøver å handle kortreist mat. Tar tog så mye jeg kan i stedet for fly, og så prøver jeg å begrense kjøpt av klær og ting og tang så langt det lar seg gjøre. Handler brukt av og til. Men jeg vet ikke hvor mye jeg går rundt og tenker på hvor mye CO2 jeg slipper ut hver dag akkurat.

Har du meir enn ein heim?
På sett og vis. Jeg har hjemmet jeg deler med samboeren min og barndomshjemmet mitt hvertfall, men i tillegg er jeg så heldig å ha en fantastisk svigerfamilie som jeg føler meg veldig velkommen i, og som jeg har tilbrakt mye tid hos både i tenårene og nå i voksen alder.

Kor politisk engasjert er du?
Jeg er ikke spesielt politisk engasjert. Jeg klarer ikke å knytte meg til et parti, og jeg klarer ikke å henge med i politiske debatter. Mye fordi jeg synes det foregår så mye rart i debattene, men også fordi politikere er ofte personer jeg ikke har så stor sans for - de sier en ting, gjør noe annet. Og ikke minst når man er uenig i det de sier, da bir jeg skeptisk og skjønner ikke hvordan det går an å mene noe sånt (haha, skal sies at jeg bruker å være flink til å se ting fra flere sider, men noen ganger er meningene rett og slett for fjerne). Men jeg engasjerer meg av og til i enkeltsaker og jeg stemmer ved valg (noe annet ville vært for dumt). Det er ikke sånn at jeg er totalt likegyldig til politikk og samfunnsutvikling, det er bare det at jeg ikke takler det tomme snakket.

Har du nokon sinne teke ein IQ-test?
Jeg tror jeg tok en da jeg var på sesjon til militæret for mange herrens år siden, men jeg husker ikke resultatet. Jeg har ikke tatt noe i ettertid og har ingen planer om det heller. IQ er misvisende og sier fint lite om hvor intelligent du faktisk er - det er så mange ting som gjør en person intelligent og IQ er kun en slags hypotese på intelligens. Men skal jeg ta utgangspunkt i en IQ-test, så tror jeg at jeg er sånn passe logisk og kanskje ville ha scoret helt gjennomsnittlig.

Kva vil du eiga som du ikkje eig per dags dato?
Her kunne jeg ha ramset opp en rekke ting og tang, men jeg går for hus eller leilighet.

Kva er din største ekstravaganse?
Når vi kjøper blomster på en helt vanlig tirsdag, spise sushi ute, dra til byen på en lørdag og vandre rundt, kjøpe sjokolade fra Bondens marked. Vet ikke om dette er akkurat det svaret man er ute etter, men det er ekstravagant nok for meg.

Kvar er du lykkeligast?
På hytta med kjæresten og familien min. Ofte hjemme også, når jeg kan sitte og pludre med et prosjekt eller noe.

Kva ambisjonar har du?
Hm, jeg har nok en del ambisjoner, men mange av de ønsker jeg også å holde for meg selv. Av de jeg kan nevne er det å gjøre det bra på studiene de neste årene og det å bli en god mor.

Kva driv deg framover?
Å gjøre ting som inspirerer meg, å nå målene mine, være med venner som gir god energi, gjøre ting for andre og se gleden i de små tingene, å mestre noe jeg har strevd med.

Kva er det største du har gjort i livet så langt?
Å ta en sjans og fulgt hjertet mitt, uansett hvor klisjéaktig det måtte høres ut. Jeg føler meg litt kjip som ikke vil gå i detaljer, men mye blir litt for personlig, heh.

Kva har vore din største skuffelse?
Jeg tror ikke jeg har hatt en stor skuffelse som skiller seg ut mer enn andre. Det hender jo at man blir skuffet av mindre ting, og jeg tror det er det jeg har opplevd for det er ingenting som popper opp i hodet mitt nå.

Om du mista alt i morgon, kva ville du gjort?

Oi... Det var et veldig godt spørsmål som jeg ikke tror jeg har noe godt svar på. Etter det første sjokket ville jeg nok ha prøvd å funnet en løsning på problemet. Det er det jeg håper jeg ville ha gjort hvertfall. Hva den løsninga er aner jeg ikke, haha.

Trur du på eit liv etter dette?
Jeg vil gjerne tro at det finnes et slags liv etter døden, men jeg tror ikke at jeg gjør det.

Takk, Julianne, for utfordringen!