En av de beste bøkene jeg har lest i år. No doubt.I likhet med Oryx and Crake foregår The Handmaid's Tale også i en fremtidig verden som er forvridd og fjern fra dagens verden. Samfunnet har utviklet seg til å bli et strengt regime hvor enkelte kvinner har kun som oppgave å føde barn, andre er Marthas - hushjelp, mens andre er så heldige å få bli Wives. Hvilken gruppe man havner i, avhenger av hva man gjorde da det nye regimet slo rot - og for de senere generasjoner antar jeg at skjebnen bestemmes av hva mor og far gjorde, og spesielt hvis man er en kvinne som det viser seg at kan få barn. Det er mennene som styrer samfunnet (no surprise there ... ) og regimet bygger seg opp på frykt og eliminering av fiendene.
Offred er bokas hovedperson og hun er en handmaid (vet ikke hva man skal kalle det på norsk). Det som er spesielt med Offred er at hun husker tiden før statskuppet - eller hva man skal kalle det. Hun husker da kvinner og menn levde side om side, tiden da lesing ikke var forbudt. I motsetning til mange andre kvinner (og menn) som er true believers, er Offred fortsatt merket av tiden før da ting var så mye bedre. Hun gjør ingenting aktivt med å bekjempe regimet, men tankene er der. Tankene om livet hun hadde før hun ble en handmaid, før hun flyttet inn til en Commander og hans Wife. Før the Eyes spionerte og før kvinner som tidligere har født barn, ble satt til den absurde oppgaven å være avleku. Det er noe veldig forstyrrende med denne boka.
Dette er en veldig vanskelig bok å skrive omtale om, siden det er noe veldig spesielt med måten Margaret Atwood skriver på og selve kjernen i historien er vanskelig å gjengi. Jeg anbefaler alle å lese denne boka, eller hvertfall noe av Atwood.
Anchor Books, 1998 (1985), 311s.
Kilde: Lånt på biblioteket. Kryss på: 100 bøker, 1001. 5/5 stjerner på Goodreads.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar