(... lest av Hedda Sandvig.)
I februar en gang, begynte jeg å høre bøkene i serien om Isfolket på lydbok. 2026 har så langt vært kreativitetens år for min del, og jeg trengte noe å høre på mens jeg sydde, strikket, heklet, tegnet, malte, eller hva enn det var nå jeg holdt på med. Ryddet for den saks skyld. Og da ble det Isfolket som holdt meg med selskap.
Jeg var litt skeptisk i starten. Visste ikke helt hva jeg gikk til, og hadde hørt en del om teaterforestillingen som da pågikk. Jeg hadde ingenting å frykte, alt gikk ganske så greit. Margit Sandemo er en god forteller og Hedda Sandvig gjorde en fantastisk jobb som innleser. Jeg har jo i mange år ikke hørt noe særlig på lydbøker nettopp fordi jeg ofte opplever at innleseren ødelegger leseopplevelsen. Det var heldigvis ikke tilfellet her.
Vi starter i Trøndelag på sent 1500-tall og beveger oss gjennom århundrene frem til 1960. For noen som bor i Trøndelag var det jo gøy at Sandemo la handlingen nettopp hit. Silje og Tengel er de første karakterene vi møter, og legger grunnlaget for slekten videre. Etter hvert som århundrene går, sprer slekten seg og påvirker historien både her og der i Europa. Hvor mange friheter Sandemo har tatt seg, vet jeg ikke - og jeg bryr meg ikke så veldig heller. Det funker for historien.
Er hver eneste av de 47 bøkene like gode? Absolutt ikke. Noen er rett og
slett dårlige. Det mente Sandemo også, tror jeg. Det er også en del
veldig like historier, men det er kanskje ikke til å unngå. Noen
karakterer er slitsomme, og jeg ble ganske lei deres evinnelige mas. Men
alt i alt er det en underholdende serie og man får inn litt norsk
historie på kjøpet også, hvert fall i grove trekk.
De siste bøkene er antageligvis de svakeste, i mine øyne. Rett og slett kjedelige til tider. Sandemo gikk vel lei etter å ha spydd ut 47 bøker mellom 1982 og 1989. Jeg opplevde egentlig heller ikke noe boksorg da Hedda Sandvig leste de siste ordene i serien, men jeg savner å høre bøkene likevel. Muligens blir det gjenlesing på et tidspunkt. Nå prøver jeg meg på en annen serie av Margit Sandemo, Heksemesteren. Det er dessverre en annen innleser og vedkommende når ikke helt opp til Sandvig, dessverre.
Til slutt vil jeg bare nevne at det skjer en del vonde, fæle og forferdelige ting i serien. Drap, krig, overgrep og alt i mellom. Enkelte måter Sandemo skriver karakterene sine på, kan tidvis oppleves som veldig utdatert og endimensjonelt. Av og til reflekterer en karakters ytre, det indre. Tykke mennesker er kjipe og late, for eksempel. Alle de gode karakterene er ofte også veldig pene og flotte, karismatiske og så videre. Noen ganger går hun litt bort fra dette, men ofte er pen = god, stygg = slem. Noen kvinner omtales så nedlatende at jeg blir helt matt. Det finnes også sterke kvinnekarakterer, men noen av de er mer tafatte enn nødvendig.
Jeg har gitt de fleste bøkene tre stjerner. Noen har fått to, og jeg tror én bok fikk fire stjerner. Kunne sikkert vært strengere med ratingen, men jeg har jo kost meg underveis også. Innleseren dro opp vurderingen på en del av bøkene.
Har noen av dere lest Sagaen om Isfolket?
