A Tale of Two Cities / Charles Dickens. Collins, 19?. - 512 s.

Titter bare innom for å komme med årets desidert siste bokomtale! Jeg klarte faktisk å lese ferdig A Tale of Two Cities av Charles Dickens, det hadde jeg aldri trodd skulle gå. Da ble det 102 leste bøker på meg i 2018. Det er jeg fornøyd med!

A Tale of Two Cities foregår før og under den franske revolusjonen. Verden er snudd på hodet, og det er ikke lett å vite hva som er rett eller galt. Det er hvert fall ikke lett å vite hvem man kan stole på, og fornuften ser ut til å ha forduftet hos enkelte. Det er en dramatisk fortelling, med hevngjerrige strikkende kvinner og lumske wine shop-eiere. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lest mer av Charles Dickens. Han er virkelig en eminent forteller! Anbefaler alle å lese litt Charles Dickens innimellom.

Andre omtaler:
A Christmas Carol.
Bleak House.

Godt nytt år!

2018 kort oppsummert: 

baby, bøker, te, musikk, postkort, Jon Blund. 

Og så mye, mye mer ♥ 

Vi har kommet til den aller siste dagen i 2018, det kjennes alltid litt vemodig og litt godt å skulle legge bak seg nok et år. Selv om 2018 har vært et av de beste årene på lenge, ser jeg frem til 2019 og alle de blanke dagene som ligger foran oss. 

Jeg har enda ikke helt bestemt meg for hva 2019 vil bringe for bloggen. En del av meg vil kutte ut helt, men jeg liker så godt å skrive litt (mye) her inne at det føles feil å skulle legge den bort helt. Vi får se hva det blir til. Jeg har planer om å lese en del 1001-bøker (og andre bøker selvsagt), så kanskje blir dette mer en ren bokblogg igjen. En ting er sikkert: jeg kommer ikke til å være like aktiv her i 2019 som tidligere år. Selv om jeg har skrevet stort sett når jeg har hatt lyst, så skal jeg være flinkere til å legge bort bloggen når jeg kjenner at det er nok å gjøre i livet ellers. Prøve å få et enda mer avslappet forhold til det hele. Føler enkelte ser på dette nesten som en konkurranse, hvor man skal vise hvor lenge man har gjort enkelte ting, at man var først ute og så videre, og det er jeg ikke interessert i. Kanskje er det bare jeg som kjenner på dette fordi jeg føler bloggen har tatt litt for mye plass i det siste, og fordi jeg av og til kjenner litt på følesen av at alt er en konkurranse selv - både her og på Instagram. Blir nesten usikker på om man liker det man gjør, eller om man gjør det bare fordi alle andre gjør det. Jeg tror det blir godt med litt distanse. Kanskje vil et litt mer avslappet forhold til bloggingen resulterer i mer kvalitet på innleggene og bokomtalene også. Oh well, nå skal fru Ubesluttsom gi seg for denne gang.

Jeg håper dere får en fin nyttårsfeiring, og igjen: tusen takk for at dere leser og stikker innom bloggen i ny og ne. Håper 2019 blir et fint og trygt år for oss alle.

Godt nytt år!

Hundre og en dalmatinere / Dodie Smith. Bokklubbens barn, 1995. - 161 s.

Årets siste fullførte bok ble Hundre og en dalmatinere av Dodie Smith, og den ble bok nummer 101. Jeg er omtrent halvveis i A Tale of Two Cities av Charles Dickens, men har ingen ambisjoner eller håp om å fullføre den før klokka slår tolv i kveld. Denne omtalen er også omtale nummer 101 i år, noe som betyr at jeg har greid å skrive et eller annet om hver eneste bok jeg har lest i år. Tror ikke jeg kommer til å ha det som mål igjen, hehe.

Takket være Disney og en filmatisert versjon med blant annet Glenn Close, kjenner vel de fleste til historien om de 101 dalmatinerne, eierne deres herr og fru Darling og den onde Cruella de Vil. Som tilfellet ofte er, er bokversjonen mye bedre. Det vil si, ingen av filmatiseringene av boka er direkte dårlig, men ingenting slår å lese uansett. (Vil jeg tørre å påstå.) Vi møter herr og fru Darling og hundene deres Pongo og Missis Pongo, rett etter at de har giftet seg. Missis blir straks gravid og får 15 valper. Midt oppe i alt dette, møter de Cruella de Vil. Fru Darling og Cruella gikk på skole sammen en gang i tiden, og man kan vel trygt si at det fra fru Darling ikke er et gledelig gjensyn. You know the story: Cruella kidnapper valpene og vil gjøre dem om til en dalmatinerkåpe. Grøss og gru! Heldigvis ordner det seg og de kan leve lykkelige i alle sine dager. Fin bok!

Kong Lear / William Shakespeare. Gyldendal Norsk Forlag, 1981. - 110 s.

Årets bok nummer 100 ble Kong Lear av William Shakespeare, og med det greide jeg altså det opprinnelige målet mitt om å lese 100 bøker i 2018. Hurra!

Kong Lear er en tja, hva skal man si, smågal mann. Han har tre døtre: to onde og en god. Den gode klarer han å støte fra seg, og de andre to jobber hardt hver for seg for å få det som de vil. Det er uekte sønner, ekte sønner, drap og utstikking av øyer. Litt av hvert med andre ord, og folk er, enkelt sagt, ganske gale alle sammen. Denne utgaven er det også Edvard Hoem som står for gjenfortellingen og oversettelsen. Like bra og morsomt gjenfortalt som Othello. 

Andre omtaler:

The Merchant of Venice.
Othello.

The Pearl / John Steinbeck. Penguin, 2017. - 96 s.

Dette er en hjerteskjærende bok. Vakker, tragisk, vond og en av de beste bøkene jeg har lest i det siste. Fiskeren Kino bor med kone og sønn i en fattig landsby i Mexico. En dag finner han en fantastisk vakker perle, og drømmen om å endelig bli rik ser ut til å bli en realitet. Alle i landsbyen blir opptatt av perlen, hvor mye den er verdt, og det er mange som gjerne skulle fått tak i den. Kino tviholder på perlen, ønsker ikke å selge den for spottpris til de griske perlehandlerne. Tidlig enser både Kino og kona Juana at ondskapen lusker i skyggene. De bestemmer seg for å flykte, men jegerne følger hakk i hel. The Pearl er en ganske kort bok, men den gjør virkelig inntrykk. Jeg satt med klump i halsen stort sett hele tiden. Anbefales!

Andre omtaler:

Of Mice and Men.

Katt og mus: en novelle / Günter Grass. Gyldendal, 1962. - 163 s.

Joachim Mahlke er en spesiell type, med et gigantisk adamseple. Katt og mus starter med at en katt hopper på adamseplet til Mahlke mens han ligger på ryggen på bakken. Fortelleren er Pilenz, en av Mahlkes venner – hvis man kan si at Mahlke har venner. Han fremstilles nesten som en mystisk type, en som holder seg for seg selv. Etter episoden med katten, spinner boka ut i et sammensurium av episoder fra ungdomsårene. Det hele ender med at Mahlke blir nasjonalhelt. Det er en merkelig bok, full av spesielle episoder, og det hele er satt til Gdánsk i årene under og etter andre verdenskrig. Underholdende og morsom!

Alice Adams / Booth Tarkington. Vintage books, 2014. - 288 s.

Booth Tarkington er en av tre forfattere som har fått Pulitzer-prisen flere enn én gang. Han fikk prisen i 1919 for The Magnificent Ambersons, og i 1922 for Alice Adams. I sin levetid ble han ansett for å være en av USAs fremste forfattere, men det virker ikke som om at han er like mye lest i dag. Alice Adams handler om Alice og familien hennes, som bor en midwestern town (bra ord for midwestern på norsk?). De sliter litt økonomisk og Alice har mer eller mindre blitt utfryst av de jevngamle som hun var mye med før, etter at de innså at penger faktisk betyr noe. Alices andre gode kvaliteter kan ikke gjøre opp for mangelen på rikdom i form av penger. Hadde hun vært velstående, hadde tonen  kanskje vært en annen. Hun er både karismatisk, hyggelig, pen og hjelpsom. En dag møter hun den kjekke, hyggelige og litt sjenerte Arthur Russell. Han er i slekt med en av de mest velstående jentene i byen, som Alice lenge så på som en av sine nærmeste venner. Et vennskap som viser seg å være ganske så ensidig uansett hvordan Alice vrir og vender på det. Det oppstår etterhvert en liten romanse mellom Arthur Russell og Alice, som hun lenge prøver å holde i live ved å skjule familiens virkelige posisjon i samfunnet. Det går ikke i lengden, og Alice blir nødt til å akseptere sin skjebne og ta et valg for fremtiden.

Jeg liker slike bøker som Alice Adams. Den er satt både i en tidsepoke og samfunn som jeg liker å lese om. Jeg liker også at Alice til slutt velger en mer selvstendig rute, at hun tar litt mer ansvar. Mange har sammenlignet Alice Adams med Pride and Prejudice av Jane Austen. Elizabeth og Alice er begge døtre i en familie som økonomisk står lavere enn mange av familiene de omgås. De har begge litt slitsomme mødre og et godt forhold til faren sin, som prøver sitt beste. De forelsker seg i en rik mann, men hvor den ene får sin Prince Charming, må den andre akseptere at slik gikk det ikke for henne denne gangen. Utfallet reflekterer kanskje samfunnsutviklingen fra tidlig 1800-tall til tidlig 1900-tall. 

Othello / William Shakespeare. Oktober, 1996. - 198 s.

Maureren Othello forelsker seg i Desdemona, datter av en rik mann i Venezia. Kjærligheten mellom dem er sterk og fører til et brudd mellom Desdemona og hennes far. Selv om Desdemona tar bruddet tungt, er hun glad for å få være med sin elskede. Kort tid etter bryllupet, alt i Othello skjer på ganske kort tid, forpestes Othellos kjærlighet av Iago og hans onde intensjoner. Ekteskapet, skuespillet og det hele ender ganske så tragisk, som seg kanskje hør og bør i et Shakespeare-stykke. Det er Edvard Hoem som står for oversettelsen og gjenfortellingen. Han har gjort en ganske bra jobb og Shakespeare kler virkelig en nynorsk språkdrakt.

Andre bøker/skuespill av Shakespeare:

The Merchant of Venice.

Ivanov / Anton Tsjekhov. Solum, 1983. - 149 s.

Ivanov er en utbrent 35-åring. Han har mistet all gnist, forfølges av en ærlig og rederlig lege som beskylder ham for å fremskynde sin kones død, - og ja, alle rundt ham synes tilsynelatende at han er en ugrei type. Den nevnte legen er en irriterende karakter, alt for selvgod og selvopphøyende. Han gjør virkelig ikke ting bedre med sine moralske prekener og all kjeftingen. Det kan godt hende Ivanov ikke er noen helgen, men menneskene rundt ham hjelper ikke akkurat til med å gjøre ham til et bedre menneske. Jeg har ikke lest så mye av Tsjekhov, men det lille jeg har lest av ham har vist seg å være svært underholdende. Mye drama og humor, som vanlig. Anbefales!

Andre omtaler:

Kirsebærhaven.

Alkymisten / Paulo Coelho. Bazar forlag, 2002. - 183 s.

Alkymisten er vel en av Paulo Coelhos mest kjente bøker, om det ikke er den mest kjente og leste. Gjetergutten Santiago legger ut på en reise til Egypt for å finne en skatt. SKatten har han fått vite om av en mystisk eldre mann. Reisen tar flere år, siden han på veien til Egypt både blir ranet og får seg jobb i en glassbutikk/glassverksted. Som tittelen skriker, preges historien av alkymisme i tillegg til gudstro, overtro og magi. Historien er fin, litt som et eventyr, men oversettelsene av Paulo Coehlos bøker kunne ha godt av en aldri så liten språkvask. Det er til tider ganske dårlig språk og får enkelte avsnitt og setninger til å høres ganske teite ut.

Andre bøker av Coelho:

Djevelen og frøken Prym.