Ting å gjøre i uke 41

Forrige uke var ganske så fullpakket. Besøk, studier, jobb, alskens gjøremål. Så i dag tar vi det ekstra rolig. Rydder litt, vasker litt, alt i et behagelig tempo. Det er høstferie denne uka, men ingen av oss kommer til å merke så mye til det. Vi fortsetter som vanlig, slik blir det når man er i permisjon. Over til ukens liste:

• lese en pensumbok og skrive omtale av den (ukens innlevering på studiet).
• kjøpe vinterklær til babyen.
• høre mye på cd og undersøke hvilket stereoanlegg vi skal kjøpe.
• få ferdigstilt intervjuguiden til masteroppgaven.
• kjøpe et gresskar; gresskarsuppe, gresskarbrød, gresskarpai - jatakk!
• begynne på en ny bok.
• gå trilleturer med podcast og te, som vanlig, men det må med på lista.
• levere bøker tilbake til biblioteket.
• planlegge navnefest.
• lage babymat og fryse ned i porsjonsstørrelser.
• få svart på kommentarene dere legger igjen. tusen takk!
• holde hver kveld åpen, slik at vi får roet ned og slappet av. (som sagt, forrige uke var travel.)
• drikke myemyemye te.
• rydde i klesskapet, få ut de plaggene jeg aldri bruker eller føler meg lite vel i. 

og sikkert en haug med ting og idéer som plutselig dukker opp.

Hva er deres planer for uka?

These are the days of miracles and wonder

Endelig lørdag og regnet høljer ned, som vanlig. Ute blir verden mer gul, oransje, rød for hver dag som går. Jeg drikker litervis med te om dagen. Litervis er kanskje å ta i, men det går en del kopper hver dag. Helt motsatt av forrige høst hvor alt jeg ville spise og drikke var osteloff og sjokolademelk. Men så kom desember og jeg gjenoppdaget smoothie, mitt gravidkostholds reddende engel. 

Mannen og babyen sover, så jeg har i skrivende stund et rolig øyeblikk. Det er beroligende og fint å ha morgenstunden for seg selv. Se på at verden våkner til liv, brygge seg en kopp te, høre på fin musikk, spise en liten frokost alene, lese litt i boka man holder på med. For tiden så leser jeg Ungdomsskulen av Heidi Furre og jeg må være den eneste i Norges land som ikke liker bøkene hennes. Vet ikke hva det er, men det funker bare ikke. Likte ikke Parissyndromet, liker ikke Ungdomsskulen så langt. 

I går dro jeg (alene! uten baby!) til byen etter forelesning og fikk handlet en myk og god ullgenser i en nydelig grønnfarge. Et (alt for dyrt) skjerf fikk også bli med hjem, også det var grønt og fint og mykt. Og i følge damen bak kassa: årets it-skjerf. Det får så være, gleder meg til å pakke meg inn i det og gå ut i høstværet. For nå er det virkelig høst! Det er godt å kjenne på den klare lufta, kle godt på seg og rusle en tur. Å vente på bussen om morgenen. Finne frem høstparfymene; Vanillary. Coco. Laguna. Private. Regnet har så langt dominert, men innimellom titter sola frem og det er så fint! 

På den lille handleturen min fikk jeg også gått innom Platekompaniet og snoket litt i cd-hyllene. Paul Simons Graceland og Alt-Js An Awesome Wave fikk bli med hjem. To album jeg er veldig, veldig glad i og som jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke allerede har i cd-hylla. Nuvel. An Awesome Wave har vært med meg siden det kom i 2012 og jeg har hørt det utallige ganger. Så mange minner, både gode og vonde, slik som det bruker å være. For alle musikkinteresserte, et lite tips: Platekompaniet har 25% på musikk i helga.

Roskilde / Linn Strømsborg. Flamme, 2009. - 140 s.

Festivaler og samtidslitteratur … Jeg er ingen ivrig festivalgjenger, heller ingen stor fan av norsk samtidslitteratur, med unntak. Men altså, noen ganger kan man like å lese om noe man egentlig ikke har et spesielt forhold til eller opplevd, noen ganger så må man jo det. Ingen har opplevd alt eller liker alt. Noen ganger er det jo fint å lese norsk samtidslitteratur også, skal sies. Roskilde er et sånt tilfelle. Det var en fin leseopplevelse og fin avveksling i sommerferiens sluttspurt, mellom familieselskaper, reising og whatnot.

Hento lumisade

Det var en periode hvor antall mummikopper som kom inn i huset, var ganske høyt. I Trondheim kan man velge mummikopp som premie etter å ha gitt blod, så jeg fikk en del kopper mer eller mindre gratis. Det er en stund siden jeg ga blod sist pga. graviditet og amming, men til tross for det: i går kom altså årets tredje mummikopp inn døra. Jeg har de siste årene blitt mer selektiv på hvilke mummikopper jeg kjøper, men det har også med plass å gjøre. Vi har nok mummikopper, vi trenger ikke alle, og vi har vurdert å gi bort noen av de mest ordinære for å frigjøre litt plass. Jeg ønsker jo gjerne å ha andre kopper i skapet også. Neste gang jeg gir blod kommer jeg antageligvis ikke til å velge mummikopp, hvis det ikke er en helt fantastisk kopp man kan få med seg hjem, da. Men vi får se, greit å begrense seg litt. Sesongkoppene er jo ofte veldig, veldig fine. Sånn som årets vinterkopp, Hento lumisade –– eller Light snowfall, som den heter på engelsk. I går fikk babyen en mosegrønn tripptrappstol, mens jeg fikk meg mummikopp. Bra deal!

Elefanter glemmer ikke / Agatha Christie. Aschehoug, 1991. - 179 s.

Ariadne Oliver får en dag et sjokkerende spørsmål fra sin guddatter hun ikke har hatt kontakt med på mange år. Det guddatteren ønsker å få vite er: var det moren som drepte faren, eller omvendt? Ariadne kontakter sin gode venn Hercule Poirot, som fatter interesse for familiegåten. Jeg blir aldri lei av å lese Agatha Christie. Noen ganger skjønner jeg plottet før avsløringen, andre ganger henger jeg ikke med. Og det er det som er så fint: uansett om jeg bruker de små grå godt nok eller ikke, så er bøkene fine og underholdende. Denne leste jeg mens jeg satt ute på verandaen, under tak, og regnet høljet ned en tidlig augustmorgen.

Andre bøker av Agatha Christie:
Døde spor;
Double Sin.

Symposium / Muriel Spark. Virago, 2006. - 160 s.

Ti mennesker møtes i et middagsselskap. Noen av gjestene kjenner hverandre fra før, andre er nykommere. Gjennom dialog får vi vite mer om hver enkelt av middagsgjestenes fortid og fremtid. I tillegg fortelles det om et kloster en av gjestene har bodd i. Et kloster hvor en nonne er gift, en annen maler et stort maleri av Lenin i kirka og ja, man kan vel trygt si at det er et litt utradisjonelt kloster. Dessuten har vi en bande som infiltrerer rike hjem for så å rundstjele dem etterpå, en rik, gal onkel og mange uforklarte dødsfall. Muriel Spark er som vanlig underholdende å lese; mye humor, skarpe beskrivelser, fint språk. 

Andre bøker av Muriel Spark:
The Prime of Miss Jean Brodie.

En liten tetest

Her kommer en ikke spesielt etterlengtet tetest! Dere husker kanskje at jeg påsto at Orientens paradis og Grønn skomakerte lignet fryktelig på hverandre? Dette sa jeg uten å virkelig ha sammenlignet teene, det var kun basert på hva jeg selv husket. Det er jo ikke alltid man skal stole blindt på hukommelsen. Derfor brygget jeg meg to kopper te, en med Grønn skomakerte og en med Orientens paradis, for å sammenligne. 

Ut i fra beskrivelsene virker kanskje ikke teene spesielt like. Orientens paradis er grønn te med mandler, tranebær, vanilje, kanel, appelsin og appelsinblomster. Grønn skomakerte er grønn te med eple, kanel, kardemomme, nellik, pepper, appelsinskiver og koriander. Noen av de samme ingrediensene der altså, men ikke spesielt mange egentlig. Jeg vil si at teene befinner seg i samme tegate, men de er fortsatt så ulike at teene lett burde kunne skilles fra hverandre når man drikker en kopp.

Min dom er som følgende (og denne dommen er subjektiv, husk det): de ligner og for min del gir den ene assosiasjoner til den andre og omvendt, de minner om hverandre, men det er selvfølgelig ikke helt den samme teen. I Orientens paradis kommer mandelen ganske tydelig frem, synes jeg. Mens Grønn skomakerte er litt søtere. Jeg foretrekker kanskje Grønn skomaker fremfor Orientens paradis nettopp på grunn av mandelen, men det er gode teer begge to. Som sagt; dette er et godt eksempel på at hukommelsen ikke alltid er til å stole på og at man kanskje burde gjøre en liten test før man åpner munnen. Haha! Neida. Jeg synes jo fortsatt de ligner, selv om jeg etter testen smaker at de ikke er akkurat samme te – og det har jeg ikke påstått heller, egentlig. Nå har jeg ikke fått sammenlignet med Skomakerens krydderte, den har jeg ikke i hus i skrivende stund. Men får gjøre det nærmere jul, tenker jeg.

Måneden i bøker | September

September har vært en fin lesemåned. Jeg har lest åtte bøker og selv om antallet leste bøker ikke er det jeg fokuserer mest på lengre, så er det fint å se at lista er litt lengre denne måneden.

I september har jeg lest følgende:

1. IDIOTEN av Fjodor Dostojevskij
2. SJØLVMORD I SKILPADDEKAFEEN av Ragnar Hovland
3. DEVOTION av Patti Smith
4. GALAPAGOS av Kurt Vonnegut
5. TYNGEN OG NÅDEN av Simone Weil
6. MOTHERS av Jacqueline Rose
7. ELSKEREN av Marguerite Duras
8. WOOLGATHERING av Patti Smith

To bøker fra 1001 bøker du må lese før du dør, fem bøker fra egen bokhylle, tre menn og fem kvinner. Kvaliteten på bøkene har vært noe lavere denne måneden, synes jeg. Jeg har gitt tre bøker to stjerner på Goodreads (Weil, Duras og Woolgathering), fire har fått tre stjerner (Devotion, Vonnegut, Hovland, Dostojevskij) og Jacqueline Rose fikk fire stjerner. Selv synes jeg slik rating er vanskelig og bør tas med en klype salt. De gjenspeiler ikke hele leseopplevelsen, men de kan likevel gi en pekepinn på hvor godt man likte boka. Konklusjonen er vel at jeg håper kvaliteten tar seg litt mer opp i oktober.

Hva har dere lest i september?

Ting å gjøre i uke 40

Første oktober! En av de fineste høstmånedene ligger foran oss, og ute har verden rukket å bli ganske så fargerik. Jeg har litt blandede følelser for at kalenderen allerede viser oktober. Det er en av mine yndlingstider på året, men det betyr også at eksamen og alt slikt nærmer seg. Jeg føler jeg har tusen ting å gjøre før den tid, men at tiden ikke strekker til – noe som er delvis sant. Jeg har kanskje til en viss grad tatt meg litt vann over hode denne høsten, men jeg er sikker på at jeg kommer i mål likevel. Heldigvis!

Dette vil jeg gjøre i uke 40:

• Ta HPV-vaksine.
• Gå hjem fra universitetet de dagene jeg er der.
• Lese ferdig The Trials of Morrigan Crow av Jessica Townsend, aka Den Nye Harry Potter. Hvorfor bøker ikke kan få stå på egne ben uten å bli stemplet som "den nye .... " skjønner jeg ikke.
• Finne frem flere av høstparfymene mine, blant andre Vanillary.
• Levere nok en oppgave i et emne jeg tar og dra i forelesning.
• Bruke rød leppestift.
• Spise vegetarmat hver dag til middag. Forslag til retter mottas med takk!
• Høre mye på Joni Mitchell, Richard Hawley, Carole King, Stacey Kent, Florence + the Machine.
• Selv om det har stått på lista de siste ukene, så har jeg enda ikke fått begynt: se den første episoden av Gilmore Girls. Og de siste episodene av Vanity Fair.
• Sende et bursdagspostkort.
• Spise lunsj med ei venninne. Et av ukas høydepunkter.
• Jeg må sikkert innom biblioteket også denne uka. Har havnet på bibliotekskjøret igjen og det er ganske så fint.
• Bake kanelsnurrer.
• Gå trilleturer (uansett vær) med podcast på øret og te i termoskoppen.
• Apropos te: drikke mye te (som vanlig) og rydde bort noen av de mer sommerlige tesortene.
• Dra på babysang, ev. babytreff med barselgruppa. (Kanskje blir det begge deler.)
• Finne frem dagboka mi igjen og notere ned noen tanker hver kveld før jeg legger meg.
• Få fikset tripptrappstol til babyen. 
• Bruke litt mindre tid på å scrolle på Instagram. Har nesten lyst til å avfølge omtrent alle for tiden, er ganske lei. (Og det til tross for at jeg poster mye selv for tiden.)
• Lage ferdig intervjuguide til intervjuene jeg må gjøre i forbindelse med masteroppgaven.
• Planlegge studietiden min fremover. Må ha en plan, for som nevnt i innledningen er eksamenstiden snart her. Det vil si, om nesten to måneder, men tiden går fort når man bare har 1-2 dager (pluss kvelder hvor man har overskudd) i uka å studere på. 

Hva er deres planer for uka? Håper dere får en fin uke!

Liker De Brahms ... / Francoise Sagan. Gyldendal, 1960. - 134 s.

En eldre kvinne er i ferd med å forlate elskeren sin til fordel for en yngre mann. Kanskje er det i søken på noe nytt, hvert fall virker det som hun ønsker å endre livet sitt. Den eldre elskeren er ikke spesielt hensynsfull, han tar selv flere yngre elskerinner og virker til tider å ikke bry seg om vår hovedperson. Akkurat i det øyeblikket kommer for å forlate den eldre elskeren og tre inn et nytt forhold med den yngre, snur hun og vender tilbake til han som gang på gang skuffer. En vemodig kjærlighetshistorie, med andre ord.

Andre bøker av Francoise Sagan på bloggen:
Vel møtt, vemod.