Min reise med Proust: Veien til Swann

Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, men som jeg ikke har kommet ordentlig i gang med før nå: å lese Marcel Prousts hovedverk, På sporet av den tapte tid. Et verk kjent for sine lange, kronglete, dvelende setninger. Jeg var usikker på om jeg kom til å like stilen hans og orke å lese de 491 sidene det første bindet består av. Bare 20 sider ut i boka forsto jeg at dette var noe jeg kom til å kose meg med. Prousts øye for de små, fine tingene; grener som stikker inn gjennom vinduer, dyppe kaker i te, å se på mennesker som spaserer forbi utenfor vinduet ditt. Humoren, beskrivelsene av menneskene rundt ham, språket, ja egentlig alt likte jeg. Det er ikke pompøst, bare vakkert å lese.

Det tok meg nesten en måned å komme gjennom det første bindet. Klart det tar litt tid å lese en bok på nesten 500 sider som knapt har et eneste avsnitt, og i kombinasjon med livet forøvrig, tar slikt tid. Jeg er glad for at det tok så lang tid, jeg tror det var nødvendig for meg å bruke litt tid på å lese Veien til Swann, at det gjorde leseopplevelsen lettere og bedre. At jeg fikk mer ut av boka. Selv om jeg likte mesteparten, så var deler av Swanns kjærlighet litt langdryge. Odette fremstår ikke akkurat sympatisk eller empatisk, og selv om det sikkert var en del av datidens skikk og etikette, fremstår kjærlighetshistorien deres noe trasig og ufruktbar. 

… erindringen om et bestemt bilde er i virkeligheten bare savnet av et bestemt øyeblikk; og husene, veiene, avenyene – også de er flyktige, som årene.

s. 484

Nå gleder jeg meg til å fortsette på reisen med Proust.

God sommer og på gjensyn!

Fra og med idag tar denne bloggen sommerferie! Jeg har snakket om tankene mine rundt å fortsette å blogge tidligere og jeg har lenge tenkt at det var på tide å trappe ned litt. Kanskje blir det ferie på permanent basis. Nå skal jeg bruke sommeren på det jeg liker best: familie, venner, te, bøker, reiser, gåturer, musikk, etcetc ... Det første er nok hovedgrunnen til denne pausen. Ønsket om å bruke tiden min på den lille familien min har blitt større og det føles riktig å la bloggen gå. Dessuten har bloggmiljøet endret seg mye det siste året; færre besøkende, færre kommentarer. Ikke at dette har så mye å si, men man merker endringene. Kanskje er dette delvis min egen feil, kanskje har bloggen endret seg såpass at folk ikke finner den interessant lengre. Hvem vet, det er uansett ikke hovedgrunnen til at jeg tar pause. Flere av favorittene mine poster sjeldent eller så har de gitt seg helt, og jeg merker at jeg ofte har lyst til å gjøre andre ting enn å lese/skrive blogg. Selv om det er mange ting jeg liker med bloggingen, så gjør det meg av og til nedstemt også, nettopp på grunn av alle endringene som har skjedd det siste året (nå må vi nok regne med at endringene som har skjedd i mitt eget private liv spiller en rolle her også.) Det skal være gøy å blogge, og til en viss grad så er det jo det fortsatt. Men; jeg ønsker å løsrive meg litt fra tanken om å gjøre ting for bloggen, og heller ha fokus på å gjøre ting for min egen del uten å tenke på at jeg skal dele noe i ettertid eller underveis. Lese bare for å lese, uten å skrive om det etterpå, for eksempel. Det er mye bra med blogging også, så jeg vet ikke om dette er et endelig farvel. Det sitter litt langt inne å slutte helt. Kanskje sees vi om to dager eller to uker. Kanskje sees vi i august/september. Kanskje er dette takk og farvel, vi får se. Tusen takk til alle som har fulgt bloggen og vært en del av livet mitt de siste årene!

Ønsker dere alle en riktig god sommer!

Wild Tales / Graham Nash. Viking, 2013. - 368 s.

Kort versjon: Sex, drugs and rocknroll.

Litt lengre: Oi, her var det mye selvskryt, namedropping og gjentakelser. Ingen tvil om at Mr. Nash har egoet i behold og en klokketro på seg selv. Kanskje ikke så rart når man har en så lang og suksessfull karriere bak seg. Men det burde vel være mulig å nevne en ting man har gjort/fått/oppnådd uten å ramse opp alt som var så fantastisk bra med det og deg selv. For eksempel: når dronninga av England hedrer deg og så velger du å fokusere på at utmerkelsen din rangeres høyere enn utmerkelsen enkelte The Beatles-medlemmer har fått, så hadde det kanskje vært mulig/bedre å la være å sammenligne? Du er en suksess, we get it. Alt skrytet er på grensa til uinteressant og slik "jeg er bedre"-sammenligning skjer flere ganger i boka, men Nash klarer akkurat å holde seg innafor. Såvidt. Tror jeg. Mannen har flere sider, mange gode og interessante, så klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om han og skrivestilen hans. Fascinerende å lese om The Hollies og CSN(Y), da, og alt dopet de tok, damene de hadde seg med, sangene de skrev osv.

Nå høres det ut som jeg ikke likte Wild Tales i det hele tatt, men det gjorde jeg. På mange måter en underholdende og interessant bok. Lærte mye om musikkindustrien og oppblomstringen av rocknrollen på 60-tallet. Og biografier/memoarer er som regel alltid fin lesning.

Nabolaget

Å rusle rundt i nabolaget i regnet og se på alt som blomstrer ... Det er godt med fint vær, men det er jammen meg godt med litt regn innimellom også.

Minken Fosheim

Idag våknet vi til en trist nyhet. Minken Fosheim er død, 62 år gammel. Hun var utrolig flink til å formidle kultur til barn- og unge, og jeg husker spesielt godt hennes cd-er om kjente komponister. Selv har jeg hørt eventyrene om Grieg og Mozart utallige ganger i løpet av oppveksten og fått mye glede av å høre på fortellingene. Jeg husker enda beskrivelsene av da Edvard fikk en fiskekake på torget i Bergen, og beskrivelsene av reisene Mozart og faren var på. Fosheim har en helt unik evne til å fortelle og historiene er like fengslende i voksen alder som da jeg var barn. Jeg gleder meg til å kunne introdusere babyen for Minken Fosheim og hennes kjente komponister. Tankene mine går til familie og venner. Og tusen takk, Minken, for alt du har formidlet og lært meg i alle disse årene.

Og idag ville Prince fylt 60 år ...

Vetle Eple

Endelig var det min tur til å være kjapp nok til å få kjøpt noe fra Vetle Eple! Ingvild lager de søteste plagg i libertystoff, og babyen ble den lykkelige eieren av denne nydelige kysen. Den er både prøvd (enda litt stor) og prøvesmakt (som det meste må for tiden, haha), og alt virker så langt godkjent!

Ikke sponset.

Difficult Women / Roxane Gay. Corsair, 2017. - 272 s.

En samling med vonde og kvalitetsmessig varierende noveller. Gay skriver godt og presist, hvis det går an å si, men det er ikke lystig lesning, akkurat. Mange vonde, grusomme, forferdelige skjebner. Vi møter kvinner i ulike situasjoner, noen mer privilegerte eller i tryggere rammer enn andre, men alle har sitt å stri med. Som relativt nybakt mor var novellene om å miste barn ganske tunge og vanskelige å komme gjennom. Måtte flere ganger stoppe opp og rett og slett ta pause fra lesingen, puste litt med magen. Det er generelt sett ganske mye elendighet i Difficult Women. Kvinner kan tydeligvis være vanskelige på ganske mange måter … Og hvis det er noen lysglimt eller mer lystbetonte skjebner, så drukner de i det vonde, for det vonde er virkelig vondt. Dette er ikke en bok man tar fatt på når man vil lese noe lett og lystig. Dette er tung, til tider helt jævlig lesning. Tror ikke jeg kan gjenta det mange nok ganger.

Litt grønnere, litt mindre søppel

Øverst høyre med klokka: bomullspads,
ammeinnlegg, makeup remover og truseinnlegg.

I det siste har jeg skaffet meg noen produkter som jeg håper skal hjelpe meg å redusere søppelmengden litt. Det er mye fokus på søppel, plast og miljø for tiden, og jeg ønsker å bidra litt der jeg kan. For meg var det logisk å finne alternativer til engangsprodukter jeg bruker ofte.

Jeg har i flere år brukt gjenbrukbare bambusspads og vært ganske fornøyd med det. Det er ikke sånn at jeg aldri bruker engangsbomullspads, altså, men jeg prøver så godt jeg kan la være når det er mulig. Fjerning av neglelakk f.eks., egner seg dårlig med noe annet enn engangspads. Men sminkefjerning, bruk av toner og lignende - da kan man fint bruke padsene i bambus. Mine begynner å bli godt brukte, men fungerer fortsatt bra. Jeg har ca. 20 pads, tror jeg, og bruker å vaske de i maskina på rundt 60 grader (sammen med håndduker og undertøy). Hvis det er mye sminke, f.eks. maskara, som skal fjernes, kan det lønne seg å håndvaske med bittelitt såpe. Ikke alltid de blir like rene etter vask i vaskemaskin hvis det er mye sminke på padsen. (Finnes det et annet ord enn pads man kan bruke?)

Da jeg ble gravid saumfarte jeg internett på jakt etter produkter folk mente du burde ha, eller som det ble anbefalt å skaffe seg. Ammeinnlegg var et av disse, og sett i ettertid er dette noe jeg virkelig har fått bruk for. Jeg har engangsammeinnlegg også, men prøver heller å bruke disse i ull og silke fra Boob. De er myke og fungerer ganske bra. De er hudfarget på en side og hvit på den andre, så de blir ganske usynlige - hvis man skule finne på å bruke undertøy hvor de eventuelt skulle synes gjennom. Jeg har tre par av disse og i tillegg et par i ull fra et annet merke. Ofte holder det bare med håndvask for min del, men de kan også vaskes i maskin.

Å bruke engangsservietter for å fjerne sminke var lenge en del av rutinen min på kveldstid. Hvert fall hvis jeg var på reise, eller de dagene jeg var ekstra lat. Nå for tiden bruker jeg ofte bare varmt vann for å fjerne sminke eller sminkefjerner på bomullspads. For ikke så lenge siden lette jeg etter noe som kunne erstatte engangsserviettene til de dagene jeg er lat, og kom over Makeup remover. Det er en kjempemyk klut som man har varmt vann på og vasker ansiktet med. Like enkelt som serviettene, antageligvis mer skånsomt, og ikke minst produserer det mindre søppel. Den originale Makeup remover (merket/produktet heter bare det) er ganske dyr, og det finnes billigere alternativer på iHerb. Jeg har bestilt denne, men ikke fått testet enda.

Det siste jeg har skaffet meg, er gjenbrukbare truseinnlegg fra Hannahpad. For mange er kanskje intimhygiene litt flaut å snakke om, men pyttpytt. Menskopp, bind, truseinnlegg. Det er jo noe alle har og bruker - hvis du er kvinne, selvfølgelig. I tillegg; disse har jo et så utrolig fint design! Så langt har jeg seks truseinnlegg og synes de virker ganske fine å bruke.

Det er kanskje ikke så mye, men alle monner drar!

Min uke 22

En liten liste om uke 22:

- jeg har fått lest mye denne uka, og starter juni med å lese bøker fra egen bokhylle
- jeg har begynt å trene litt igjen, dvs. enten korte trilleturer med passe høyt tempo eller lengre trilleturer med moderat tempo (hva nå enn det skal bety)
- været har vært helt fantastisk, men jeg skal være den første til å innrømme at varmen også kan være litt plagsom
- det er så fint å se babyens utvikling, lærer noe nytt hver dag omtrent
- jeg har bestilt en liten pakke fra Hei Fredag, og gleder meg til den kommer i posten
- frosne druer og iste er fortsatt en høydare i varmen
- boka jeg leser nå er Emma av Jane Austen, og jeg kjenner det er lenge siden sist jeg leste noe av Austen
- mammapermisjonen min blir noe annerledes enn jeg kanskje så for meg, men jeg tror vi har kommet frem til en bra og riktig ordning – det er uansett godt å ta slike avgjørelser, hodet blir roligere
- syrinene blomstrer for fullt, noen er på vei til å avblomstre, og rosene begynner på sin fremmarsj – verden lukter med andre ord godt for tiden
- vi er i juni, dere! JUNI, sommeren er her!

God søndag!

Nydelig!

Syrinen blomstrer endelig for fullt her også. Å gå lange trilleturer, lukte på syrinen, stikke innom biblioteket, kjøpe is og utforske nabolaget. Været både er og har vært nydelig, og man kunne vel egentlig ikke bedt om en bedre mai. Våren er virkelig en av de fineste årstidene. La oss håpe sommeren blir like fin!