min uke | 48

favorittobjekter.

1. biscotti!

yes please.
- eksamenslesingen går ganske bra for tiden og jeg føler meg mer forberedt til eksamene enn jeg har gjort på flere år.
- kjøpte en ny julete, og den smaker helt fantastisk.
- langrenn er tilbake på TV og Møbelringen cup (håndball) er i gang.
- en tur til biblioteket for å plukke opp noen bøker, alltid koselig!
- det er snart juuul!
- dette har virkelig vært en fin uke, fylt med koselige øyeblikk og mye energi og motivasjon. La oss håpe det fortsetter.

no thanks.
- Jeg sliter litt med døgnrytmen for tiden, oh well.

currently reading.
Ingenting, men siden sist ukesoppsummering har jeg lest Sett ut en vaktpost av Harper Lee, The Tales of Beedle the Bard av JK Rowling, Bienes historie av Maja Lunde og lest ferdig Om å skrive av Hans Olav Brenner.

from around the world wide web.
julegavetips: klassisk musikk.
50 things to do on everyday evenings.
stoff og stil i gamlebyen.
Jeg vil lese alle bøkene nevnt i denne artikkelen.

Bienes historie / Maja Lunde. Aschehoug, 2015. - 457s.

Vi møter William, George og Tao henholdsvis i 1850-tallets England, USA i 2007 og Kina i 2098. De har en ting til felles: bier. William er en naturforsker som har mistet motet, birøkteren George nekter å slippe drømmen om at sønnen en dag skal ta over honningproduksjonen, og Tao ønsker desperat at sønnen skal få et bedre liv og en bedre framtid enn det hun selv har fått. Bienes historie er først og fremst en bok om forhold mellom forelder og barn, men den handler også om hvor skjør verden faktisk er og om hvor store konsekvenser de valgene vi tar i dag kan få for fremtiden.

William har null livsgnist og har vært sengeliggende i en lang periode. Det ser ut til at alle har gitt ham opp, før han en dag plutselig finner viljen til å stå opp igjen. Motivert av det han tror er en oppmuntrende gest fra sønnen Edmund, som forøvrig er Williams store håp, klarer han endelig å komme seg ut av senga og starter jakten på det som forhåpentligvis skal bli hans store gjennombrudd. Med støtte fra datteren Charlotte prøver han å skape en helt ny type bikube. Håpet hans er at Edmund (og resten av verden) skal se hvor god idéen hans er, og dermed bli inspirert til å følge i samme fotspor - eller hvert fall utrette noe stort selv. Ideene strømmer ikke akkurat inn, men med hjelp fra uventet hold, finner William gnisten tilbake. Ved å fyre seg selv opp slik han gjør, blir fallhøyden bare større og større jo lengre tid som går.

I USA begynner de første tegnene på Kollapsen å vise seg. Colony Collapse disorder sprer seg, og flere og flere birøktere blir rammet. George føler seg trygg. Hans gård ligger såpass langt unna de berørte områdene, og han er ikke bekymret for fremtiden - ikke annet enn hvem som skal ta over etter ham. Han har alltid sett for seg at det er sønnen Tom som kommer til å ta over når den tid kommer, men etterhvert begynner han å skjønne at Tom har andre planer for livet sitt. Far og sønn glir lengre og lengre fra hverandre, men når det gjelder som mest, skinner familiesamholdet gjennom.

I Kina er alle biene døde. De fleste arter er utdødde og jorda lider av matmangel. Flere samfunn og deler av verden har allerede strøket med. Som Tao sier selv, så er det paradoksalt nok forurensede Kina som overlever når resten av verden som har hatt mer fokus på miljøet, må si takk for seg. Hun bor med mann og sønnen Wei-Wen, og jobber med å pollinere trær og planter, 12 timer hver dag. Arbeidsdagene er lange og krevende. Samfunnet hun lever i er dystopisk og uten håp, og kan minne om Margaret Atwoods dystopiske samfunn i for eksempel The Handmaid's Tale eller Oryx & Crake - uten at Taos Kina er like strengt styrt. Alt forandrer seg en dag da alle har fått fri fra jobben, og den lille familien drar på en utflukt. Tao kastes ut en desperat søken, som til slutt leder henne til noe landet er utmagret på; håp.

Dette er trolig en av de beste bøkene jeg har lest i hele år. Språket er godt og utrolig fengslende. Det er en bok fylt med desperasjon, håpløshet og det ligger et tungt skydekke over hver og en av karakterene, men boka er også fylt med elementer av håp, kjærlighet og en urokkelig vilje. Forhold mellom barn og forelder er et viktig tema i boka; om hvilke håp og drømmer man har for barnet sitt, hvor fort disse drømmene kan bli knust, men også om foreldres uendelige kjærlighet. De parallelle historiene skaper et fantastisk bilde over hvordan verden utvikler seg: I Williams tid er verden enda langt unna bristepunktet, i Georges tid begynner faresignalene for alvor å blinke, mens i Taos verden er alt håp tilsynelatende borte. Det er noe sårt ved alle karakterene, samtidig har de en drivkraft som ikke er lett å knekke.

Bienes historie er visst den første voksenromanen Maja Lunde har skrevet, og jeg håper inderlig at hun bestemmer seg for å skrive mer for voksne. 

Sett ut en vaktpost / Harper Lee. Aschehoug, 2015. - 281s.

I 'Om boken'-delen står det blant annet følgende:

«BOKEN INGEN VISSTE OM!
EN LITTERÆR VERDENSSENSASJON.»

Det første er for så vidt sant, det andre vet jeg ikke om jeg kan si meg enig i. Det er ikke det at Sett ut en vaktpost er direkte dårlig på noen måte, men den klaffer bare ikke helt. Kanskje er sensasjonen mer det at Harper Lee ikke hadde gitt ut noe etter To Kill a Mockingbird, som kom i 1960, før Sett ut en vaktpost kom nå i år, enn det at den siste utgivelsen er en litterært sensasjon. For det synes jeg virkelig ikke at den er. Men at det er interessant at Harper Lee gir ut en bok 55 år etter To Kill a Mockingbird, det er det vel ingen tvil om.

Scout, eller Jean Louise som hun egentlig heter, er nå 26 år og har for lengst flyttet fra Maycomb, Alabama, til fordel for New York. Handlingen foregår på midten av 50-tallet og raseskillet i sørstatene står sterkt. Da hun reiser hjem på sin årlige ferie til Maycomb, oppdager hun at hjemstedet og familien, har endret seg. Det er politisk kaos og den hvite befolkningen føler seg truet av blant annet NCAAP og den svarte befolkningen. Høyesterett har besluttet at segregerte skoler er grunnlovsstridig, og den hvite befolkningen i sørstatene ser på dette som et overgrep fra statens side og at deres levemåte blir tråkket på. Da Jean Louise sniker seg inn på et byrådsmøte hvor både forloveden Henry (Hank) og faren Atticus deltar, snus hele verdenen hennes på hodet. På møtet taler en gjennomsyret rasist, og Jean Louise kan ikke tro det hun hører - eller at faren, hennes helt gjennom hele livet, sitter der og hører på. Hun er klar for å løpe fra alt, både familie, hjemsted og forloveden.

Med andre ord litt dramatisk til tider, men godt med sinne og raseri også. Mulig jeg har mistet deler av leseopplevelsen ved å lese den norske opplevelsen, for jeg synes språket til tider blir litt platt og kjedelig. Ikke det at Harper Lee skriver dårlig, for det gjør hun ikke. Men jeg tror kanskje noe av magien med språk forsvinner når man oversetter fra et språk til et annet. Det kan også ha noe med at Sett ut en vaktpost rett og slett ikke er verdens beste bok, for å si det enkelt og greit. Det var kanskje en grunn til at den ikke ble utgitt da Lee skrev den. Men hva vet vel jeg?

Sett ut en vaktpost er en fin og interessant bok, selv med sine mangler eller 'uferdighet'. Det var interessant og spennende å få vite litt mer om Scout, Jem, Atticus og resten av Finch-familien. Og det minnet meg på at jeg burde lese To Kill a Mockingbird igjen.

Skomakerens julete

Denne ukens fredagstips: Skomakerens julete! Antageligvis den beste juleteen (eller te generelt) jeg har smakt på lenge. En svart te med kanel, kardemomme, koriander, rosepepper, nellik, eplebiter og appelsinskiver. Smaker og lukter himmelsk! Krydret og god. Denne teen mistenker jeg kommer til å være omtrent den eneste teen jeg kommer til å drikke i desember - så god er den. Kjøpt på Te og kaffehuset i Trondheim (ikke sponset, altså).

Ellers skal jeg bruke fredagen på å slappe av, få ryddet litt og forhåpentligvis lest til eksamen. Del gjerne dine planer for dagen (og helga).

God helg!

why I'm not going to any Black Friday sales.

Today is Thanksgiving, and that means that tomorrow is Black Friday. I guess most of you already know what Black Friday is, but I'll tell you anyway: it's a day where there's all kinds of crazy sale deals in every store or shop there is ("1343798579843% off on original sale price on this TV!"). This is originally an American tradition, but this year I've seen that it's digging its roots deeper down in the shopping industry in Norway, too. The phenomenon has exploded this year it seems.

And I'm not participating. I guess there's thousands of reasons why you should or shouldn't join the 'festivities' tomorrow. My reasons for not to buy anything tomorrow are as follows:

1. I don't need anything.
2. I already buy too much stuff during the rest of the year (working on that, though).
3. I don't see why we should bring this tradition to Norway. There's already too much buying-pressure around Christmas and other holidays.
4. We don't need yet another reason to have a big sale.
5. Think of the environment: do we really need more stuff?
6. I simply don't want to participate, and of course, no one is forcing me to either.

Reason number 6 is the main reason why I'm not going to any sales tomorrow (or tonight, or this week).

What are your thoughts about Black Friday?

The Tales of Beedle the Bard / J.K. Rowling. Bloomsbury, 2008. - 109s.

Hver desember leser jeg hele Harry Potter-serien samt Quidditch through the Ages, Fantastic Beasts and Where to Find Them og The Tales of Beedle the Bard. Det har vært en årlig juletradisjon i flere år. I år startet jeg med sistnevnte, som er en slags eventyrbok à la Asbjørnsen og Moe eller Brødrene Grimm, bare med magiske eventyr.

Det er tydelig at Rowling har fått inspirasjon fra de tradisjonelle eventyrene med tanke på underliggende moral og hvordan vi ser på eventyrene den dag idag, men likevel er de magiske versjonene unike og fantastisk underholdning. Det skader heller ikke at Albus Dumbledore selv har skrevet kommentarer til hvert eventyr.

The Tales of Beedle the Bard består av fem eventyr med de klingende navnene: «The Wizard and the Hopping Pot», «The Fountain of Fair Fortune», «The Warlock's Hairy Heart», «Babbitty Rabbitty and Her Cackling Stump» og «The Tale of the Three Brothers». Sistnevnte er muligens det mest kjente eventyret for de som har lest Harry Potter-serien. Det er eventyret som omtales i HP and the Deathly Hallows, og som også handler om the Deathly Hallows (The Elder Wand, Resurrection Stone og The Cloak of Invisibility), eller dødstalismanene på norsk.

Jeg tror kanskje denne boka er en av de fineste bøkene jeg eier, både med tanke på utseende og innhold. Liker omslagsdesignet så utrolig godt! I tillegg er boka fylt med fine illustrasjoner tegnet av forfatteren selv.

two tiny study tips

Siden jeg er midt oppe i svarte eksamenstid nå, tenkte jeg å dele to studietips:

1. Appen Hours Time Tracking. Jeg husker ikke om den koster noe, men det er en veldig hjelpsom app, så den er verdt de få kronene det er snakk om. Den hjelper deg å tracke tiden du bruker på hver oppgave/fag, som f.eks. å lese i fag A og notere for fag B. Det er lett å sortere arbeidstiden brukt under de forskjellige emnene du tar, og det synes det hjelper veldig på motivasjonen. Den kan også si ifra hvis det er en stund siden du satte på en timer. Når det gjelder motivasjon er det fint å se at man faktisk bruker en del tid på studiene, og ikke bare tuller rundt som jeg tror at jeg gjør. Her bør jeg også nevne Forest, som er en app hvor man planter trær! Du setter på hvor lenge du vil holde deg unna mobilen, feks 30 min, og så vokser det et tre så lenge du ikke bruker mobilen. Kjempefin!

2. Skriv ned tanker, to dos og ideer som popper opp i hodet mens du leser. Jeg har alltid en post-it-lapp eller en skrivebok ved siden av meg når jeg leser, slik at jeg enkelt kan skrive ned tanker og lignende som popper opp mens jeg leser. Det er fort gjort å la seg distrahere av tanker og diverse man kommer på, og det er fint å få tankene vekk. Hjelper veldig på konsentrasjonen; du får tankene ut av hodet og du husker dem til senere siden du har skrevet dem ned.

Har dere noen studietips?

Nytt i bokhylla

Her for noen uker siden tillot jeg meg selv for en gangs skyld å kjøpe bøker. Kan ikke huske sist jeg kjøpte bøker til min egen bokhylle, hvis vi ser bort fra pensumbøker. Det er nok neppe så lenge siden som jeg tror, men disse seks klassikerne var et kjærkomment tilskudd til (den stappfulle) bokhylla.

Bøkene som fikk bli med meg hjem var
Mrs. Dalloway av Virginia Wolf,
The Merchant of Venice av William Shakespeare,
A Christmas Carol av Charles Dickens,
Great Expectations av Charles Dickens,
Madame Bovary av Gustave Flaubert,
og Gulliver's Travels av Jonathan Swift.

Den eneste boka jeg har lest fra før er Mrs. Dalloway, men det er mange, mange år siden. Så jeg gleder meg til å lese både den og de andre fem!

Om å skrive / Hans Olav Brenner. Kurér, 2011. - 232s.

Om å skrive består av intervjuer med 12 norske forfattere; Per Petterson, Jan Kjærstad, Karin Fossum, Erlend Loe, Vigdis Hjorth, Ingvild H. Rishøi, Trude Marstein, Lars Saabye Christensen, Dag Solstad, Jon Fosse, Jo Nesbø, Karl Ove Knausgård og Herbjørg Wassmo, og en redaktør og litteraturforsker; Irene Engelstad. Forfatterne er selvsagt valgt ut av Brenner selv, og tematikken i boka er kort og godt skriving. Hver forfatter forteller om sine egne erfaringer rundt skriving, samt tips til hvordan man skriver skjønnlitterære tekster.

Selv om forfatterne som medvirker i boka ikke er direkte ukjente for meg, så kan jeg ikke skryte på meg at jeg har lest en så veldig stor prosentandel av deres samlede verker. Jeg har lest minst en bok av Knausgård, Loe og Hjorth hvert fall - noe som ikke er spesielt imponerende. Jeg har muligens glemt litt av noen av de som kan regnes som en del av de største norske samtidsforfatterne. Hvor få bøker jeg har kunnet krysse av på leselisten 25 norske forfattere er et ganske skrikende eksempel på akkurat det. Til tross for at kunnskapen min har huller som en sveitserost, koste jeg meg med å lese intervjuene - noen kanskje mer enn andre. Likte spesielt godt intervjuene med Lars Saabye Christensen, Per Petterson, Jon Fosse, Irene Engelstad, Herbjørg Wassmo og Jo Nesbø. Intervjuet med Dag Solstad fikk meg til å le høyt, og humre i mitt imaginære skjegg. Det jeg likte minst var intervjuet med Karin Fossum.

For meg som ikke har lest all verden av forfatternes bøker, ble deler av boka en slags spoiler-fest. Heldigvis er jeg ikke en av de som absolutt ikke takler at ting blir avslørt. Jeg synes som regel det går helt greit å vite hva som skjer både når det gjelder bøker, filmer og tv-serier. Men jeg skal innrømme at det antageligvis hadde vært bedre om jeg hadde lest hvert fall noen av bøkene før jeg leste Om å skrive. Enkelte ganger kan det være vanskelig å henge med i forfatternes tankesprang eller eksempler, rett og slett fordi man ikke har lest litteraturen, men som oftest spilte det ingen rolle.

Om boka ga meg noen konkrete tips til hvordan en skriveprosess skal eller bør foregå, kan vel diskuteres. Siden alle er forskjellige, er det vel opp til hver og en av oss å bestemme hvordan man foretrekker å gjøre det. Noe intervjuene gjenspeilet ganske bra: en forfatter mener slutten er viktig, for en annen var ikke slutten så viktig. Noen liker å skrive kronologisk, andre ikke. Andre tvinger seg selv til å skrive selv om skrivelysten ikke nødvendigvis er der; andre tåler ikke tanken på det og venter heller til skrivelysten kommer tilbake. De motsier hverandre til tider, selv om mange også mener det samme. Det understreker vel bare hvor stor variasjon det kan være i hvordan man takler en skriveprosess, eller hvordan en skriveprosess kan se ut. Et eksempel på en interessant metode for redigering, var Ingvild H. Rishøis klipp og lim-metode. Etter å ha skrevet råstoffet, skriver hun ut teksten og fysisk klipper og teiper den sammen på stuegulvet.

Til syvende og sist er Om å skrive en koselig bok med mange interessante og fascinerende mennesker. Som sagt ble det en litt avslørende og humpete vei til tider for min del, men boka har hvert fall gitt meg lyst til å lese mer av de medvirkende forfatterne. 

my week | 47 (& 45 + 46).

I have no idea where the days have gone. I sat down to write this weeks summary, thinking it was week 45 or 46. Ha ha ha ... I must be losing my mind. But here we go: a summary of week 47! (with inputs from week 45 and 46).

favourite objects.

1. these buttons, because they are oh so cool. & because I actually remember to wear them.
2. these books, because they were on sale and my bookshelf was in desperate need of some classics.

yes please.
- materialistic but; two new skirts, a new top and my first mustard yellow sweater ever.
- two hard days at my job, but I need the money, and it was nice to do something completely different.
- I finally read Evna by Siri Pettersen, such a nice ending to a awesome series (it's good to finally read some good-written Norwegian fantasy).
- the new Knutsen & Ludvigsen-movie; childhood memories watching the guys on the big screen.
- the last couple of weeks has been filled with family visits, so nice -especially since so many of them live so far away.
- it's snowing! and it's soon December!

no thanks.
- I'm so behind on my reading for my exams. Jeez.
- Paris, Beirut, Kenya, and so many other places. It breaks my heart.
- I've been feeling sick for a long time now. Have no idea if it's in my head or something else.

currently reading.
Om å skrive by Hans Olav Brenner and I'm still reading Ulysses by James Joyce. I've also read Fried Green Tomatoes at the Whistle Stop Cafe (link to midt i arkivet) by Fannie Flagg, Will Grayson, Will Grayson by John Green, a book about Vincent van Gogh, and Evna by Siri Pettersen since last time.

favourite meal.

1. this piece of cake & glass of pepsi max; lovely company and a lovely cake.

from the world wide web.
en måned, to uker og en dag (in Norwegian).
life advice from 10 smart humans.
i want to try this hairstyle.
min første mini-podcast! (in Norwegian).
ikke vær redd (in Norwegian).

Week 45: 2. - 8. november 2015.
Week 46: 9. - 15. november 2015.
Week 47: 16. - 22. november 2015.