Isabel Marant for H&M

Det eneste plagget fra kolleksjonen til Isabel Marant for H&M jeg kunne tenkt meg, er antageligvis denne kåpen. Enkel og elegant.

Se resten av kolleksjonen her, og bilde lånt fra Vogue.

Acne Ry Twisted

Denne har stått på ønskelista i over ett år. Synd den ikke er å få tak i lengre.

I farta #2

Ting jeg har kjøpt på iHerb i det siste

Fra høyre: body wash med duft av pasjonsfrukt fra Alba Botanica,  kokosnøttsjampo fra Alba Botanica,  Honeysuckle Rose-balsam fra Aubrey Organics - denne er kjempegod, sjampo fra samme merke,  ansiktsvask med agurk fra Nourish Organic, og Dr. Woods Peppermint Castile-såpe med sheasmør.

I farta

Måneden i bøker: april, mai, juni og juli

I og med at jeg har lest svært lite de siste månedene, kommer det nå et samleinnlegg med hvilke bøker jeg har lest siden april i år. Har også linket til de bøkene jeg har skrevet om her inne.

April
John Steinbeck - Of Mice and Men

Mai
Haruki Murakami - The Wind Up Bird Chronicle

Juni
Wiliam Golding - Lord of the Flies

Juli
Veronica Roth - Divergent
Muriel Barbery - The Elegance of the Hedgehog
Tom Robbins - Villa Incognito
Lauren Conrad - Style
Elizabeth Gilbert - Committed: A Sceptic Makes Peace with Marriage
Candace Bushnell - Carries dagbok

Likte best: The Wind up Bird Chronicle,Villa Incognito og The Elegance of the Hedgehog.
Likte dårligst: Ble ikke spesielt imponert over språket i Carries dagbok, men dette kan ha mye med den norske oversettelsen å gjøre. Ellers en grei bok. Style var heller ikke kjemperevolusjonerende, og Divergent var ... flat.

April, mai og juni er ingenting å skryte av, men i juli har ting fått litt fart på seg. Greit nok så har det gått veldig mye i såkalt chick lit., men det er bedre enn ingenting. Sannheten er at det er kun de siste to ukene (og hovedsaklig denne uka) jeg har lest. Sånn går det når man ikke har bedre å finne på, og tilfeldigvis finner lettleste bøker man synes virker greie å lese.

Akkurat nå holder jeg på med L.A. Candy-serien til Lauren Conrad, også chick lit, men jeg får hvertfall lest litt. Dessuten koser jeg meg om dagene, og det er en god følelse. Lenge siden jeg har slappet helt av og ikke stresset med et eller annen som må gjøres. Veldig godt med ferie med andre ord.Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive om hver enkel bok, men kanskje skriver jeg et innlegg om serien jeg holder på med nå når jeg er ferdig. Vi får se.

The Elegance of the Hedgehog / Muriel Barbery. Gallic Books, 2008. - 320s.

Jeg har lest The Elegance of the Hedgehog to ganger. Jeg tror ikke jeg forsto boka helt den første gangen. Jeg husker den jo som en fantastisk leseopplevelse, men likevel .. det var et eller annet jeg ikke fikk med meg den gang. Kanskje er det bare at jeg nå har blitt eldre, kanskje var jeg ikke så observant da. Ikke at jeg er særlig observant nå heller, i grunn, men noe er forandret.

Dette er en bok som må leses. Den kan ikke beskrives på samme måte som andre bøker. Det finnes noen bøker i verden som rett og slett er ubeskrivelige. Eller .. man kan prøve å beskrive handlingsforløpet og stemningen i boka, men det blir overfladisk og kleint. Dette er en slik bok. Men likevel skal jeg gi det et forsøk,  slik at dere som ikke har lest boka får et lite innblikk i hva den handler om.

Renée er portnersken i en av Paris finere boliger. Av beboerne i bygningen blir hun betraktet som en gammel, kjedelig og mindre intelligent kone. Hun gjør en bra jobb, men hun er og forblir portnersken. Det ingen vet er at Renée er svært interessert i litteratur, kunst og musikk, men så gjør hun heller ingenting for å avsløre interessene sine. Men en dag blir Renées hverdag forandret - bare på grunn av at en 12 år gammel jente og en japansk herremann ser henne for den hun er; et menneske med et godt hode som fortjener å bli sett. Men skjebnen er lunefull ...

Godt språk, troverdige karakterer og humor gjør The Elegance of the Hedgehog til en fornøyelig leseopplevelse.

Divergent / Veronica Roth. Kathrine Tegen Books / HarperCollins Publisher, 2011. - 487s.

Klikk på bildet for kilde.

Jeg trengte noe lett å lese, og da er det lett å ty til ungdomslitteratur. Det slo ikke feil.

Divergent handler om 16 år gamle Beatrice som står overfor et utrolig vanskelig valg. Et valg som uten tvil kan komme til å endre livet hennes drastisk. Mye av historien handler om nettopp dette valget og tankene hennes rundt situasjonen, men Beatrice får også vite noe helt spesielt om seg selv. Hun er divergent. Hvor farlig dette faktisk er, blir bare tydeligere og tydeligere jo lengre ut i boka vi kommer. Men det er ikke bare Beatrice, eller Tris som hun nå kaller seg, som er i fare.

Samfunnet Tris lever i, er noe annet enn det samfunnet vi er vant til idag. I likhet med The Hunger Games (som Divergent forøvrig har mye til felles med) foregår handlingen i det som engang var USA. Byen Tris bor i er delt inn i såkalte factions (fraksjoner). Hver fraksjon har sine spesielle kjennetegn og oppgaver, og når ungdommene fyller 16 må de bestemme hvilken fraksjon de vil høre til. Det innebærer enten å fortsette livet i den fraksjonen de har vokst opp i, eller forlate familie og venner og flytte til en helt ny bydel. Jeg skal ikke si noe om hva Tris velger å gjøre, men noe er uansett på gang i byen hennes. Det bygges opp til krig, og selvfølgelig havner Tris midt opp i alt dette.

På mange måter minner Divergent meg om The Hunger Games; ung, kvinnelig hovedperson som lever i et oppdelt samfunn. Men språket flyter ikke like bra i Divergent. Jeg får inntrykk av at boka er skrevet raskt og enkelt. Den virker ikke veldig gjennomtenkt, på en måte. Jeg vet at jeg kanskje ikke er i målgruppen for boka, men The Hunger Games hadde samme målgruppe og den følte jeg at traff meg bedre. Divergent blir rett og slett for enkel. Du sitter og venter på konflikten, eller hindringene, men de kommer aldri. Hvertfall ikke på den måten man forventet. Enkle løsninger, enkel utvikling. Alt går som smurt. Og selv om flere karakterer forsvinner, til og med sentrale karakterer, så sitter man ikke igjen med noe savn eller blir nevneverdig påvirket av dødsfallet. Det får ikke nok fokus og språket er ikke godt nok til å få en skikkelig god litterær opplevelse. Ikke at jeg forventet så veldig mye heller. Men det er en grei bok til å få frem leselysten igjen.

Ps. Jeg orket ikke å lese oppfølgeren til denne, så serien traff kanskje ikke helt til tross for hva denne omtalen antyder.

Sommer 2012

Et lite tilbakeblikk på fjorårets sommer.

Lord of the Flies / William Golding. Faber and Faber, 1954. - 288s.

En grusom historie om hvordan barn forvandles til savages etter å ha strandet på en øde øy. Det er utrolig interessant hvordan flokkmentaliteten endrer seg etterhvert. Det som starter som en plan for å overleve, utvikler seg etterhvert til dyrisk oppførsel. Vi ser jo på barn som noe uskyldig, så når et barn gjør noe utilgivelig er det som noe fundamentalt går i stykker. Noe som aldri kan fikses igjen.

I boka utvikler det seg et scenario ingen egentlig kunne tro var mulig. Hvordan kan en gjeng med unge gutter plutselig endre oppførsel så dramatisk? Finnes det noe dyrisk i alle mennesker? Tja, kanskje. Ikke vet jeg, men Lord of the Flies er definitivt en bok verdt å lese. Den er en utrolig god bok og fortjener alt av skryt den har fått opp gjennom tidene.