
- Bare Alberte av Cora Sandel
- Kastaniealleen av Dea Trier Mørch
- Billedhuggerens datter av Tove Jansson
- Brave New World av Aldous Huxley
- The Scarlet Letter av Nathaniel Hawthorne
- The Third Gilmore Girl av Kelly Bishop
- Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro


Koser meg veldig med bøkene om Alberte av Cora Sandel!

Denne er for deg, Jesusa! er en av de beste bøkene jeg har lest på en god stund.



I juli leste jeg:
Ps. Jeg fullførte ikke en eneste bok i juni, for første gang på over ett tiår, på grunn av H for Hauk. Likte ikke den i det hele tatt med andre ord. Det er sjeldent jeg gir én stjerne til en bok, men H for Hauk fikk det.



Veggen er nok favoritten. Den likte jeg veldig, veldig godt.

Noe av det beste jeg har lest på lenge. Har kost meg sånn med å lese. Lest langsomt, tygget på hvert ord. I begynelsen lurte jeg på om dette i det hele tatt var noe for meg. Det gikk tregt, men så endelig falt en brikke på plass og alt ble ulidelig spennende, vondt og vakkert.
En navnløs kvinne befinner seg alene på en jakthytte i alpene. En dag dukker Veggen opp, usynlig og ugjennomtrengelig. Utenfor Veggen er alle tilsynelatende døde. Hun er fanget og må klare seg selv. Vår kvinne arbeider hardt for å ikke miste motivasjon, hun klamrer seg til håpet og viljen til å leve. Sammen med en hund, noen katter, ei ku og en okse skaper hun et slags liv. Et liv som i stor grad handler om å fortsette, ikke gi seg.
Dette er en dystopisk og litt sci-fi-aktig historie. Jeg trodde ikke boka skulle fenge så voldsomt som den gjorde. Det er vondt å lese om alt hun går gjennom. Vondt å tenke på alt som er borte. Hjerteskjærende. Samtidig hintes det til noe mindre hyggelig, og akkurat det ga meg frysninger mens jeg leste. Språket er godt og jeg liker godt måten Marlen Haushofer forteller på.