Okey, dette har jeg nesten vegret meg for å skrive om og poste. Ikke at det burde komme som noe sjokk for dere at jeg er glad i te og at jeg drikker mye te i løpet av året. Men dette! ... Dette er nesten litt mye, selv til meg å være. Ikke fordi mengden te er sjokkerende stor og umulig å drikke opp, men fordi vi allerede har en del te fra før. Oh well, er man i Oslo, så er man i Oslo! Mange av stedene jeg var innom, har ikke nettbutikk og hvis de har, så er frakten ganske dyr. Dessuten synes jeg det er koselig og fint å kunne gå på bittesmå (og større) tehus, for å lukte på teer, prøvesmake og snakke med betjeningen.

Vi går med klokka:
*Hvid creme fra A.C. Perchs, der fikk jeg også med en smaksprøve på Bailey cream. Har ikke fått smakt på smaksprøven, men Hvit creme er god!
*Orientens paradis og Kaktus fra Black Cat. Orientens paradis har jeg hørt mye bra om, mens Kaktus virket spennende. Førstnevnte ligner veldig på Skomakerens krydderblanding/julete, som jeg har skrevet om tidligere. Forskjellen er at Orientens paradis ikke er like krydrete og ikke like søt som Skomakeren, men ellers er de ganske like, synes jeg. Og ja, Orienten er også grønn te, ikke svart som Skomakeren. (Men det finnes jo en Grønn skomakerte, så skal få sammenlignet den med Orienten også.)
*Blue of London, Thé des Sables og Thé des Amants fra Palais des Thés, eller tepalasset som jeg kaller det, siden jeg er elendig i fransk. Blue of London ble raskt en favoritt her i huset, etter at mannen kjøpte en pose i vår. Thé des Sables er kanskje mer en sommerte, med mango, fersken og sitrus, men luktet så godt at den fikk bli med likevel. Thé des Amants er mer en typisk høstte, med eple, mandel, kanel og ingefær.
*Grønn gresshoppe og Earl Grey Cream fra Majorstuen te og kaffe. Grønn gresshoppe er også ganske sommerlig av seg, med jordbær og mango. Mens Earl Grey Cream er vel akkurat det den utgir seg for å være; en earl grey-te med litt ekstra. I dette tilfellet kremessens og bjørnebærblader.
Jeg bruker jo å si at jeg liker svart te best, gjerne smaksatt. Av de åtte teene som ble med hjem, er halvparten grønn te. Kaktus er en blanding av både svart og grønn, så medregnet den blir det fem. Blue of London og Earl Grey Cream er svarte teer, mens Hvid creme er hvit te. Jeg har halvveis gått etter anbefalinger, halvveis etter nesa, dvs. luktet på teen i butikken, og da blir resultatet litt annerledes enn man kanskje skulle tro. Men det er bare bra, det finnes så mye god te der ute at det ville vært synd om man skulle begrense seg til bare en type.
Omtaler av teene kommer etter hvert. Jeg har ikke prøvd alle enda, men av de jeg har prøvd, så er det vel ingen jeg akkurat angrer på at jeg kjøpte.






























