Trollmannens hatt / Tove Jansson. Aschehoug, 1998. - 126s.

Tilbake til Mummidalen! Uke 3 har vært en eneste stor mummi-lesefest. Denne gangen leste jeg Trollmannens hatt, som kanskje er den historien jeg husker best fra barne-tv. Om eventyret (med båten Eventyr) til hatifnattøya, Tufsla og Vifsla og Hufsa, trollmannen og hans svarte panter, og rosa skyer. Det som er så fint med bøkene til Tove Jansson er at de ofte går over lang tid. Det skjer mye i Mummidalen og i denne boka blir man egentlig kjent med de fleste medlemmene i familien, pluss noen til. Jeg savner Lille My, så håper hun dukker opp i de mummibøkene jeg tenker å lese senere.

Det hele starter med at Sniff og Mummitrollet finner trollmannens hatt. De bruker den først som papirkurv, men etterhvert skjønner de at de mystiske tingene som skjer er på grunn av hatten (spesielt når deres eget lille mummitroll blir forvandlet til det ugjenkjennelige). Mummifamilien drar også på eventyr til Hatifnattøya der Hemulen selvsagt klarer å komme i konflikt med hatifnattene (tyveri lønner seg aldri!). Det mest dramatiske er kanskje at Snorkfrøken "blir skallet". Det skal ikke være lett å være på eventyr. Senere kommer Tufsla og Vifsla til Mummidalen drassende på en stor koffert. Hakk i hæl følger Hufsa, som ingen liker, stakkars. Det er jammen ikke lett å være hufse heller. Men Mummimamma er snartenkt og Hufsa glir til slutt hjemover - hvorhen det måtte være. Denne fantastiske lille boken avsluttes med festen hvor trollmannen kommer uanmeldt på besøk, og oppfyller alles ønsker. 

Ting å gjøre på en lørdag

Denne uka har vært travel. Heldigvis har den vært travel på en fin måte. Jeg føler meg litt tom på bloggfronten. Det blir for det meste to do-lister og ukesoppsummeringer om dagen. Ikke at det er feil eller dårlig eller noe, men det er kanskje ikke så engasjerende i lengden. Forhåpentligvis endrer bloggeinspirasjonen seg litt etter hvert. Hvis det er noe dere vil jeg skal skrive om, så si gjerne i fra! Jeg er åpen for forslag!

Ting jeg vil gjøre i dag:

• Høre på Black Star med David Bowie og How big, how blue, how beautiful med Florence + the Machine. 
• Ta en laaaang dusj.
• Feire en bursdag.
• Lese ferdig Trollmannens hatt av Tove Jansson.
• Ha på min favorittparfyme.
• Hvis jeg får tid; kjøpe en bukett blomster.

Og nå; sjokolade til frokost. Det er bare en av de dagene hvor det må til, og når vennene dine gir deg sjokolade i bursdagspresang, da har du ikke noe valg.

Kometen kommer / Tove Jansson. Aschehoug, 1999. - 123s.

Jeg kan ikke huske at jeg leste særlig mye om Mummidalen da jeg var barn. Jeg så mye på serien som gikk på NRK og jeg så vel filmen Kometen kommer også, men leste lite. I voksen alder har kjærligheten for Mummi vokst etterhvert som jeg har lest flere av Tove Janssons bøker (og også på grunn av de fine Mummikoppene selvsagt). Det jeg har innsett etter å ha lest flere bøker om Mummi, er at mummiuniverset er noe mørkt og litt dystert til tider. Det er en utrolig fin verden, men også mye ensomhet og merkelige ting gjennomsyrer fortellingene om Mummitrollet og hans venner. Hufsa er jo et klassisk eksempel på ensomhet, men også fortellingen om Filifjonka i boka Det usynlige barnet er ganske creepy lesning.

Kometen kommer er en slags dommedagshistorie. En komet er på vei mot Mummidalen og alle frykter det verste (spesielt en viss bisamrotte). Mummitrollet og Sniff drar ut på et lite eventyr for å finne ut om verdensrommet faktisk er svart, og hvor lang tid det vil ta før kometen kommer. På veien møter de blant annet Snusmumriken og etterhvert den kjente og kjære Hemulen og hans frimerkesamling. Etter å ha funnet ut hvor lang tid de har før kometen skal kræsje ned i Mummidalen, skyndter de seg hjem til Mummimamma og Mummipappa. Sammen evakuerer de til en hule og venter på at kometen skal treffe.

Noe av det morsomste med boka er kommentarene til Sniff og at han blir kvalm i tide og utide. Sniff har jeg alltid sett på som en merkelig karakter. En karakter det ikke alltid er like lett å like, men i denne boken er han først og fremst underholdende. Det er også ganske morsomt at Mummitrollet og Sniff er redde for å gå glipp av at jorda skal gå under – derfor kan de heller ikke finne på noe i frykt for å gå glipp av verdens undergang.

Jeg blir alltid overrasket over hvor merkelig Tove Janssons univers faktisk er. På en side har man et samhold i Mummifamilien, men samtidig i denne boka, når folk flykter fra kometen, ser man at den flokkmentaliteten ikke er like sterk i resten av samfunnet. Det gjelder å redde seg den som kan. Dessuten er det en rekke karakterer jeg må le høyt av fordi de oppfører seg så merkelig. Hemuler som kun bryr seg om insekter og enser fint lite annet er et godt eksempel.

Trollvinter er og forblir den fineste boka om Mummi jeg har lest hittil, men Kometen kommer var en fin leseopplevelse den også. Ingen tvil om at det står flere mummibøker på fremtidige leselister.

Ting å gjøre: bursdagsuke

Jeg har bursdag denne uken, og i Lorelai og Rory Gilmores ånd tenker jeg å ha en bursdagsuke. Og på grunn av det, så er mye av tingene på lista bursdagsrelatert.

• Feire bursdagen min ikke bare en, men tre ganger. (Med ulike folk selvsagt.)
• Dra på forelesningene jeg har denne uka. 
• Begynne å lese en ny bok. 
• Bestille takeout.
• Spise sushi ute med foreldrene mine og S.
• Bake en kake eller to.
• Gå en lang tur i snøværet.
• Vaske leiligheten – det må vel til hvis man skal ha folk på besøk.
• Forberede meg til forelesningene mine, det innebærer en del lesing.
• Fokusere på det som hjelper meg å slappe av.
• Ha det gøy!

Hva er deres planer for uke 3?

Harry Potter and the Philosophers Stone (illustrert utgave) / J.K. Rowling & Jim Kay. Bloomsbury, 2015. - 248s.

Jeg som trodde at Harry Potter ikke kunne bli noe bedre, og så kommer denne illustrerte utgaven av The Philosopher's Stone. Jeg har vært blodfan siden jeg leste den første boka om Harry Potter engang på slutten av 90-tallet. Harry Potter er noe jeg har hatt med meg gjennom tykt og tynt, og aldri gått lei. Jeg har latt meg inspirere og motivere av Hermione Grangers bestemthet og drivkraft når det gjelder skole, og drømt meg bort i de uendelige mange gangene og rommene på Hogwarts. Jeg har kjent på noe som ligner på hat når Umbridge har gjennomført sine verste og motbydeligste planer, og jeg har hatt medfølelse med Voldemort – for selv om han er ond, så er han likevel ganske stakkarslig (litt som Gollum i Lord of the Rings, bare noen hakk verre selvsagt).

Noe jeg har likt så utrolig godt med Harry Potter er J.K Rowlings humor og fantasi. Alt er så gjennomført og godt skrevet, og jeg ler ofte høyt flere ganger når jeg tar fatt på en av bøkene i serien. Hver eneste lille detalj gir noe til historien. Spesielt morsomt er det å lese The Philosopher's Stone på nytt og oppdage setninger og replikker som gir en pekepinn til det som skal skje senere i serien. Det er godt mulig at dette var tilfeldig da boka ble utgitt for første gang, men det krever litt av en forfatter å plukke opp alle de løse trådene og hintene spredt utover i en bokserie på sju bøker, og så flette de sammen til en sammenhengende og gjennomført historie – det synes jeg Rowling klarer utrolig godt. Og så er alt så koselig. Å bo på Hogwarts, å besøke the Burrow. Alt virker så himla koselig.

Det er vel ingen tvil om at jeg er like imponert og glad i denne utgaven som den originale uten illustrasjoner. Jim Kay fanger karakterene og øyeblikkene så godt, og overfører de bildene jeg har i hodet til papiret på en fantastisk måte. Dessuten er det utrolig fint å se andres tolkninger av hvordan karakterer, steder og ting ser ut. Filmene gir oss et bilde, mens denne illustrerte utgaven av The Philosopher's Stone gir oss et annet.

Det var dog noe annerledes å lese kapittelet The Potions Master etter nyheten om at Alan Rickman har gått bort. Det blir nok aldri helt det samme igjen.

Andre bøker av JK Rowling:
The Tales of Beedle The Bard.

my week | 2.

favourite object.

1. these two bookmarks, because they're so shiny and pretty.

plus.
+ I think I've decided what I'm going to write about for my bachelor.
+ the men's euro championship in handball.
+ Silje is finally on instagram!
+ got a B on one of my exams!
+ surviving the first lecture of the semester.
+ and that my schedule this semester is wide open, which means I can plan my days very freely.
+ the new illustrated edition of Harry Potter and the Philosopher's Stone by JK Rowling and Jim Kay – it's so beautiful!

minus.
- we've been losing too many heroes this week. may they rest in peace.

things I'm looking forward to.
⌑ birthday week!
⌑ start writing on my bachelor.

currently reading.
Harry Potter and the Philosopher's Stone illustrated edition by JK Rowling and Jim Kay.

from the www.
10 ways you're making your life harder than it has to be.

Alan Rickman.

via GIPHY

always.

21. februar 1946 - 14. januar 2016.

Først David Bowie, og nå Alan Rickman. Mine tanker går til familie og venner.

Hvil i fred.

Ingrid Winters makeløse mismot / Janne S. Drangsholt. Tiden Norsk Forlag, 2015. - 256s.

Jeg gledet meg veldig til å lese denne boka. Hadde hørt mye bra om den, samtidig som jeg syntes den virket veldig lovende. Jeg ble ikke veldig skuffet, men jeg er ikke helt overbevist heller.

Ingrid Winter befinner seg i en slags krise. Hun får ikke solgt huset, plages av kolleger og svenske skumle dørselgere, ekteskapet er litt som en vissen blomst som skriker etter vann, og så blir hun sendt til Russland mot sin vilje. Det er ikke måte på hvor mye som går galt i Ingrid Winters liv, og det er helt utrolig hvor mye av det hun selv har skyld i. 

Det er flere ting jeg synes ødelegger. Blant annet er hovedpersonen Ingrid Winter så irrasjonell at det blir komplett urealistisk. Dette er nok antageligvis meningen, men mye av det hun gjør irriterer meg for ingen kan virkelig være så dum og korttenkt. Det er som å se på et barn leke voksen. Humor er jo et virkemiddel, men jeg føler at jeg ler mer i vantro enn fordi jeg kjenner meg igjen. Humoren blir nesten litt for enkel og ja ... jeg irriterer meg som sagt over oppførselen ikke bare til hovedpersonen, men også mange av de andre karakterene. Spesielt Ingrids kollega Ingvill, som jeg tror knapt kan være eldre enn 8 år. Igjen er nok meningen å sette ting på spissen, men for meg fungerte det ikke.

MEN når det er sagt, så bør jeg nevne at Ingrid Winters makeløse mismot langt ifra er en dårlig bok. Den er til tider virkelig morsom og godt skrevet, men nettopp det at den er så urealistisk ødelegger veldig mye for meg. Å sette Ingrid Winters situasjon på spissen er nok noe forfatteren har gjort bevisst og for mange er nok dette en underholdende bok - det var det også for meg til tider, men tja, ble nok kanskje litt skuffet.

Ting å gjøre på en tirsdag

Fem ting jeg vil gjøre i dag:

• Kjøpe noen pensumbøker. 
• Dra på semesterets første forelesning. 
• Lese et kapittel eller to eller tre i Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt.
• Meditere og ha en mindfullnessøkt. 
• Ha tikka masala til middag. 

Hva er deres planer for dagen?

Nytt i bokhylla

Det er på tide med en nytt i bokhylla-post! Til jul fikk jeg to bøker, men jeg har også kjøpt meg noen bøker i år. Hovedsakelig har innkjøpene mine vært med tanke på oppgaven jeg skal skrive i vår, men også litt utenomjordisk har fått plass.

Harry Potter and the Philosopher's Stone (illustrated edition) av JK Rowling og Jim Kay,
Learning the Tarot av Joan Bunning,
Norske skriveregler av Aud Søyland og Jan Olav Fretland,
Bacheloroppgaven av Aage Rognsaa,

og til jul fikk jeg
Hør vinden synge | Flipperspill, 1973 av Haruki Murakami,
De urolige av Linn Ullmann.

Gleder meg til å lese!