Måneden i bøker | De 9 bøkene jeg leste i september

September har vært en veldig fin lesemåned. Jeg har fått lest en haug med bøker (etter min måleskala) og jeg har vel ikke lest så mange titler siden januar, men da leste jeg veldig mange Sherlock Holmes-historier og de er veldig korte, så vet ikke om det kan sammenlignes (phew, lang setning. Setningsoppbygging, hva er det?).

Jeg skriver ikke så mye om hva bøkene handler om, men mer min mening om dem. Uansett, dette er det jeg har lest i september:

Den store Mummiboka av Tove Jansson, 6/6.
Denne har jeg knapt sett i siden jeg var barn, men gud så fin den boka er!

Anna – En fabel om klodens klima og miljø av Jostein Gaarder, 4/6.
En bok jeg ikke likte så godt de første 30-40 sidene, men som jeg fikk mer og mer sansen for jo lengre ut i boka jeg kom. Tankene som presenteres i boka er skremmende, og selv om vi ikke er der helt enda, så er vi godt på vei til en jordklode uten mangemange dyrearter og med drastisk endret klima. Anbefaler å lese. Ganske lettlest, så den er fort unnagjort, heh.

Å bake kaker i Kigali av Gaile Parkin, 5/6.
Denne tok jeg med meg tilfeldig en dag jeg var på biblioteket. Tittelen og forsiden fenget meg av en eller annen grunn. Jeg hadde ingen forventninger da jeg begynte og lese, og jeg ble veldig positivt overrasket. Likte boka kjempegodt. Handler om kaker, menneskeskjebner, Rwanda, litt kulturkræsj og litt folkemord. Les den!

& me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland, 2/6.
Her vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive. Likte ikke boka. En konflikt som ble presentert i begynnelsen fikk aldri noen løsning, og den ble rett og slett for ... perfekt, hvis dere skjønner. ALT gikk liksom på skinner. Livet er ikke sånn. Helt grei ellers, men ble ganske skuffa. Fin bok om sjokolade og annet snadder, da. En positivt ting (tror jeg): ga meg lyst til å smake makroner.

Oryx and Crake av Margaret Atwood, 6/6.
Min favoritt! Etter tips fra Siri lånte jeg meg en bok av Atwood på biblioteket. Valget falt på denne, og i likhet med Å bake kaker i Kigali så hadde jeg ingen forventninger da jeg begynte å lese denne. I starten slet jeg litt med å skjønne settingen, men etterhvert ble ting klarere og mer og mer ga mening. Atwood skriver veldig godt, og settingen er veldig fascinerende. Likte den så godt at jeg ønsket meg den av mams og paps da de var ute på reise, så nå står den i bokhylla. Les!

Speed til Frokost av Frode Sander Øien, 5/6.
En av mine favorittbøker som ungdom var Fantastiske Pepsi Love av Øien, og da måtte jeg selvfølgelig prøve meg på Speed til frokost. Frode Sander Øien skriver fortsatt like rart og fascinerende. Hovedpersonen var kanskje ikke 100% troverdig (kan en barneskoleelev ha så avanserte tanker??), men det fine språket og de fascinerende skjebnene gjorde opp for det.

Constance Ring av Amalie Skram, 5/6.
Denne trodde jeg ikke at jeg skulle like, så feil kan man ta! Jeg var redd for at språket skulle være kjedelig og treigt, men historien var fengende og mer engasjerende enn det jeg først trodde. Og språket viste seg å ikke være en hindring i det hele tatt. Heller tvert imot. Eneste som drar ned litt er at jeg etterhvert fant Constance litt irriterende.

Silver Blaze and other stories av Arthur Conan Doyle, gjenfortalt av Anne Collins, 4/6.
Sherlock Holmes <3 Trenger jeg å si mer? Tre veldig korte historier om min favorittdetektiv. Lesles.

Alice’s Adventures in Wonderland av Lewis Carroll 5/6.
Endelig har jeg fått somlet meg til å lese Alice's Adventures in Wonderland, og den var like morsom og fascinerende som jeg trodde. En klassiker alle burde lese.

Alt i alt: en ganske god litteraturmåned. Mange fine og gode bøker. Håper oktober blir like fin! Hva har dere lest i september?

Lørdag

Noe av det fineste jeg vet er tidlige, lange morgener. Morgener hvor man har tid til å sette seg ned og spise en god frokost mens man lytter på radioen. Etter å nesten ikke ha hørt på radio, har jeg nå begynt å høre på radio nesten hver dag. Det går mye i P2. Kanskje begynner jeg å bli voksen, men jeg synes det diskuteres så utrolig mye interessant der, og jeg merker at jeg ikke er i humør til eller har lyst til å høre på P3, som jeg brukte å høre mye på før (men det var også kanalen jeg valgte fordi de gjerne spilte musikk jeg ville høre der, nå bruker jeg heller Spotify til sånt).

I går, jeg tror hvertfall det var i går, så snakket de om jordmødre i Afghanistan i Ekko på P2. Jeg synes programlederen høres ut som Robert Stoltenberg, og jeg trodde først det var han, men så innså jeg at han er jo kanskje først og fremst komiker, og ikke programleder for et program som tar for seg 80 år-gamle modeller eller jordmødre på andre siden av kloden. Men tilbake til det med jordmødrene. Det var både inspirerende og skremmende å høre på. Hvor farlig det faktisk er for kvinner i slike land å prøve å gjøre en forskjell, å hjelpe andre kvinner og barn (og menn), og hvor vanskelig det er å drive hjelpearbeid for en vestlig person, det å blende inn i lokalsamfunnet. Selv om man går med hijab eller burka for å blende inn, kjører alltid to biler i tilfelle den ene bryter sammen, så er faren der. Faren for å bli avslørt. Historien om den unge jenta, som nå studerer psykologi i India, som som 12-13-åring kledde seg ut som en gutt for å følge en fødende kvinne til sykehuset. Snakk om mot! Og for en totalt annerledes verden vi i Norge lever i. Tenk deg å kle deg i din brors klær, snike deg ut av huset for å følge en fødende kvinne til sykehuset. Det er ikke få av fiendens styrker der ute. De kan stoppe deg rundt neste sving og avsløre ditt lureri. Og da er det ingen kjære mor. Hvor utrolig godt vi har det her i Norden. Hvor utrolig mye mot mange kvinner i verden har.

Jeg har også vært på biblioteket - igjen. Etter å ha lest Oryx and Crake av Margaret Atwood, fikk jeg lyst på mer, så en av de tre bøkene jeg hentet idag var A Handmaid's Tale. Gleder meg til å begynne på den! I tillegg fikk jeg med meg Edgar Allan Poe's The Raven and Other Short Stories og C.S. Lewis' Om fortatelse og andre essay. Jeg har ikke lest noe særlig med essays før, så det blir spennende, og Edgar Allan Poe er en person jeg forbinder med elendighet og depresjon, så det blir også interessant å lese. Man må utfordre seg litt på litteraturfronten også. Kan ikke bare lese kiosklitteratur og fjasebøker. Akkurat nå holder jeg på med Speed til frokost av Frode Sander Øien og hittil liker jeg den veldig godt. Hurra for en god bokhøst!
Ha en fin helg!

1999

Andre runde med forkjølelse på under en måned. Hodet er såpass tungt at jeg ikke klarer å være lenge på skolen, men heldigvis såpass lett at jeg får lest litt og sett litt på netflix. Akkurat nå holder jeg på å lese Oryx and Crake av Margaret Atwood. Uten å helt vite hva jeg gikk til, reserverte jeg en tilfeldig bok av Atwood på biblioteket og så langt har den vært ganske så bra. Jeg traff blinken, med andre ord.

Jeg sjekket nettopp opplysningene mine på bibliotekets mine sider, og der fant jeg datoen, den eksakte datoen, jeg fikk mitt første lånekort. 9. januar 1999. Da var jeg sju år. Det er nesten utrolig at jeg ikke var yngre, men man må vel kanskje være stor nok til å gå dit alene for at det strengt tatt skal være nødvendig med eget lånekort. Ellers kan jo mor eller far låne for deg. Og med tanke på at jeg kun hadde behersket det å lese i et par år før det, så var det vel nå det passet seg å få lånekort. Ikke alle er som Matilda. Dessverre har jeg ikke det originale lånekortet mitt lengre. Kanskje ligger det et eller annet sted hjemme hos mamma og pappa, men for noen år siden måtte kortene fornyes og jeg fikk et modern-looking lånekort. Ingen kråketegn som skulle forestille navnet mitt, skrevet med en sjuårings hånd, på baksiden av kortet.

Når jeg tenker over det, så er vel kanskje sju år en passende alder å få lånekort. Det har hvertfall gitt meg mange gleder oppgjennom årene.

Berlin

Vi har vært i Berlin!



Jeg fant igjen min elskede Amerikaner som jeg var på konstant jakt etter på  ferie i Tyskland, Frankrike og Italia i barndommen.
Riktig nok litt for søt for min gane i disse dager.



Vi var en tur innom Zoologischer Garten Berlin.  Jeg foretrekker nok dyr i det fri, men akvariet var veldig fint.



Jul i august!
Käthe Wohlfahrt er noe for seg selv.



Vi var ganske typiske turister. Det er min andre gang i Berlin, men første gang husker jeg ikke så mye av.  Neste gang tror jeg at vi kommer til å besøke litt færre turistattraksjoner.



Mat må man ha! Og helst i skyggen.



Keine problem.



Yes, please.

Berlin er definitivt en by jeg vil besøke igjen!

Måneden i bøker | Juni og juli

Jeg håper dere har hatt og fortsatt har en strålende sommer. Med vær som dette, hva kan man egentlig klage på? Ingenting! Jeg for min del har jobbet, jobbet og jobbet. Sommeren har sust avgårde og om noen uker så er det studiestart igjen. Hjelp! Jeg gleder meg, men samtidig merker jeg at jeg trenger litt ekstra tid. Litt tid til å kun ha fri. En arbeidsuke igjen, så er det fri! I en hel uke. Haha. Oh well. Jeg har hatt en kjempefin sommer så langt, så det gjør egentlig ikke så veldig mye. I tillegg til å jobbe har jeg fått tilbake leselysten min. Hvertfall delvis. Så hurra for det også!

Juni
Hvorfor hopper jeg av Naoki Higashida. Jeg leste bare en bok i juni, og den kan du lese mer om her.

Juli
Bridget Jones av Helen Fielding. Bridget's back! Oi, oi, oi, dette var rart å lese! Nesten litt bittersøtt. Jeg skal ikke røpe for mye i tilfelle det er noen som ikke har lest boka, men oioioi. Samtidig som jeg likte boka, likte jeg den ikke - hvis det gir mening.

Eleanor & Park av Rainbow Rowell. Dette er trolig noe av det beste jeg har lest på lenge. Vet ikke helt hvorfor jeg likte den så godt. Kanskje fordi jeg begynte å tenke tilbake på da jeg selv var 16 år og hvor lett/vanskelig verden var da. Nostalgi <3 Uansett, kjempefin bok.

South of the Border, West of the Sun av Haruki Murakami. Trenger jeg å si mer? Murakami er og forblir kongen. Jeg tror at bortsett fra J.K. Rowlings Harry Potter-bøker, så er Murakami trolig den forfatteren jeg eier flest bøker av. Det sier vel sitt. Denne var litt mer seksuell enn det jeg normalt er vant til fra hans kant, men fortsatt merkelig og godt skrevet.

The Silver Linings Playbook av Matthew Quick. Dette er en trist og vanskelig historie fortalt på en veldig optimistisk og enkel måte. Boka er selvfølgelig bedre enn filmen (som hadde et litt [veldig] annet fokus). Kjapp og lettlest bok, men samtidig underholdende.

I tillegg til å ha lest bøker, har jeg også funnet tid til å høre på en del lydbøker:
Barneselskapet av Agatha Christe.
Fem små griser av Agatha Christie.
Matilda av Roald Dahl.
Georges Marvellous Medicine av Roald Dahl.
The Witches av Roald Dahl.
Fantastic Mr. Fox av Roald Dahl.

Så hvis man ikke regner med lydbøkene, så har jeg lest 24 bøker hittil i år. Målet var 25, så da er jeg godt på vei.

Hva har du lest i juni/juli?

Hundekjeks

Ingenting er bedre enn blomster man selv har plukket.

Selv om de drysser noe forferdelig.

Hvorfor hopper jeg / Naoki Higashida. Pantagruel Forlag AS, 2014. - 227s.

Noe av det første jeg gjorde etter å ha gjort unna siste eksamen var å dra på biblioteket og hente en bok som lå og ventet på meg. Jeg har ventet på denne i noen måneder nå, og hadde glemt den egentlig, før jeg fikk mail om at den nå var ledig. Å sitte ute i sola og lese er noe av det beste jeg vet, og jeg håper jeg får mange dager med bok og sol i sommer!

Hvordan er det egentlig å leve med autisme? Hva er det som foregår oppe i hodene til autister og hvorfor er det så vanskelig for dem å kommunisere med oss andre? Forklare hvorfor de reagerer som de gjør, hvordan verden oppfattes?

Naoki Higashida er født i 1992 i Japan, men boken Hvorfor hopper jeg ble skrevet da han var 14 år gammel og oversatt av David Mitchell fra japansk til engelsk i 2013/2014. Mange autister har problemer med å snakke og kommunisere slik som vi andre gjør, så for Higashida ble løsingen å skrive. Ikke med vanlig penn og papir, men ved hjelp av en alfabettavle. På denne måten, med litt hjelp fra en assistent, klarte han å skrive en bok om hvordan det er å være autist.

Jeg tror vi har lett for å dømme mennesker som av en eller annen grunn havner i kategorien 'psykisk utviklingshemmet' eller 'spesielle behov'. Jeg merket selv hvor fordomsfull jeg egentlig var, og tok meg selv i å tenke at "Virkelig? Går det an?". Det er for eksempel lett å bare avskrive raserianfall som nettopp kun et raserianfall, men i følge Naoki er det som oftest et panikkanfall fordi et eller annet plager vedkommende, eller at noe - som de selv ikke klarer å forklare - ikke er som det skulle ha vært. Vi andre klarer å riste det av oss, mens for autister er det ikke like lett - eller logisk. Når det kommer til fordommer og lignende, så tror jeg dessuten at mange tror at alle autister er savanter. Savanter har ofte ekstraordinære mentale ferdigheter, mens autister flest ikke har en slik superevne. Det finnes mange former for autisme, og selv om mange er veldig forskjellige, så tror jeg denne boken kan være til hjelp for de fleste. Bare det i å hele tatt forstå en liten brøkdel av hvordan en autist tenker, kan hjelpe i hverdagen.

Det som fascinerte meg mest var da Naoki skrev om hvordan hukommelsen hans fungerte. For meg, og sikkert dere andre også, så er minnene våre lagret som en slags filmrull i kronologisk rekkefølge. Det er jo ikke alltid vi husker helt korrekt, vi heller, selvsagt, men vi har hvertfall en viss oversikt over hva som skjedde når og med hvem. For Naoki, og sikkert mange andre autister, flyter minnene over i hverandre og er ikke lagret kronologisk. Et vondt minne kan plutselig dukke opp, og oppleves like tungt og vanskelig som da det faktisk skjedde. Alle følelser flommer opp igjen og det er som om man opplever situasjonen på nytt. Vi kan skille et minne fra et minne, mens for en autist virket det som om at dette var vanskeligere. Correct me if I'm wrong. Det er visst også på grunn av den uregjerlige hukommelsen at mange autister gjentar det andre mennesker sier. Det er en slags metode for å prøve å huske hva som ble sagt og så få gjort det om det var en 'kommando'. Det andre som fascinerte meg var da Naoki snakket om språk. Jeg kan jo bare lete frem ordene i orddatabasen min og så formidle dem videre til deg. Autister finner ikke alltid ordene like lett, og det kan ta lang tid før de finner det riktige ordet og hvis de ikke får snakket akkurat da, så kan ordene gå tapt igjen og de får ikke gitt noe svar.

Hvorfor hopper jeg er ganske lettlest. Litt over 200 sider fylt med kortetekster og i den utgaven jeg leste, ganske stor skrift. Jeg leste den ut på noen timer, men likevel var det en utrolig fin og lærerik bok som jeg anbefaler alle å lese. Det er imponerende hvor reflektert Naoki Higashida er, og hvor mye selvinnsikt han har - som sagt, det er lett å avskrive autister som dumme bare fordi de ikke klarer å uttrykke eller oppføre seg som alle andre. Dette er motbeviset. De er mennesker de også. Mennesker som oppfatter verden på en litt annen måte, men som likevel har så mye å gi og fortelle.

Met Gala 2014

Årets tema var Charles James: Beyond Fashion. Charles James var en britiskfødt designer, blant annet kjent for sine vakre ballkjoler. Vakker estetikk er visstnok noe som beskriver hans design.



Blake Lively, nydelig som alltid.



Dita von Teese er elegansen selv. Jeg er ikke spesielt glad i
havfruekjoler, men synes denne passer henne godt.
Jeg er dog litt usikker på fargekombinasjonen.



Florence Welch i Valentino Couture.



Hva som foregår her, vet jeg ikke helt, men tror jeg liker det.
Litt frostdronning preg over kjolen.
Alle bilder er hentet herfra.

Suffragette

Påskeglimt

Slike løyper har ikke Bjørgen & Co!



Litt blurry, men nam!