The Elegance of the Hedgehog / Muriel Barbery. Gallic Books, 2008. - 320s.

Jeg har lest The Elegance of the Hedgehog to ganger. Jeg tror ikke jeg forsto boka helt den første gangen. Jeg husker den jo som en fantastisk leseopplevelse, men likevel .. det var et eller annet jeg ikke fikk med meg den gang. Kanskje er det bare at jeg nå har blitt eldre, kanskje var jeg ikke så observant da. Ikke at jeg er særlig observant nå heller, i grunn, men noe er forandret.

Dette er en bok som må leses. Den kan ikke beskrives på samme måte som andre bøker. Det finnes noen bøker i verden som rett og slett er ubeskrivelige. Eller .. man kan prøve å beskrive handlingsforløpet og stemningen i boka, men det blir overfladisk og kleint. Dette er en slik bok. Men likevel skal jeg gi det et forsøk,  slik at dere som ikke har lest boka får et lite innblikk i hva den handler om.

Renée er portnersken i en av Paris finere boliger. Av beboerne i bygningen blir hun betraktet som en gammel, kjedelig og mindre intelligent kone. Hun gjør en bra jobb, men hun er og forblir portnersken. Det ingen vet er at Renée er svært interessert i litteratur, kunst og musikk, men så gjør hun heller ingenting for å avsløre interessene sine. Men en dag blir Renées hverdag forandret - bare på grunn av at en 12 år gammel jente og en japansk herremann ser henne for den hun er; et menneske med et godt hode som fortjener å bli sett. Men skjebnen er lunefull ...

Godt språk, troverdige karakterer og humor gjør The Elegance of the Hedgehog til en fornøyelig leseopplevelse.

Divergent / Veronica Roth. Kathrine Tegen Books / HarperCollins Publisher, 2011. - 487s.

Klikk på bildet for kilde.

Jeg trengte noe lett å lese, og da er det lett å ty til ungdomslitteratur. Det slo ikke feil.

Divergent handler om 16 år gamle Beatrice som står overfor et utrolig vanskelig valg. Et valg som uten tvil kan komme til å endre livet hennes drastisk. Mye av historien handler om nettopp dette valget og tankene hennes rundt situasjonen, men Beatrice får også vite noe helt spesielt om seg selv. Hun er divergent. Hvor farlig dette faktisk er, blir bare tydeligere og tydeligere jo lengre ut i boka vi kommer. Men det er ikke bare Beatrice, eller Tris som hun nå kaller seg, som er i fare.

Samfunnet Tris lever i, er noe annet enn det samfunnet vi er vant til idag. I likhet med The Hunger Games (som Divergent forøvrig har mye til felles med) foregår handlingen i det som engang var USA. Byen Tris bor i er delt inn i såkalte factions (fraksjoner). Hver fraksjon har sine spesielle kjennetegn og oppgaver, og når ungdommene fyller 16 må de bestemme hvilken fraksjon de vil høre til. Det innebærer enten å fortsette livet i den fraksjonen de har vokst opp i, eller forlate familie og venner og flytte til en helt ny bydel. Jeg skal ikke si noe om hva Tris velger å gjøre, men noe er uansett på gang i byen hennes. Det bygges opp til krig, og selvfølgelig havner Tris midt opp i alt dette.

På mange måter minner Divergent meg om The Hunger Games; ung, kvinnelig hovedperson som lever i et oppdelt samfunn. Men språket flyter ikke like bra i Divergent. Jeg får inntrykk av at boka er skrevet raskt og enkelt. Den virker ikke veldig gjennomtenkt, på en måte. Jeg vet at jeg kanskje ikke er i målgruppen for boka, men The Hunger Games hadde samme målgruppe og den følte jeg at traff meg bedre. Divergent blir rett og slett for enkel. Du sitter og venter på konflikten, eller hindringene, men de kommer aldri. Hvertfall ikke på den måten man forventet. Enkle løsninger, enkel utvikling. Alt går som smurt. Og selv om flere karakterer forsvinner, til og med sentrale karakterer, så sitter man ikke igjen med noe savn eller blir nevneverdig påvirket av dødsfallet. Det får ikke nok fokus og språket er ikke godt nok til å få en skikkelig god litterær opplevelse. Ikke at jeg forventet så veldig mye heller. Men det er en grei bok til å få frem leselysten igjen.

Ps. Jeg orket ikke å lese oppfølgeren til denne, så serien traff kanskje ikke helt til tross for hva denne omtalen antyder.

Sommer 2012

Et lite tilbakeblikk på fjorårets sommer.

Lord of the Flies / William Golding. Faber and Faber, 1954. - 288s.

En grusom historie om hvordan barn forvandles til savages etter å ha strandet på en øde øy. Det er utrolig interessant hvordan flokkmentaliteten endrer seg etterhvert. Det som starter som en plan for å overleve, utvikler seg etterhvert til dyrisk oppførsel. Vi ser jo på barn som noe uskyldig, så når et barn gjør noe utilgivelig er det som noe fundamentalt går i stykker. Noe som aldri kan fikses igjen.

I boka utvikler det seg et scenario ingen egentlig kunne tro var mulig. Hvordan kan en gjeng med unge gutter plutselig endre oppførsel så dramatisk? Finnes det noe dyrisk i alle mennesker? Tja, kanskje. Ikke vet jeg, men Lord of the Flies er definitivt en bok verdt å lese. Den er en utrolig god bok og fortjener alt av skryt den har fått opp gjennom tidene.

Min beibi dro avsted

Min beibi dro avsted sammen med de ekle guttene hun spiller med ....

Antageligvis en av deLillos mest kjente låter. Fengende på en lørdag (og hvilken som helst annen dag). Ha en fin dag!

Leseliste: juni

Jeg hadde en enorm leselyst i vinter/høst. Jeg leste noe helt ekstremt. Men nå i vår har det stått stille. Jeg har lest noe, men ikke i nærheten av nok hvis jeg skal nå målet mitt om å lese 70 bøker i løpet av dette året. Derfor har jeg opparbeidet en leseliste for juni, slik at jeg kan komme ajour. Høres ut som jeg snakker fag, men tja, skulle ønske jeg var like metodisk når det kom til studier også.

1. Lord of the Flies av William Golding
2. Chemistry for Dummies av John T. Moore
3. Collapse av Jared Diamond
4. Ham on Rye av Charles Bukowski

Dette er alle bøkene jeg har turt å skrive opp. De fleste har stått i bokhylla i flere måneder og ventet på å bli lest. Jaja. Det er fortsatt noen dager igjen til juni, så spørs om det havner noen flere på lista. Skal nevnes at jeg holder på med Lord of the Flies, men det går tregt til tross for at det er en veldig god bok. Leselyst kom tilbake!

Ps. Har jo selvsagt flere bøker jeg har lyst til å lese, men fant ut at det var best å holde lista kort.

The Wind-Up Bird Chronicle / Haruki Murakami. Vintage, 1997. - 605s.

Hver gang jeg leser noe av Haruki Murakami blir jeg helt bergtatt. Selv om det ikke skjer så alt for mye i The Wind-Up Bird Chronicle, så er språket alene nok til at boka blir fantastisk. Men jeg antar at Murakamis bøker ikke er for alle og enhver. Universet (universene) han skaper er noe annerledes enn det vi kjenner til, eller så er det bare vi lesere som er for blinde til å se noe mer enn det vi finner logisk i hverdagen. Ikke vet jeg, men til tider er Murakamis fortellinger uforståelige og ugripelige, til tross for fantastisk språk.

I romanen møter vi Toru Okada, en helt vanlig japansk mann, som bor med kone og katt i storbyen. Okada har nettopp sluttet i jobben sin, og tilbringer dagene på turer til butikken, gåturer og i svømmehallen. En tilsynelatende normal hverdag forandres helt når katten forsvinner sporløst. Da vikles Okada inn i et nett med merkelige hendelser, en brønn og en del spesielle individer som på hver sin måte krydrer hele historien.

Hvis du ikke allerede har lest The Wind-Up Bird Chronicle, bør du sette deg som mål å få lest den før du dør (dramatisk). Hvertfall hvis du har lest noe tidligere av Murakami og har sansen for hans skrivemåte. Det er en utrolig god roman.

Matilda

10 saker og ting jeg gleder meg til

1. begynne på nytt studie
2. bli ferdig med eksamen
3. starte på en ny hobby 
4. kjøpe ny telefon (materialistisk)
5. jobbe hele sommerferien
6. sol og sommer
7. konfirmasjonen til søskenbarnet mitt
8. bruke sommeren på å lese bøker
9. lange sommerkvelder med samboeren
10. å gå tur i skog og mark

Lista er kanskje ikke overdrevent lang, men det er fortsatt nok til at fremtiden ser lys ut. Jeg har litt blandede følelser angående det å jobbe hele ferien, men det gir penger og penger kan man ikke få nok av som student. Jeg tror nok det blir slitsomt, men jeg trives så godt på jobb, så det skal nok gå greit også.

Hva gleder du deg til?

Of Mice and Men / John Steinbeck. Penguin Books, 2000. - 106s.

En perfekt bok for å få tilbake litt leselyst igjen. Passe lengde, god historie. Jeg har tenkt lenge på å lese Of Mice and Men. Ikke vet jeg hvorfor, men det virker bare som en bok man burde få med seg. Og jeg angrer ikke.

Jeg har utsatt dette innlegget lenge fordi jeg ikke har klart å finne de rette ordene. Tror ikke jeg noen gang kommer til å finne ordene som beskriver denne boka best. Men kort sagt er det en historie om to venner med en felles drøm, hvor vanskelig det kan være å leve i en verden man ikke fult ut forstår og om noen dårlige og vanskelige valg.

Med andre ord; les den.